web

Internetts mørke dyp

Narkotikandel, barneporno og leiemordere. På mørkenettet finner du visstnok alle tre, og mye mer.

At internett inneholder mye drøyt, er ikke bare noe bekymrede foreldre tror. Det er virkeligheten. Dette kan et enkelt Google-søk lett bekrefte. Men ikke alle internetts kroker er tilgjengelig via tradisjonelle søkemotorer. Faktisk er «dypnettet» (den delen av internett som tradisjonelle søkemotorer ikke når) estimert å være hele 400 til 550 ganger så stort som «overflatenettet».

Dypnettet blir ofte forvekslet med «mørkenettet» («dark web»), men det er en distinkt forskjell. Mørkenettet er en del av dypnettet, og krever spesiell programmer (som Tor og I2P) for å nås. Disse programmene er allment tilgjengelig. Men om allmennheten har interesse av å bruke dem, er ikke like sikkert.

Silkeveien

Mørkenettet ble opprinnelig skapt av den amerikanske staten, som hadde behov for et nettverk hvor anonymitet var garantert. Det var bare et problem: Så lenge kun offentlige ansatte hadde tilgang, var anonymitet umulig, siden man alltid visste at alle brukere jobbet for det offentlige. Løsningen? La alle få tilgang.

Hvorfor dette ikke er en perfekt løsning, er ikke vanskelig å forstå. Lovnader om anonymitet har nemlig en tendens til å tiltrekke seg personer med tvilsomme hensikter. Det er noe mørkenettet definitivt kan bekrefte.

Et eksempel er nettsiden Silk Road, som har blitt omtalt som «narkotikahandelens eBay». Siden oppstarten i 2011, har siden visstnok hatt inntekter på hele 1,2 milliarder dollar. I juni samme år ble den omtalt i diverse nyhetssaker, noe som hadde en enorm effekt på antall brukere av Tor-nettverket: På bare noen dager steg antallet fra litt under én million, til rett under seks millioner.

Silk Road er blitt stengt flere ganger, og operatørene er blitt arrestert av FBI. Likevel lever den videre. Hver gang én versjon av siden blir stengt, dukker en ny opp. Og den er langt fra den eneste siden med en slik funksjon.

Mord og barneporno

En annen type side av mørkenettet er de som selger leiemordstjenester, som Hitman Network og C’thulhu. Hvor ekte der er, er derimot usikkert. En av disse sidene, Besa Albanian Mafia, ble gjennom hacking av flere mailer avslørt å være falsk.

I disse mailene viser det seg at selv om administratorene får mange henvendelser, videresender de dem alle til politiet. Om dette er helt sant, er derimot ikke garantert. Administratorene selv hevder at sidens intensjon er å svindle penger fra kriminelle.

Det finnes derimot sider man vet er ekte, og innholdet på disse er ofte like ubehagelig som en forventer de er. Noen av dem inneholder bilder og videoer av dyr som blir seksuelt torturert og drept, mens andre har uante mengde barneporno.

En side, Lolita City, hadde i 2013 hele 14.994 brukere, og 100 gigabyte med materiale. En annen side er Playpen, som hadde 60.000 medlemmer bare en måned etter oppstart, og svimlende 215.000 et år senere.

Tortur… og bacon

Mørkenettet har gjennom tidene også blitt gjenstand for flere myter, hvor den kanskje mest kjente er såkalte «red rooms»: direktesendte videoer av personer som blir torturert og drept. Ifølge myten er disse videoene også interaktive, i den forstand at man kan sende inn instruksjoner.

I 2015 dukket en link som lovet et ekte «red room» opp på flere mørkenettsforum. Ofrene skulle være fangede IS-medlemmer, og det ble lovet masse grusom vold. Men når videoen startet, ble seerne møtt med et mørkt rom og… en tallerken med bacon.

Historien underbygger det mange mistenker om mørkenettet, nemlig at det er et samlingssted for samfunnets mørkeste synder. Sannheten er derimot noe mer komplisert. For selv om undersøkelser viser at godt over halvparten av sidene inneholder ulovlig materiale, er det bare 3-6 % av brukerne som bruker disse sidene. De fleste på mørkenettet bruker det for anonymitetens skyld.

I tillegg er det også mange sider som gjør viten om nettet noe enklere å fordøye. Blant annet gir det folk som lever i diktaturer muligheten til å unnslippe sensur. Personer med hemmeligheter å avsløre («whistleblowers») kan også bruke mørkenettet til relativt trygg kommunikasjon.

Blant sidene med mindre dydelig materiale, er det heller ikke sikkert at alt er så mørkt som det ser ut til å være. I flere tilfeller kan en side bare være et skalkeskjul for helt vanlig svindel, eller undercover-agenter som forsøker å arrestere kriminelle. Mange sider er derimot bare tull. For det er ikke bare marihuana som selges mørkenettet. Også helt vanlige gulrøtter og pretzels finnes å få kjøpt.

Mørkenettet forsvinner ikke

Selv om myndighetene i mange tilfeller har arrestert personer som har brukt mørkenettet til å bryte loven, er det praktisk talt ingen sjanse for at mørkenettet i seg selv blir lagt ned. Grunnen er enkel: Man kan ikke hindre kriminelle å bruke nettet uten å samtidig hindre lovlydige muligheten til å være anonyme. Det er derfor kommet for å bli.

Det er viktig å huske at det var den amerikanske staten som initierte prosjektet til å begynne med. Deres behov for anonymitet har enda ikke forsvunnet, noe som er åpenbart når man ser på hvem som finansierer nettet. I 2007 kom 100 % av finansieringen fra den amerikanske staten. I 2013 hadde tallet falt noe, men bare til 94 %.

.