Billige sketsjer dras opp av godt skuespill

By |2020-03-07T12:21:44+01:0016:04, mars 6th, 2020|Anmeldelser, Magasin|
Sigurd Samdal (i dress) holdt åpnings-sketsjen og gjorde god karakter under revyen. Foto: Fredrig Geving Bedsvaag / Uken

En svak rød tråd og billige – men morsomme – sketsjer med inspirasjon fra Facebook-memes hentes inn igjen av tydelig skuespill, profesjonell produksjon og et samspilt orkester.

Instruktør Espen Alknes (kjent fra NRK-serien Himmelblå) beskriver selv revyen slik: “Årets forestilling har vi kalt Zoo. Den skal være vill, utemmet og forhåpentligvis underholdende å se på. Litt som verden i dag.” Det var lite, eller ingenting, som var vilt og utemmet med revyen, og underholdningsverdien var tilstede, selv om den ikke var sterk. Den som går inn i revyen med en forventning om å bli sjokkert eller overrasket, vil bli litt skuffet.

K7 Bulletin vurderer revyen til terningkast 4.

Den røde tråden oppleves noe svak og billig. K7 Bulletin oppfatter rammen på revyen som et forsøk på å presentere samtidens menneske. Revyen innledes av skuespiller Sigurd Samdal som med en god dose selvironi, går ut i en Løvenes Konge-scene i bokseren. Samdal blir tilbudt naturgoder av dyrene på scenen, men takker nei og peker heller på de og sier han vil spise de. Fra det og utover i revyen forsvinner den røde tråden og man står igjen med en mengde sketsjer basert på mer eller mindre dagsaktuelle temaer.

Les også: Ingen kvinnelige artister til UKEN: – Jeg trodde vi var litt ferdig med det, for å være ærlig!

En ellers morsom MGP Jr. sketsj, som beskriver hvordan de unge i dag er opptatt av politikk istedenfor sjokolade og glede, avsluttes overraskende negativt. Man kan tulle med alt, bare det er morsomt. Uten særlig kontekst synger skuespiller Peter Syse om en gutt som skjøt seg på grunn voldtekt i barndommen. Vitsen oppleves ikke særlig morsom og lite reflektert.

At skuespillerne drar lasset på showet viser seg tydelig på siste sketsj før pause. De synger om at “Det er blitt verre” og klarer på en god måte å gjøre narr av de som svartmaler situasjonen i verden i dag. Det synes å virke som at skuespillernes fremstillingsevne holdes noe tilbake i showet av sketsjene.

De mer eller mindre dagsaktuelle temaene, som Greta Thunberg og klimakrisen, mental helse, seksualitet, norsk politikk, brukes på en måte som er morsom og underholdende, men som gir liten grad av nyskapning og oppleves litt overfladiske.

Det er dog noen sketsjer som klarer å si mye om samfunnet, uten å dra fokuset vekk fra humoren – den korte men overraskende “Mental Helse Angels”, den rare, samfunnskritiske “Trunkerte y-akser” og den lite morsomme, men fantastisk spilte “Borgerlig samling” som forteller regjeringens kommunikasjonsarbeid – å holde munn.

Et av høydepunktene kommer helt mot slutten av andre akt, i en lengre sketsj om Lan og Trym, og Romeo – nei, Ronny – og Julie. Det er en akkurat passe bisarr versjon av Shakespeares klassiske fortelling, hvor rivaliserende 1400-talls familier er erstattet med erkerivalene Miljøpartiet De Grønne og Folkeaksjonen mot Bompenger. Ronny og Julie, ledere i Bompengepartiet junior og Grønn Ungdom, forelsker seg til sine partilederes frustrasjon, før koronaviruset gir det hele en tragisk slutt. 

Fredag varslet NHH at de går tilbake på reglene om tidsubegrensede kursgodkjennelser. K7 Bulletin skrev denne saken før de fjernet regelen: NHH-kommunikasjonen svikter igjen – skaper eksamensproblemer på bachelor

Til tider var det svært vanskelig å høre hva skuespillerne sa, fordi mikrofonene var for lavt på, eller musikken for høy. Spotlightene på scenen rettet seg til stadighet rett mot publikum, som gjorde det vanskelig å se noe som helst. Musikkvalget og belysningen for øvrig skapte en god atmosfære, som passet til showet.

Alle som har tilgang på internett har nok en eller annen gang kommet over vitsen “Hjelp vi trenger en doktor”, “Jeg er doktor”, “kan du hjelpe henne, hun får ikke puste”, “jeg er doktor i økonomi”. Da vitsen med akkurat det samme poenget kom som en egen sketsj, føyer den seg i rekken av lavthengende frukter. Det skal sies at også lavthengende frukter kan være gode å spise. 

Stijn van Oorschot pariodierte rektor Øystein Thøgersen. Foto: Fredrik Geving Bedsvaag / Uken

Med rektor Øystein Thøgersen tilstede under revyen torsdag, toppet latternivået seg da Stijn van Oorschot pariodierte vedkommende. Med sine karakteristiske nakkebevegelser og stamming avkreftet Thøgersen rykter om finansmiljøet, som NRK-serien Exit satte i gang på høsten. “Det er ihvertfall ingen vakre luksusprostituerte i finansmiljøet i Norge. Som jeg kjenner til da”, sa Oorschot og så spørrende ut i salen.

– Det var hysterisk gøy. Det er alltid en ære å bli parodiert, selv om jeg håper at han [Oorschot, journ.anm] dro på litt ekstra da, sa rektor Thøgersen til K7 Bulletin i pausen.

Live-musikken fra Uke-orkesteret var blant kveldens høydepunkter. Til tross for noen sure toner her og der, spiller orkesteret presist og bidrar til å dra opp stemningen betydelig. Samtidig fikk revyen et friskt pust fra de talentfulle koristene Hedda Borgen, Runar Finnøy og Jens Lorens.

Selv om sketsjene var billige og lite overraskende, gjør skuespillerne og orkesteret en så god jobb at K7 Bulletin kan anbefale å ta turen innom revyen som markerer 40 år siden første Uken ble arrangert.

20