Regnefagene favoriseres av stadig færre, samtidig som flere nye studenter setter karakterer og karriere foran egne interesser når de velger valgfag. Mange NHH-studenter har også et komplisert elsk-hat-forhold til strategi og ledelse-emnene. Her er statistikken over hvilke fag som er best likt på bachelornivå. 

K7 Bulletin gjennomførte i oktober en spørreundersøkelse med hensikt om å finne ut av hvilke bachelorfag som er mest populære på høyskolen. Totalt deltok 347 studenter i undersøkelsen, hvorav 108 var førstekullister, 60 var andrekullister, 65 var tredjekullister og 114 var studenter på masternivå. Spørsmålene var lagt opp slik at det ble valgt et obligatorisk favorittfag for hvert bachelorsemester. Til slutt svarte deltakerne på hvilke valgfag de tar, og om det er egne interesser eller karakterer og karriererutsikter som avgjør hvilke valgfag de velger. Tallene ble som følger.

Etikk på topp blant yngre kull

Etikkfaget IKE1 (Introduksjonskurs til etikk) er en klar favoritt blant første- og andrekullister. På tvers av kull oppga 31,5 prosent at de liker eller likte faget best. Denne andelen dras i stor grad oppover av prosentandelene til første- og andrekull. Blant disse studentene valgte henholdsvis 52,8 og 40 prosent faget over BED1, MET1 og SAM1. Derimot mener kun 11,5 prosent av masterstudentene at IKE1 var deres favorittfag. Majoriteten av studentene som valgte IKE1 begrunner dette med at fagets foreleser, Alexander Cappelen, er flink til å undervise.

Blant masterstudenter skiller SAM1 (Introduksjon til samfunnsøkonomi) seg ut ved å score særdeles høyt, med en andel på 40,7 prosent av deres stemmer. Faget faller i popularitet blant bachelorkullene, hvor andelen stemmer varierer mellom 16,9 prosent på sitt laveste og 24,1 prosent på sitt høyeste. Totalt sett er det fortsatt det andre mest populære faget blant fagene som tilbys under første semester. Flere av masterstudentene oppgir at det var foreleser Victor D. Norman som gjorde samfunnsøkonomi interessant for dem. Norman pensjonerte seg ved årsskiftet 2016 til 2017 og de yngre kullene fikk derfor aldri hatt han som foreleser.

Regnefagene favoriseres i større grad av eldre studenter

Matte- og bedriftsøkonomifagene har større oppslutning blant eldre studenter. BED1 (Grunnleggende bedriftsøkonomi) og MET1 (Matematikk for økonomer) oppnår henholdsvis 13,1 og 10,3 prosent av førstekullistenes stemmer, betydelig mindre enn tredjekullistenes respektive prosentandeler på 31,3 og 29,7. Hos masterstudentene oppgir 29,2 prosent at de likte BED1 best, og 18,6 prosent svarer MET1. Forskjellene mellom andelene som satte MET2 foran SAM2 og SOL1 er også store. Faget mottar 43,4 prosent av stemmene til fjerde- og femtekullistene, og 35,4 prosent av stemmene til tredjekull. Blant studenter på sitt andre år ser faget en betydelig nedgang, og oppnår bare en prosentandel på 25. Resten av bedriftsøkonomi og matematikk fagene gjør det også generelt bedre blant deltakere på master- og tredjekull.

Bacheloransvarlig Sondre Eriksen mener at både BED- og MET-fagene er modningsfag. Foto: Daniel Hoelzl og Sahil Sadana Foto NHHS

Sondre Eriksen, bacheloransvarlig i Studentutvalget (SUN), kan bekrefte at MET1 har gjort det dårligere på midtveisevalueringen i år. Dette tror han skyldes en dårlig tilpasning av foreleser til digital undervisning. Han forteller videre at BED1 derimot har gjort det bedre på midtveisevalueringen. Eriksen tror grunnen til at oppslutningen rundt fagene er så lav blant de yngre kullene er fordi de er modningsfag.

– Disse fagene kan være svært utfordrende i begynnelsen og studentene pleier ikke å få kontroll på dem før i eksamensperioden. Eldre studenter som ser tilbake på fagene vil sannsynligvis forbinde dem med kontrollfølelsen som kom i slutten av semesteret, heller enn følelsen man har halvveis inn i perioden, forklarer han.

Obligatoriske Strategi og ledelse fag slaktes

De obligatoriske SOL-fagene (Strategi og ledelse) kommer betydelig verst ut av undersøkelsen. Satt opp mot resten av fagene som tilbys i de forskjellige SOL-fagenes respektive semestre ligger de på bunnen av lista hver gang. Av 65 deltakere på sitt tredje år mottar SOL2 (Markedsføring) kun en stemme. Totalt er det 15 av 239 deltakere (6,3 prosent) som har vært gjennom faget og foretrekker det fremfor MET3, RET1 og BED2. Dette gjør Markedsføring til det obligatoriske faget med minst stemmer av alle i undersøkelsen, etterfulgt av SOL1 og SOL3.

Eriksen tror den lave oppslutningen rundt SOL2 kan skyldes at eksamensformen i faget er uforutsigbar.

– Faget har endret seg hvert år fra 2018, da jeg selv var student. Flere eksamensformer har vært prøvd ut, men det virker som at man ikke har klart å bestemme seg for en fast vurderingsform enda, påpeker han.

Videre forteller Eriksen at flere studenter mente karakteren i SOL2 bestemmes ved terningkast i «Studentenes 20 spørsmål», en undersøkelse Studentutvalget førte i fjor. Etter å ha snakket med studenter som hadde faget i 2017 har han en oppfattelse av at vurderingsformen som tidligere ble brukt i faget var mer hensiktsmessig. Den skal ha gått ut på en gruppeoppgave med presentasjon som gikk over flere uker og lot studentene bruke mer av faget i praksis. Eriksen viser også til at fjorårets sensurskandale kan ha gitt faget et dårlig rykte.

SOL-valgfag står i sterk kontrast til obligatoriske SOL-fag

Til tross for dårlige resultater blant de obligatoriske fagene ligger SOL-emnet helt på topp blant valgfagene. På spørsmål om hvilke valgfag deltakerne tar blir ulike Strategi og ledelse-valgfag nevnt 159 ganger, og de slår dermed alle andre fagemner som nevnes. Eriksen tror forskjellene mellom oppslutningen rundt SOL-valgfagene og de obligatoriske SOL-fagene kan skyldes insentivene de kursansvarlige i ulike valgfag gis til å forbedre kursene sine.

– Foreleserne i valgfagene har ikke en fast plass i kursplanen. Fagene som anses som dårlige blir enten forbedret eller fjernet.

Regnskaps- og revisjonsfagene tar andreplassen for mest populære kategori og oppgis totalt 129 ganger, tett etterfulgt av engelskfagene som nevnes 121 ganger. Et svært populært valgfag blant deltakerne på førstekull er RET1 (Rettslære for økonomer), som tilhører regnskaps- og revisjonsfagene. Med 60 deltakere som tar faget er nesten halvparten av alle som tar regnskaps- og revisjonsfag førstekullister, og over halvparten av alle førstekullistene som deltok i undersøkelsen har RET1 som valgfag. Faget er obligatorisk for alle NHH-studenter i tredje semester, men mange utnytter muligheten til å ta det i forkant av nevnte semester for så å heller ta et valgfag i denne perioden. Videre følger valgfagene i matematikk og samfunnsøkonomi. De oppgis henholdsvis 100 og 90 ganger. FOR-fagene (Foretaksøkonomi) kommer på en sjetteplass og dukker opp 58 ganger, mye takket være FOR14 (Algorithms and Computer Programming with Python) som går igjen 47 ganger. Språkfagene fransk, tysk og spansk nevnes mellom 20 til 30 ganger. Med omtrent lik oppslutning nevnes finansfagene 20 ganger.

Flere nye velger valgfag av karakterårsaker

Majoriteten av deltakerne oppgir at de tar valgfagsbeslutninger basert på egne interesser. Likevel er andelen som velger valgfag med hensyn på karakterer større jo lavere årskullet er. Av de 114 masterstudentene som deltok i undersøkelsen svarte 17,4 prosent at det er karakterer og karriere de har i bakhodet når de tar beslutninger om valgfag. For skolens nyeste studenter er andelen på 36,4 prosent dobbelt så høy, mens andre- og tredjekull har respektive andeler på 33,3 og 29,7 prosent. Blant valgfagene som tas av deltakere som setter karakterer først er engelskfagene gjengangere. Variasjonene er likevel store, og mange av disse deltakerne tar også fag innenfor matematikk, strategi og ledelse og samfunnsøkonomi. På den andre siden av spekteret befinner foretaksøkonomifagene seg, hvor egen interesse dominerer. Blant disse fagene er FOR14 (Algorithms and Computer Programming with Python) det eneste FOR-faget som av enkelte tas på grunn av karakterer og karriere, og dette kun 7 av 47 ganger. Med unntak av RET1 oppgir også majoriteten av deltakerne med valgfag innenfor regnskaps- og revisjonsemnet at egne interesser er årsaken bak deres valg.