Herlig, herlig, men Warloe, Warloe

By |2016-02-01T15:24:33+00:0015:24, februar 1st, 2016|Magasin|

Henning Warloe er en fremtredende Bergenskarakter. Som politiker og
næringslivsmann har han satt sitt fottrykk i byen mellom de syv fjellene. Særlig
innenfor kulturpolitikken har den tidligere byråden bitt merke fra seg.

Vi møter Henning Warloe i hans bolig i fjellsiden. Idet vi banker på blir vi møtt av yrende bjeffing. En valp løper mot oss, og bak den lunter en velkledd og smilende skikkelse. Det første som møter oss i døren er et stort bilde av en Donald Duck og Mikke Mus i nazimarsj. Warloe fører oss inn i en leilighet utsmykket med enda flere bilder. Det er tydelig at den avgåtte kulturbyrådens kunstinteresse vedvarer, selv etter at byrådskontorene er forlatt.

– Det er synd dere kommer i dag. Utsikten ellers er fantastisk, sier Warloe.

Han peker ut av et vindu. Snøen faller så tett at vi ser lite, men man kan skimte konturene av Bergen by. «Byens beste utsikt,» som Warloe selv anfører. Det er liten tvil om at de visuelle gleder er noe han verdsetter høyt.

Warloe stiller i stand kaffe før vi setter oss i stuen. Hundevalpen «Banksy» legger seg lunt i fanget til «pappa». Ganske raskt kommer vi i prat om NHH som på mange måter var leireverkstedet som formet personligheten Henning Warloe.

NHH som utgangspunkt

– NHH var viktig. Jeg har hatt stor nytte av mange fagene på NHH. Men det jeg først og fremst har satt pris på var mentaliteten.

Banksy biter etter fingrene til Warloe. Han ler og fortsetter:

­– Dette med at siviløkonomer ikke bare skal være eksperter på alt, men ha tilstrekkelig kompetanse til å gjøre en korrekt og god analyse av en situasjon. Muligheten til å vurdere hvor skoen trykker, hva som brenner og hvilken kompetanse man må få tak i. Jeg tok i min tid rettslære. Jeg ble ikke en juridisk ekspert. Men jeg vet nok til å kommunisere med en jurist og forstå de forskjellige problemstillingene.

Warloe smiler mens han tar en slurk av kaffen.

– «All round»-analytikeren har vært noe jeg har hatt mye glede av. Som byråd har jeg vært oppe i masse forskjellige problemstillinger, og må selvfølgelig ha fagfolk i administrasjonen til å gjøre vurderingene. Men du vet nok til å skjønne hvilke arbeidsoppgaver du gir folk. Muligheten til å systematisk analysere har vært en styrke spesielt i politikken. Du har komplekse saker, som du raskt skal analysere før du finner du hvilken fagfolk du skal engasjere. NHH har vært et utrolig bra utgangspunkt.

Warloe-tilværelsen på «handels»

Warloe var allerede bergenser og hadde ikke det samme draget mot å absorberes inn totalt NHH. Likevel bestod studietiden av mer enn nok aktiviteter.

­­– Jeg var jo i studentradioen. Jeg var i Handelshøyskolens gruppe i Studentradioen hvor jeg satt som representant for NHH i redaksjonen. Tiden i studentradioen tok mye tid.

Warloe jobbet i denne perioden med en rekke senere større navn som Harald Strømme i TV­Norge og Claus Wiese i NRK. Han var flink på luften, mye fordi han hadde en del erfaring med radio i utgangspunktet og var nærmest som en veteran å regne. Studentradioen fortsatte å utvikle egenskapene hans.

­­– Jeg hadde et intervju i NRK Hordaland en gang hvor jeg fikk beskjed om at jeg «var mer profesjonell enn de!» bryter Warloe ut og ler.

– Ikke noe stygt å si om NRK Hordaland. De er veldig dyktige.

Banksy har hoppet ned fra Warloes fang og løper ivrig bort til meg. Der får jeg hundens fulle og kjærlige oppmerksomhet­ i omtrent tre sekunder før valpen snapper pennen ut av hånden min. En litt forskrekket Warloe løper etter valpen og får lurt pennen ut av munnen hans. Han setter seg ned med Banksy i fanget igjen og fortsetter.

– ­Jeg levde av trylling da jeg studerte. Jeg hadde dermed ikke det samme behovet av studielån.

Han smiler og tar av seg brillene og ser ut i luften.

– Jeg var jo for så vidt også fast innslag på internaften.  Jeg har alltid vært veldig utadvendt på scenen.

Denne utadvendte siden ved han er ikke spesielt vanskelig å se for seg når man møter den nærmest brennende energiske karismatikeren Warloe. Men han er imidlertid langt mer sjenert som privatperson. Noe han vedgår selv.

– Jeg kunne jo stå og vitse og gjøgle og sånn på scenen. Men når jeg kom ned i salen var det noe helt annet. Scenen var jo bare på en måte en rolle.

Men noe NHH Trylling gründet han ikke. Han stod i mellomtid som blant hovedaktørene bak etableringen av Handelsgruppen.

– Jeg fant meg ikke så veldig til rette blant så mange av de andre gruppene. Så mange av de var alt for stive og pretensiøse. Jeg likte ikke at det var så streberske. Derfor var jeg med å starte opp en interessegruppe for handel og markedsføring. Det var i grunn merkelig at på Norges Handelshøyskole var det ingen som snakket om handel.

Kombinasjonen av trylling og NHH har fungert som en rød tråd gjennom Warloe sitt liv. Det var nettopp aspekter ved trylling som vekket hans engasjement for kultur.

– Jeg har alltid vært eksepsjonelt interessert i det visuelle. Jeg har alltid vært utrolig fascinert av ting man kan se, spesielt når det er stilig og elegant. Det visuelle fungerer gjerne som et «universelt språk». Man trenger ikke så mange ord når bilder sier ting for deg.

Warloe reiser seg plutselig opp og forsvinner inn på kontoret sitt. Når vi snakker om visuelle ting mumler han, før han kommer bærende ut med et bilde. Det er et platecover fra et av albumene til Prodigy.

– Jeg syns alltid dette bildet har vært så stilig. Så jeg måtte kjøpe det da det ble tilbudt meg i Ibiza. Jeg blakket meg ut på det sammen med kjøpet av en «Boy Soldier» av Schoony. Warloe peker på en skulptur på veggen av et barn med en granat i hånden. Kombinasjonen av grotesk og vakker har falt i smak. Ikke bare hos Warloe, men også hos Brad Pitt, Angelina Jolie og Benedict Cumberbatch som har nettopp dette som blant sine favorittverk.

­– Men musikk og sånn har aldri vært noen lidenskap for min del. Jeg er glad i alt visuelt. Kunst, design og arkitektur. Men musikk er noe annet. Jeg liker rom til å konsentrere meg, og blir sliten når det hele tiden står på musikk i bakgrunnen. Man kan selvfølgelig filteret vekk lyd, men jeg konsentrerer meg aller best uten. Valpen har igjen hoppet ned fra fanget til Warloe og fått tak i en av pennene mine. Den tapte pennen bøtes ved en ny kopp kaffe.

– Jeg levde av trylling da jeg studerte. Jeg hadde dermed ikke det samme behovet som studielån.

Henning smiler og tar av seg brillene og ser ut i luften. – jeg var jo for så vidt også fast innslag på internaften.  Jeg har alltid vært veldig utadvendt på scenen. Denne utadvendte siden ved han er ikke spesielt vanskelig å se for seg når man møter den nærmest brennende energiske karismatikeren Warloe. Men han er i midlertid langt mer sjenert som privatperson. Noe han vedgår selv. – Jeg kunne jo stå og vitse og jøgle og sånn på scenen. Men når jeg kom ned i salen var det noe helt annet. Scenen var jo bare på en måte en rolle.

Men noe NHH Trylling ble han ikke gründet han ikke. Han stod i mellomtid som blant hovedaktørene bak etableringen av Handelsgruppen.

– Jeg fant meg ikke så veldig til rette blant så mange av de andre gruppene. Så mange av de var alt for stive og pretensiøse. Jeg likte ikke at det var så streberske. Derfor var jeg med å starte opp en interessegruppe for handel og markedsføring. Det var i grunn merkelig at nå Norges HANDELShøyskole var det ingen som snakket om handel.

Kombinasjonen av trylling og NHH har fungert som rød tråd gjennom Warloe sitt liv. Det var nettopp aspekter ved trylling som vekket hans engasjement for kultur. – Jeg har alltid vært eksepsjonelt interessert i det visuelle. Jeg har alltid vært utrolig fascinert av ting man kan se, spesielt når det er stilig og elegant. Det visuelle fungerer gjerne som et ”universelt språk”. Man trenger ikke så mange ord når bilder sier ting for deg.

De visuelle gleder

Henning reiser seg plutselig opp og forsvinner inn på kontoret sitt. – Når vi snakker om visuelle ting mumler han, før han kommer bærende ut med et bilde. Det er et platecover fra et av albumene til Prodigy. – Jeg syns alltid dette bildet har vært så stilig. Så jeg måtte kjøpe det da det ble tilbudt meg i Ibiza. Jeg blakket meg ut på det sammen med kjøpet av en ”Boy Soilder” av Schoony. Warloe peker på en skulptur på veggen av et barn med en granat i hånden. Kombinasjonen av grotesk og vakker har falt i smak. Ikke bare hos Warloe, men også hos Brad Pitt, Angelina Jolie og Benedict Cumberbatch som har nettopp dette som blant sine favorittverk.

– Men musikk og sånn har aldri vært noen lidenskap for min del. Jeg er glad i alt visuelt. Kunst, design og arkitektur. Men musikk er noe annet. Jeg liker rom til å konsentrere meg, og blir sliten når det hele tiden står på musikk i bakgrunnen. Man kan selvfølgelig filteret vekk lyd, men jeg konsentrerer meg aller best uten.

Valpen har igjen hoppet ned fra fanget til Warloe og fått tak i en av pennene mine. Den tapte pennen bøtes ved en ny kopp kaffe.

– Men hvordan tenker du kulturpolitikk kan hjelpe i flyktningekrisen. Spør jeg mens Henning stiller i stand en ny kopp.

– Flyktningkrisen fra Balkan er en god parallell. På midten av 90-tallet ble jeg kontaktet av barnepsykologen Magne Raundalen. Han hadde ansvar for noen asylmottak og kom til den analysen at de hadde et behov for å more seg. Problemet var at ingen behersket norsk. Derfor ringte han meg. Han ba meg ha en turné rundt på asylmottak i Bergensområdet og ha trylleshow. På et av disse møtte ikke bare barna opp, men også  et par besteforeldre. De hadde kledd seg opp, og satt på stoler mens alle barna satt rundt de på gulvet. De skjønte selvsagt ingenting av det jeg sa. Men de var helt utvilsomt de som koste seg mest under hele showet. Jeg tror det illustrerer godt hvordan kultur kan fungere som et universelt språk. Dette har klart en overføringsverdi til utfordringene vi står ovenfor. Kunst er kanskje det mest integrerende som finnes.

Politikk og sånn

Evnen til å konsentrere seg har vært viktig for Henning Warloe. Når det han skal konsentrere seg om er kulturpolitikk, blir hjul satt i gang. Henning setter seg ned igjen med en kopp rykende kaffe– Det jeg har hatt mest glede av var å se utviklingen til kulturbyen Bergen i min periode som byråd. Da var spesielt viktig evnen til å tenke strategisk viktig for meg, og her var kunnskapen fra NHH elementær. Å kunne spørre ”hvordan skal Bergen posisjonere seg” har vært helt sentralt.

– Det er alt for få politikere som tørr å tenke strategi. Og når folk spør meg om hvor jeg har det fra sier jeg bare at det er noe jeg har med meg fra NHH.

– Det var noe ingen egentlig hadde gjort skikkelig før. Min tanke var at Bergen har noen kvaliteter og sterke sider; og de må vi satse på. Men vi må også bygge en sammenhengende profil. Ut i fra flere analyser endte vi da på Bergen som en ”alternativ by”. Altså et alternativ til Oslo. Dette seg vi i flere land, der man har en hovedstad med de ”tunge” institusjonene og i tillegg har man en annen kulturby som tørr å være mer på hugget. Mer moderne. En by som er mer innoativ. Kanskje det mest innlysende er forholdet mellom Madrid og Barcelona. Og det jeg sa- sier en Henning Warloe med tykk Bergensdialekt- var at Bergen skal meg bli Norges Barcelona.

Men er det noe du angrer på at ikke ble gjennomført i din periode?

– Jeg er av den oppfatning at kunsten i KODE tilhører ikke Bergen kommune. Det tilhører Bergenserne. Det tilhører alle. Noe av det jeg angrer mest på i min tid som byråd er at jeg ikke fikk forsøkt å ha gratis inngang på KODE, slik som de har gratis inngang på en rekke muséer i London. Det tror jeg hadde vært med på å gjøre kunsten mer tilgjengelig for alle grupper.

Det karakteristiske ildhete engasjementet brenner i øynene til Henning. Og det er egentlig rart at det er nettopp gjennom politikk man har blitt kjent med han. Warloe kom inn i politikken ved en ren tilfeldighet. – Jeg tror Kåre Willoch sa noe som at ”Den som prøver å planlegge en karriere i politikken ender fort opp uten”.

– Jeg hadde rett og slett ingen idé om at det kunne være noe for meg. Men så ble stoppet på gaten av en bekjent i nominasjonskomitéen til Bergen Høyre som spurte om jeg kunne tenke meg å stå på liste. Så takket jeg ja, selv om jeg riktignok stod ganske langt nede. Men i og med at jeg fra før var en profil i Bergen ble jeg valgt inn i bystyret. Helt uforberedt, men jeg syns det var gyselig gøy. Jeg følte jeg mer enn noensinne at jeg her kunne bidra med erfaringene fra Handelshøyskolen.

– Jeg satt jo som finansbyråd også. Selv om jeg huskes for kultur. Jeg fikk oppdraget om å rydde opp i kommune-Norge sitt største underskudd. Da vi overtok i 2003 gikk Høyre til valg på én ting. – Å rydde opp. Det var en ganske krevende jobb.

– Når vi snakker om tilfeldigheter var den posten også helt tilfeldig. Det var jo egentlig ikke Høyre som skulle ha finansbyråden, men da alt kom til alt ville ingen ha ansvaret. Nesten på spøk sa Friele at den var noe jeg burde ta. Det gjorde jeg også, selv om det ikke var planlagt.

Litt vemodig innrømmer Warloe at politikken drepte trylle-engasjementet hans, om noe motvillig. – Ikke fordi jeg mistet sansen for trylling, men når jeg hadde oppdrag ville folk bare snakke politikk. Foreldre som stod på kjøkkenet og snakket politikk med meg når jeg egentlig skulle opptre i barnebursdag. Det ble en total rolleforvirring.

Hennings oppskrift på twitterkjendis

Men Warloe er mer enn bare en politiker. Som en rekke andre i det politiske Norge er han synllig på sosiale medier. Men her skiller Warloe seg fra så godt som alle. Han er nemlig (hånden på hjertet) den eneste norske politikeren som samtidig også klarer å være morsom.

– Jeg vet mange flere politikere er morsomme. Problemet er at de ikke tørr. Jeg har personlig vært gjennom så mange ups and downs. Jeg har ikke noe behov for å bevise så veldig mye. Derfor kan jeg også være selvironisk. Både mot meg selv og mot gruppen mennesker jeg gjør mest narr av- høyrefolk. ”Livet er for kort til å være humorløst.” Gi meg tøys og ironi. Men jeg prøver å ha en seriøs undertone. Det er rett og slett ikke useriøst å være ironisk, og livet er for kort til ikke å kunne le.

­

20