På valgplakatene sier FrP de er for folk flest. Med statsbudsjettet sier de muligens noe annet. Taler de med to tunger?


Med Høyre og FrP bak roret styres landet av sin blåeste regjering noensinne. I statsbudsjettet er det foreslått flere skattekutt, og SSB har kalkulert at de rikeste fem prosentene i landet får 49 prosent av kuttene. Dette skyldes kuttet i formuesskatten, samt de lave kuttene for inntekt.

Har folk flest blitt mer høyreorienterte? Eller har de blitt lurt? Hvem er «folk flest» egentlig?

Marte Monstad er formann for Bergen Fpu og sosialantropologistudent ved UiB. Dette semesteret tar hun emner i samfunnsøkonomi. Hun forklarer hva FrP mener når de sier «for folk flest».

– Det kan være en person i nederste sjikt av samfunnet som trenger å beholde litt mer av sine hardt tjente penger for å forsørge sin familie. Det kan være en hardtarbeidende student som så gjerne kunne trenge det ekstra løftet i studiestøtten for å levere gode eksamenskarakterer. Det kan være en investor som ikke klarer å skape like mange nye arbeidsplasser fordi systemet, skatter, avgifter og offentlige intervensjoner står i veien for nettopp dette, sier Monstad.

Hun mener kuttet i formuesskatten kan være et gode for svært mange.

– Det er riktig at om man har en stor formue, får man større realkutt enn om man har en liten formue. Men det viktigste aspektet ved å fjerne formuesskatten er at flere små- og mellomstore bedrifter nå slipper å legge ned. Det er også viktig at de som har evne til å investere kapital har nok kapital til å nettopp investere. Slik skaper vi nye, gode og trygge arbeidsplasser for fremtiden, sier Monstad.

Monstad presiserer også at hele 280.000 pensjonister får lettelser som følge av kuttet i formuesskatten, og at det dermed blir feil å si at det bare er de rike som tjener på det.

Skatt forsvinner ikke i et svart hull
Rasmus Haugen Sandvik er leder hos Arbeiderpartiets Studentlag i Bergen, og han er ikke enig i det Monstad sier.

– Magien til FrP er at de har markedsført seg overfor en velgergruppe, og innrettet politikken mot en annen. Retorisk er de partiet for pensjonister og vanlige folk, men i statsbudsjettet rettet de seg mot de rike, og ymse særinteresser. Folk flest er ikke rike. De har heller ikke vannscooter eller campingvogn, sier Sandvik.

Han mener debatten om skatt har beveget seg i en uheldig retning.

– Man snakker om skatt som om pengene forsvinner inn i et svart hull, men de brukes jo faktisk til noe! Om det var opp til meg, ville ikke skattene bli kuttet. Vi trenger pengene til å dekke utgiftene våre, blant annet den kommende eldrebølgen. Arbeiderpartiet vil få folk opp fra bunnen og ned fra toppen, og skatt er det rette virkemiddelet for det formålet, sier Sandvik.

Sandvik sier det er Ap som er folkets parti, til tross for at partiet har mistet noe av populariteten, og ikke lenger sitter i regjering.

– Det er veldig sjeldent at noen sitter mer enn to perioder. Har man styrt lenge, er det gjerne mindre man ønsker å forandre, og det budskapet er vanskelig å selge, sier Sandvik.

Det faglige alibiet
Det er ikke bare politiske partier som har uttalt seg om kuttet i formuesskatten. Økonomiprofessor Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole er en av dem som har forsvart formuesskattens plass i skattesystemet. Han mener regjeringen bør revurdere å ha NHO som rådgivere.

– NHOs argumentasjon holder ikke faglig mål. Det ser ikke ut til at de forstår hva man mener med samfunnsøkonomisk tap, sier Møen.

Han mener også at formuesskatten ikke truer norsk næringsliv.

– Kutt i skatt for de lavtlønnede kan nok være mer vekstfremmende. Der har man en stor svart sektor, samt press fra billig arbeidskraft i EØS-området. I tillegg har vi et generøst trygdesystem. Derfor er det viktig at det lønner seg å arbeide for dem som tjener minst. I dette statsbudsjettet var det ikke mye til denne gruppen, sier Møen.

Ut fra de forventningene som var skapt, mener han folk flest har en viss grunn til å være skuffet over sin andel av skattelettene. Men da presiserer han at vi er over på en rent politisk vurdering.

– Jeg synes det er merkelig når politikere sier de vil avvikle formuesskatten og erstatte den med en annen skatt som treffer de rike. Hva er vitsen med det? Har man formue, er man rik, sier Møen.

Rumpespark og vievann
På Norges Handelshøyskole vil nok de fleste uttalelsene om formuesskatt fremdeles komme fra professorer i fremtiden, for politiske partier er det ennå få av. Faktisk er det bare Unge Venstre NHH, som fikk innpass først i år. De ledes av Hogne Ulla, som gir klar tale på hvem vinnerne i statsbudsjettet er.

– Vinnerne i dagens forslag er familier med høy inntekt, de med to bensindrevne biler og campingvogn, skeptikere til innvandring, og de som ikke bryr seg så mye om miljøet. Når Venstre får påvirket statsbudsjettet, kommer vi til å sparke regjeringen i rumpa i en litt annen retning, mener Ulla.

Han påpeker at Unge Venstre er for kutt i formuesskatten, men at Unge Venstre NHH er imot.

– Vi ønsker å beholde den til vi finner en bedre måte å beskatte rike på. Idag er formuesskatten den beste måten å gjøre dette direkte, sier Ulla.

Når det gjelder om dagens budsjett er for folk flest, er Ulla skeptisk.

– Folk flest tror jeg bryr seg om fremtiden og lokalsamfunnet. Det er ikke nødvendigvis slik at de er for å bruke mer oljepenger bare for å få litt færre skatter og avgifter, sier Ulla.

Han tror FrP kan slite med å holde på velgerne, og at mange kan ende opp med å gå til andre partier ved neste valg.

– De har ikke sittet i regjering før, og er en fersking i «gamet». En kan vel si at de med sitt program har tatt seg litt vann over hodet. Kanskje KrF kan bidra med vievann, avslutter Ulla.

Rikinger er mennesker de også
Selv om Unge Venstre er det eneste partiet på NHH, er de ikke den eneste gruppen med politiske meninger. Eirik Aaserød er grunnlegger og rådgiver i frimarkedsgruppen NHHS Laissez Faire. Han mener skatt er et unødvendig onde, og at folk flest vil tjene på kuttene i formuesskatten.

– Det er jo de rike som lager arbeidsplassene, sier Aaserød.

Aaserød mener ikke FrP er partiet for folk flest.

– Nei, der er jeg helt enig med Ap, men av andre grunner. FrP er blant annet for en finans- og pengepolitikk som subsidierer finansnæringen på bekostning av den vanlige mannen i gatens sparepenger, samt en velferdsstat som behandler folk arbitrært, sier Aaserød.

Han mener flere bør ta rikingene i forsvar.

– De rike er mennesker de og. Alle må ha like rettigheter, selv om man har flere penger, sier Aaserød.

Svar på tiltale
K7 Bulletin tar senere kontakt med Monstad igjen for å la henne svare på kritikken.

Til Sandvik sier hun at argumentasjonen hans er oppbrukt, og mener statsbudsjettet innretter seg mot langt flere enn de med vannscooter og campingvogn, blant annet de unge.

– Dette er det beste student- og ungdomsbudsjettet noensinne! Budsjettet har lagt til rette for bedre vilkår for studentene gjennom en god økning i basestipendet og økt stipend for dem med dårlig råd. I tillegg vil frikortgrensen økes til kr 50 000, sier Monstad.

Monstad påpeker at de som har minst til gode vil få mer fordi flere avgifter reduseres eller fjernes.

– Eksempelvis vil vi se reduksjoner i trygdeavgiften, billigere barnehage, samt NRK-lisens og bensinavgifter som vil holdes på et 2014-nivå. FrP gjør hverdagen enklere for folk flest, selv de med campingvogn og vannscooter, sier Monstad.

Hun er heller ikke enig med Jarle Møen om at formuesskatten ikke truer norsk næringsliv.

– Se på alle de små- og mellomstore bedriftene som sliter med å holde hjulene i gang på grunn av formuesskatten. Samtidig vil jeg påpeke at vi har valgt å kutte skatten til alle lønnsgrupper, og satt i gang utredninger av det generøse trygdesystemet vårt. Dette fordi vi er helt enig med Møen om at det skal lønne seg å arbeide, sier Monstad.

Til Hogne Ulla sier Monstad at hun er uenig med påstanden om at de har tatt seg vann over hodet.

– Vi er kanskje en fersking i gamet, men vi er «fit for fight», for å svare på Ullas språk. Den rødgrønne regjeringen har styrt i 8 år; kanskje de skulle ha hentet litt inspirasjon fra den blåblå regjeringen? Vi vet tross alt å få ting gjort. «Vievann» vil dermed ikke være nødvendig, sier Monstad.