Til høsten lanserer viserektor for forskning, Helge Thorbjørnsen, en ny researchmaster ved NHH. Masteren skal være for spesielt flinke studenter, og retter seg inn mot forskningsarbeid.

Thor­bjørn­sen for­tel­ler at ho­ved­mo­ti­va­sjo­nen de­res for opp­ret­tel­sen er å gjø­re stu­den­te­ne mer kva­li­fi­sert til å ta en dok­tor­grad, men også for å mo­ti­ve­re og fan­ge in­ter­es­sen til flin­ke stu­den­ter.

– Bak­grun­nen for opp­ret­tel­sen er at vi både vil re­krut­te­re fle­re til dok­tor­grads­stu­di­et, men også gjø­re folk me­to­disk ster­ke­re til de kre­ven­de job­be­ne som er ute i det pri­va­te næ­rings­li­vet og of­fent­lig for­valt­ning.

Har det vært et pro­blem at folk ikke har vært godt nok for­be­redt før de star­ter på en dok­tor­grad?

– Ja man har jo sett an­tyd­nin­ger til at kan­di­da­te­ne er sva­ke­re på me­to­dis­ke fer­dig­he­ter og sta­tis­tikk sam­men­lig­net med da vi had­de en an­nen stu­die­struk­tur. Det er ikke noe kri­tikk til stud. NHH, men en bi­virk­ning av over­gan­gen til 3+2 lø­pet som gjør at vi ser en opp­si­de i å gi det­te til­bu­det til NHH-stu­den­te­ne.

Be­hol­der pro­fi­le­ne
Re­search-mas­te­ren skal være et avan­sert til­bud in­nen­for de nå­væ­ren­de masterprofilene. Fo­ku­set skal være på både mer avan­ser­te kurs og me­to­de. Det er ikke et eget løp slik som det er på noen and­re eu­ro­pe­is­ke sko­ler der du har en egen re­search-mas­ter. Den plan­lag­te lan­se­rin­gen skjer i det aka­de­mis­ke året 2014/2015, men det er frem­de­les mye som gjen­står.

– Det er en del som skal på plass med tan­ke på ut­vik­ling av nye kurs­til­bud in­nen­for alle pro­fi­le­ne. Fag­mil­jø­ene må i til­legg få un­der­vis­nings­ka­ba­len til å gå opp, og alt det stu­die­ad­mi­nist­ra­ti­ve må på plass i for­hold til pro­gre­sjon, ut­veks­ling og lo­gi­stik­ken ge­ne­relt, sier Hel­ge Thor­bjørn­sen.

Får stjer­ne­tit­tel
Foreløbig er ide­en at in­gen tren­ger å søke, men at alle stu­den­ter kan prø­ve seg på den forsk­nings­ba­ser­te mas­te­ren. Det vil imid­ler­tid være et ka­rak­ter­krav på rundt C, slik at man lu­ker ut de som så vidt står i fa­ge­ne.

– Hvis man kva­li­fi­se­rer seg in­nen­for kra­ve­ne i nok avan­ser­te kurs så får du den­ne tilleggstittelen. Du får en stjer­ne i bo­ken som vi­ser at du har tatt re­search-mas­te­ren. Det­te gir en «headstart» i noen ty­per job­ber, og du er bed­re kva­li­fi­sert til å ta en dok­tor­gra­den.

Thor­bjørn­sen for­tel­ler vi­de­re at de som er glad i mer ana­ly­tisk tun­ge fag, de som er glad i å reg­ne el­ler som har en in­ter­es­se for forsk­ning bør prø­ve seg om mo­ti­va­sjo­nen er der.

– Men vi for­ven­ter ikke at alle stu­den­te­ne på NHH skal ta den. For en li­ten grup­pe kan det være er en fin ting å prø­ve seg på, så får det være en po­si­tiv bi­ef­fekt for meg som doktorgradsdekan at jeg kan­skje får fle­re flin­ke sø­ke­re fra han­dels­høy­sko­len.

Elitemaster med tyng­de
I start­fa­sen ble masterprofilen blant an­net kalt «elitemasteren». Det­te skap­te fle­re re­ak­sjo­ner, blant an­net fra tid­li­ge­re fag­po­li­tisk an­svar­lig i kjernestyret, Pe­der En­ge­sæth. Thor­bjørn­sen til­ba­ke­vi­ser at det­te noen­sin­ne var et se­ri­øst for­slag, selv om me­nin­gen er at bare 30–45 per­so­ner skal kla­re å full­fø­re lø­pet hvert år.

– Vi la­ger ikke noe A el­ler B lag her. Det blir ikke en elitemaster, men jeg for­ven­ter at det er flin­ke stu­den­ter. Det er nok jevnt over kurs som er mer kre­ven­de, men det er på in­gen måte et for­søk på å lage en elitemaster el­ler de­gra­de­re de and­re stu­den­te­ne på NHH.

Thor­bjørn­sen me­ner li­ke­vel at det er for­de­ler ved å ta mas­ter­pro­gram­met.

– Du vil skil­le deg ty­de­lig ut i det nor­ske mar­ke­det, både med en grad fra den bes­te økonomiskolen i Nor­ge og for­di du har tatt et tyng­re løp. Men det be­tyr ikke nød­ven­dig­vis at du er bed­re, bare at du har tatt en an­nen fag­kom­bi­na­sjon som gir en tilleggstittel.