Ikke alle forguder altruisme. Noen mener å hjelpe andre er intet mindre enn umoralsk, kanskje også ondskapen selv.


Sjeldent har en mann hatt mindre bruk for mikrofon enn Yaron Brook. Når lederen for Ayn Rand Institute får ordet i Auditorium A på Norges Handelshøyskole, er det ingen som ikke får med seg budskapet.

– Det har sannsynligvis aldri vært et selskap som har hjulpet så mange som Microsoft. Likevel får Bill Gates kun moralsk erkjennelse når han gir bort pengene sine. Først da liker folk ham, sier Brook.

Brook har tatt turen fra USA til Norge for å delta på NHHS Laissez Faires internasjonale konferanse for liberalistiske studenter. Blant publikum sitter det tilreisende fra flere av Europas kroker.

– Jeg var i South Carolina på en prisutdeling for forretningsmenn. Når de mottok prisen, brukte de det første minuttet på å snakke om forretning. De neste ni handlet om veldedighet. Det synes jeg er sykt. Disse personene må gi bort pengene sine for å få respekt fra andre, sier Brook.

Han mener historien viser klare bevis på at markedssystemet er det mest effektive, men at hans likesinnede har mislyktes å gjøre dette budskapet allment kjent.

– Vi vant debatten om økonomi, så hvorfor kjemper vi fremdeles? Fordi folk tar moralske valg, ikke økonomiske, og den rådende moralen i dagens samfunn er altruisme. Selv Adam Smith, som sa at det beste for alle er at individet tenker på seg selv, syntes egoisme var «yucky».

Filmkritiker og … Appletilhenger?
K7 Bulletin spør Brook om NHHS Laissez Faire kan regnes for å være tyver, siden de går på en skole som er finansiert av skatter.

– Nei, de er ikke tyver. De er tvunget til å betale skatt, og har derfor moralsk legitimitet til å gå på NHH så lenge de kjemper sin sak.

Brook sier hans store inspirasjonskilde romanen er «De som beveger verden» av Ayn Rand, hvor samfunnet faller sammen fordi de mest produktive og innovative personene går til streik, noe de gjør fordi de mener individuell innsatsvilje er blitt knust av en forvokst stat. Boken har vært en stor suksess salgsmessig, i motsetning til filmtrilogien den nylig inspirerte.

– De er forferdelige filmer, og folk må slutte å forsvare dem selv om de er enige i budskapet.

Brook sier også at han mener Steve Jobs er et større moralsk forbilde enn Bill Gates.

– Han gav ikke bort noe, og brydde seg ikke om miljøet. Men han skapte enorme verdier, så jeg mener han en svært moralsk person. Mer enn Mor Teresa, sier Brook.

Lær av sosialistene!
Yaron Brook er ikke den eneste som hadde tatt turen innom handelshøyskolen. Æren av å åpne konferansen blir gitt unge dansken Rasmus Brygger. Hans foredrag tar tidlig en uventet vending.

– Jeg kunne stått her idag og snakket om de store frihetstenkerne, men så tenkte jeg at jeg kunne gjøre noe mer interessant, nemlig å se på hippiene, kommunistene og fagforeningene, og se om vi kan lære noe av dem, sier Brygger.

Brygger påstår at hippiene opprinnelig ikke var en politisk gruppe, men ble det fordi sosialistene senere tok over bevegelsen for egen vinning. Han mener liberalister kan lære av dette.

– I starten var sosialistene bare en liten bokklubb. Men de så muligheter, blant annet hos arbeidere som jobbet under forferdelige fabrikkforhold og ønsket et bedre liv, og de brukte dette til å tale sin egen sak. De klarte å få seg selv assosiert med fred, selv om historien viser at de er mer opptatt av vold, krig og mord. Det er vi liberalister som tror på fred. Vi er de ekte hippiene, sier Brygger.

Han gir også sin mening om hvordan det er å være liberalist i Skandinavia.

– På den ene siden er det vanskelig på grunn av at folk er generelt positive til en stor stat, men samtidig ser vi at inntektsskatten i Danmark, som på 61 prosent er den høyeste i verden, har vært med på å skape en stor liberalistisk bevegelse, sier Brygger.

Brygger sier han ikke bare vil lære av sosialister, men også er villig til å samarbeide med dem.

– Jeg kommer fra den politiske verdenen, og er vant med samarbeide med motstandere. Uansett er jeg optimistisk for liberalismens fremtid, og for verden. Å være i liberalismebevegelsen idag er som å være med i sosialismebevegelsen på 60-tallet.

Piketty og privatisering
Også Thomas Piketty er tema på konferansen. Professor Hannes Gissurarson har tatt turen fra Island for å stikke hull i venstresidens nye profet. Han viser at selv om ulikhet har økt i den vestlige verden, har økonomisk vekst i India og Kina vært med på å trekke trenden i motsatt retning globalt. Gissurarson påstår også at ulikhet kan ha naturlige årsaker, fordi personer med unike og uerstattelige evner, som filmstjerner, entreprenører, atleter og innovatører, idag når flere personer på grunn av globalisering. Samtidig glemmer han ikke å presisere, i god liberalistisk ånd, at frivillig ulikhet ikke er et onde.

Konferansen blir avsluttet av NHHs egen professor emeritus Rögnvaldur Hannesson, som foreleser om privatisering av havene, og trekker historiske linjer helt tilbake til Spania og Portugal og 1494 til Norge den dag i dag.

Eirik Aaserød, som for to år siden var med på å grunnlegge NHHS Laissez Faire, er glad for å ha et tidligere medlem av staben på NHH med på laget, og mener konferansen var en suksess.

– Vi er veldig fornøyde. Min egen tid på NHH og med Laissez Faire er over til jul, men jeg etterlater gruppen i gode hender, og kommer gjerne tilbake for å debattere professorer, sier Aaserød.

To av disse gode hendene kan tilhøre Bjørnar Schjelderup Tømmerås, som er andrekullist på NHH og styremedlem i NHHS Laissez Faire. I likhet med Aaserød er han fornøyd med konferansen.

– Å ha fått Yaron Brook til NHH er jo fantastisk, og det var nok også han som trakk mange av deltagerne. Jeg mener også at de islandske foreleserne var gode, og at de hadde interessante og relevante foredrag, sier Tømmerås.

Tømmerås sier det er god grunn til å håpe på flere konferanser fra gruppen, og nevner navn som Johan Norberg og David Friedman som drømmedeltagere. Om han rekker å få dem til Norge før staten bygges ned til fordel for det frie marked vites ikke, men de som er liberalister kan jo alltids håpe.