Screen Shot 2017-09-12 at 17.48.10

Britene fnyser av skilsmisseregning

Forhandlingene om prislappen for britenes EU-exit har raskt utviklet seg til en diplomatisk skyttergravskrig.

Roten til forhandlingenes stillstand er i all hovedsak den store uenigheten mellom mandarinene i Whitehall og Brussel om tidsplanen for forhandlingene og «skilsmisseregningen». Brussel har lenge vurdert å la britene betale 100 milliarder euro for Brexit – et langt stykke unna de 40 milliardene britene har sagt seg villig til å betale, ifølge The Sunday Telegraph.

Rettigheter, Irland og Brexit

Britene og EU er fremdeles inne i den første runden av forhandlingene om vilkårene for avsluttet EU-medlemskap. Det er i hovedsak tre stridsområder som EUs sjefsforhandler Michel Barnier ønsker enighet om: grensen mellom Nord-Irland og Irland, EU-borgeres rettigheter etter Brexit og den fryktede skilsmisseregningen.

Det er især det siste punktet hvor London er fundamentalt uenig med Barnier og hans lag.

Prislapp: 100 milliarder euro

Financial Times har regnet ut at regningen vil ligge på nærmere 100 milliarder euro – et beløpet som raskt ble avfeid fra britisk hold.

Senest på søndag uttalte Brexit-minister, David Davis, til BBC at det var «nonsense» at de var villige til å betale opp mot 50 milliarder pund for å få startet forhandlinger om det videre forholdet mellom EU og Storbritannia.

Krever «tilstrekkelige fremskritt»

For Storbritannias del er utfordringen at det er de 27 EU-landene som bestemmer når det er gjort «tilstrekkelige fremskritt» slik at en fremtidig handelsavtale kan forhandles, skriver Financial Times. Videre skriver avisen at de steile frontene tydelig viser at Brexit-forhandlingene ikke er så enkle som blant andre handelsminister Liam Fox påsto da han sa at en handelsavtale mellom Storbritannia og EU ville være «en av de enkleste i historien» å forhandle frem.

Vurderer EØS-løsning

Uten en handelsavtale vil britiske varer etter 29. mars 2019 bli toll og avgiftsbelagt på samme måte som varer fra land uten handelsavtale med EU. Her kommer Norge inn i bildet, da britene har gjort det klart at de ser behovet for en tydelig overgangsordning i perioden mellom 29. mars 2019 og den endelige handelsavtalen. Politico Europe skriver at «britene vurderer å bli med i EFTA og EØS, og dermed sikre seg tilgang til det indre markedet i EU».

Dette kan gjøre at de vil ha bedre tid til å forhandle frem en avtale om det fremtidige forholdet til EU. Samtidig vil landet slippe å frykte de umiddelbare økonomiske konsekvensene av å ikke ha tilgang til det indre markedet, melder avisen.

Endret maktbalanse

Foreløpig er dette bare ideer på tegnebrettet, men det er klart at en mulig EØS-entré potensielt kan få store konsekvenser for Norge.

Norge er en stor aktør i EØS sammenlignet med Island og Liechtenstein, og det vil endre maktbalansen hvis landene skal få selskap av en nasjon på 60 millioner mennesker.

Den norske regjeringen viser ifølge Aftenposten motvilje mot muligheten for britisk EØS-medlemskap.

Avisen melder at både tidligere EU og EØS-minister Elisabeth Vik Aspaker og nåværende minister Frank Bakke-Jensen fryktet at britene vil dominere EFTA og EØS-samarbeidet.

Kjemper mot klokken

En ting er i alle fall klart, og det er at de pågående forhandlingene har vist seg å være alt annet enn like enkle som Liam Fox postulerte. Som Brexit-generalen Davis uttalte til Politico: – Dette er sannsynligvis de mest kompliserte forhandlingene i menneskehistorien, og vår største fiende er knapphet på tid.

Fakta om forhandlingene:

  • Britene utløste “artikkel 50” den 29. mars 2017. Dette innebærer at de må trekke seg ut av EU og forhandle frem en ny handelsavtale innen 29. mars 2019.
  • Britene er fremdeles i den første forhandlingsrunden, som omhandler skilsmissen fra EU, med frist til oktober.
.