Klimaavtalen i Paris er signert, men global oppvarming er enda ikke forhindret. Et sentralt tema i debatten er subsidiering av elbiler og hvorvidt dette egentlig er effektivt eller ikke.

Torsdag 11. februar inviterte interessegruppen NHHS Energi til foredrag på Norges Handelshøyskole, med fremtiden til privat transport som tema. Flere sentrale navn fra både forskermiljøet og politikken var tilstede.

Første foredragsholder var Anne Aune, trainee i DNV GL. Hennes hovedbudskap var at om globale problemer skal løses, må bedriftene være med på laget. Hun la spesielt vekt på såkalte mulighetsledere.

– Mulighetsledere er de som ser forretningsmuligheter i det å løse globale problemer. I DNV laget vi en rapport hvor vi spurte flere ledere om de så muligheter i en rekke problemer, og det gjorde de i alle tilfellene, sa Aune.

Aune, som er utdannet sivilingeniør fra NTNU, hadde også lovord til studentene på handelshøyskolen.

– I oktober arrangerte vi en «mulighetsdag» på NHH. Det som er interessant med studentene her, er at de tenker på en veldig systematisk måte.

Skatt fungerer

Fra Transportøkonomisk Institutt kom Lasse Fridstrøm, som har en doktorgrad i økonomi. Han hadde en positiv historie å fortelle, nemlig at skatt fungerer når det kommer til å bekjempe forurensning.

– Skatt på kjøp av bil har den effekten at CO2-utslippene til passasjerbiler reduseres. Utslippene er imidlertid større i virkeligheten enn i laboratoriene. Men USA ligger fremdeles høyest, så kanskje gjør vi det ikke så aller verst i Europa likevel, sa Fridstrøm.

Han la også til at vi må slutte å tenke på «efficiency» og mer på «effectivity».

– Førstnevnte er et økonomisk begrep som handler om optimal bruk av ressurser, mens sistnevnte handler om hvorvidt vi når våre mål. Målet vårt bør være å bekjempe forurensning.

Bjart Holtsmark, seniorforsker ved Statistisk Sentralbyrå, var derimot ikke helt enig med Fridstrøms argumenter.

– Spørsmålet er ikke om elektriske biler er bra eller ikke, for det er de. Spørsmålet er om de fortjener den ekstraordinære politikken de har fått i Norge. Det gjør de nok ikke, sa Holtsmark.

Overvurderte subsidier

I Norge har elbiler flere fordeler, blant annet lavere skattetrykk, gratis parkering, tilgang til busstopper, gratis bruk av ferjer, og ingen veiavgifter. Ved å bruke et tilbud og etterspørsels-diagram, viste Holtsmark at disse subsidiene ikke er så effektive som folk tror. For selv om elbiler forurenser mindre enn vanlige biler, er ikke forurensningen null, og ifølge Holtsmark betyr dette at subsidier gir mer forurensning, ikke mindre.

– Løsningen er nok heller å skattlegge all bilbruk hardere, spesielt i byer og i rushtiden. Det bør også vurderes å bruke GPS-basert skattlegging, sa Holtsmark.

Også Ola Elvestuen, nestleder i Venstre, hadde tatt turen til NHH. Han kommenterte at reisen dit og tilbake ikke var uten effekt på miljøet.

– Jeg fløy fra Oslo til Bergen, og jeg skal fly tilbake. Det er 500 km. Det er bare i Norge vi bruker fly på en så kort distanse, og det må vi gjøre noe med, sa Elvestuen.

Han hadde flere meninger om hva som blir viktig i fremtiden.

– Vi må bygge et godt offentlig transportsystem, vi må ha flere gågater, og vi må dele mer på bilene.

Rike elbileiere

Elvestuen var også klar på at det er politikk som er løsningen for å bekjempe global oppvarming. Samtidig erkjente han at det er en vanskelig prosess.

– Det som driver forandring, er politiske avgjørelser. Løsningen er grønne skatter, noe alle er for. Helt til noen foreslår dem. Dette er en stor politisk diskusjon. I fremtiden vil det nok også komme et tidspunkt hvor eiere av elbil må betale mer, sa Elvestuen.

Stefan Funk er innholdsansvarlig i NHHS Energi. Han er meget fornøyd med foredragene. I likhet med Elvestuen, mener han elbiler bør bli beskattet og behandlet som andre biler en gang i fremtiden.

– Hvis subsidieringspolitikken skal fortsette, trengs det noen forandringer. Reguleringene bør modifiseres slik at elbiler erstatter vanlige biler og ikke bare blir et luksusgode, sier Funk.

Funk er klar på hvilke temaer som vil dominere diskusjonen om privat transport fremover.

– Det vil være mest vekt på førerløse biler, bildelingsmodeller, alternativ energi-teknologi og forbedring av offentlig transport. Det foregår mye innovasjon akkurat nå, og mange selskaper prøver å forandre landskapet i industrien. Navn som Google, Amazon, Tesla og Uber er bare toppen av isfjellet.

Han mener måten folk bruker transport på i dag ikke er effektiv.

– Med den befolkningsøkningen og de miljømessige problemene vi har på planeten akkurat nå må det en forandring til.  Dette vil gi mange utfordringer for stater og land, men også muligheter som Norge kan dra fordeler av. Norge er landet med den største andelen av elektriske biler, og bør derfor finne måter å tjene på denne «boomen» i stedet for å bare importere elektriske biler.