Fra gud, til djevel, til populærkulturelt fenomen og samfunnsdebattant. Katten er i ferd med å befeste sin posisjon som Vestens mest sakrale tetrapod og massemorder.


– Jeg er helt sikker på at det kommer til å bli skrevet mange doktorgradsavhandlinger om lolcats i fremtiden. Humoren sier mye om dagens samfunn.

Eirik Newt er først og fremst forfatter og science fiction-entusiast, men han elsker også katter. Katten har ifølge ham, gjennom 25 digitale år, blitt internettets favoritt av mange grunner.

– Katter har mange trekk som blir verdsatt av nerdene. De er nysgjerrige, selvstendige, sære og tidvis gretne. Dette er egenskaper som har blitt delt av mange nettpionérer.

Lolcatsene ser, på lik linje med internettkultur, ut som om de har kommet for å bli.

Mytologisk mash-up
Kattedyrene har vært der helt siden steinaldermennesket så vidt begynte å produsere kultur på huleveggen. I oldtidens Egypt hadde man egne guder, henholdsvis Bastet og Sekmeth, som symboliserte alt fra krig til leging, og var personifisert med kvinnekropper og løvinne- og kattehoder.

Det at kattene har hatt en særstilling, utover det at løver og tigre er dyr man må passe seg for, er imidlertid en myte. Nesten alle gudene hadde dyrehoder. Den eneste katterelaterte anormaliteten som fant sted i Egypt, var oppfostring av hundrevis av katter til religiøs ofring.

Ikke nok med det, i tillegg til at Felinus catus opp igjennom historien også har spilt en rolle som skadedyr i byer og tettbygde strøk, ble de på lik linje med kvinnene forfulgt under hekseprosessene i renessansen. De ble av pave Innocent VII rett og slett klassifisert som onde, og utallige katter ble drept som heksenes ledsagere. Det finnes med andre ord lite historisk presedens for å hevde at mennesket elsker katter. Likevel har katten de siste tiårene skutt forbi hunden og blitt det mest populære kjæledyret i verden. Hvorfor har interessen plutselig eksplodert rundt millenniumsskiftet?

Informasjonsalderens favoritt
– Kattedyrkingen er på mange måter et resultat av måten vi lever på idag. Urbanisering, mange reisedøgn og travle dager gjør det mer beleilig å ha en katt enn for eksempel en hund. Newth har ikke hatt katt i mer enn åtte år, men har
siden da smeltet helt for de små, rampete, hårballene. Han poengterer likevel at katter ikke bare symboliserer fryd og gammen.

– Løskatter er et kjempeproblem i store deler av verden. Internettkattene er i all hovedsak et vestlig fenomen.

Kattene eksisterer ikke bare som husdyr eller skadedyr, men også som ville rovdyr. Ifølge Newth er det ikke så stor forskjell på de ville kattedyrene og de som snylter på mennesket for mat og husly.

– Hvis man ser på løvene på Afrikas sletter, ser man at mye av oppførselen deres er ganske lik den til huskattene. Det gjør det spennende å ha katt. Det blir litt som å ha et villdyr i huset. Det er så mye av rovdyret igjen.

En form for spesielt, ubrytelig bånd mellom matmor og findus, mener han av samme grunn ligger langt frem i tid.

– Katter er opportunistiske. Jeg leste nettopp en historie om en mann som spilte død for å se hvordan hunden hans ville reagere. Den løp selvfølgelig etter hjelp. Sånn er ikke katter. De er mer kjent for å spise sine
døde eiere.

Kattens beste venn
– Katten har ikke blitt like domestisert som hunden. Hunden har i større grad blitt selektivt avlet frem. Katter har vært greie slik de er.

Bjarne Braastad er professor i etologi, læren om dyreadferd, ved universitetet i Ås. Han er også katteeier, har skrevet boken “Katten: Adferd og velferd”, og holder jevnlige kurs for å lære opp nye og eksisterende katteeiere i hvordan de skal forstå og behandle sine firbente kompiser.

– Hundeeiere er flinke til å lese seg opp, gå på kurs og på andre måter lære seg hvordan man skal ta vare på dyrene. Katteeiere er dårligere til det. De tror ofte det er tut-og-kjør, og at katter klarer seg selv uansett, men
det er ikke alltid riktig.

Genetisk har katten knapt endret seg siden dens forgjenger, villkatten eller Felis silvestris, ble temmet for rundt ti tusen år siden. Det skjedde omtrent samtidig med jordbruksrevolusjonen, da mennesket oppdaget at katten kunne holde kornlagre frie fra mus og andre plagsomme gnagere. Men at katten er så myk og kosete er en nesten like viktig årsak. Katten har vært et kjæledyr så lenge den har vært tam. Hvis den egentlig kan kalles tam, da.

– Hundeeiere må trene og dressere hunden, men for katter er det motsatt. Det er katten som må trene opp mennesket til å forstå dens signaler. Man kan lure på hvem som har domestisert hvem.

Sjarmerende massemorder
Katter gjør mye som kan klassifiseres som LOL. De drar seg under tepper, spretter rundt uten noen synlig grunn, og presser seg inn i de mest utilgjengelige kriker og kroker. Internettkatten Maru, som har fått voldsom oppmerksomhet for å hoppe oppi tiltagende små bokser, er et godt eksempel. Braastad forteller at det er jegerinstinktet som er grunnen til at katter er så lekne og rare.

– Katten er nødt til å jakte på ujevnt terreng. De må kunne bevege seg på mange måter. De må klatre i trær, krype gjennom buskas, stikke hodet inn i små gnagerhuler og hoppe langt. Det øver de på når de leker.

Kattemødre må kunne ta med levende byttedyr hjem, slik at ungene skal lære seg å jakte. Derfor må de kunne holde drapsinstinktet i sjakk. Katten føler mestring når den klarer å fange et dyr. Da ender den raskt opp med å slippe byttet løs og fange det på nytt istedenfor å spise det.

Kattens rovdyrinstinkt, kombinert med menneskets favorisering, har fått nærmest katastrofale følger for de fjærkledte, flyvende minidinosaurene som en gang selv var på toppen av næringskjeden. Huskatten dreper årlig mellom én og fire milliarder fugler, og det bare i USA. I tillegg havner mellom syv og 21 milliarder mus, rotter og andre små gnagere på menyen. WOW. Generasjon Ys favorittdyr er en økologisk katastrofe.

Porno, aktivisme og samtidsdebatt
Hvis internettkattene var en forbigående trend, ville de mest sannsynlig vært borte allerede. I stedet blir de fortsatt stadig introdusert på nye arenaer. Ta for eksempel internettfenomenet Lil Bub, den søte hunnkatten med dvergsyndrom. Hun har fått sine egen serie, med venner, og til og med sin egen film.

Også her i Norge blir bakgårdskattene løftet opp og frem. Magasinet Natt & Dag har nylig begynt å bruke kattene til å personifisere samfunnets stereotyper, for så å la dem uttale seg om dagsaktuelle saker på deres nettside. Man har med andre ord tatt steget fra å basere seg på fiktive personer, til å basere seg på katter med fiktive personligheter. Gøy?

Kanskje har memer og internetthumor senket terskelen så mye at de som gjør en genuin innsats har blitt fortrengt. Kan alle være morsomme, eller er dette noe vi innbiller oss? Har kulturen degenerert, eller har vi alltid vært like håpløse? Kanskje er den eneste forskjellen at de som ikke før ble hørt nå har fått et talerør.

– Tidevannet løfter alle båter. Før var det bare noen få komikere på NRK som definerte hva som var morsomt. Nå kan alle være med, og det er en god ting. Det har aldri vært flere humorister på markedet, sier Eirik Newth.

Kattevideoer og porno har siden starten vært blant de viktigste drivkreftene for internett. Spesielt etter at selverklærte kommunikasjonseksperter begynte å snakke om «web 2.0» og alle kunne dele alt de tenkte på. I aktivistkretser snakkes det om «cute cat theory». Hvis et nettverk brukes til å dele søte katter og nakne damer, er det trygt å bruke til aktivisme. Myndighetene tør ikke stenge ned nettverk folk flest bruker til hverdagslig fjas.

Pussy Galore
Ikke at det ikke er et visst overlapp mellom porno og katter heller. Det feline har lenge vært forbundet med det sexy. Sensuelle. Kosete. Impulsive. Dominerende. Tenk på Halle Berry med lateksdrakt og katteører. Eller koseordet «pus» og det engelske ordet for fitte.

For katter er imidlertid ikke sex noen puling på roser. Hannens penishode er dekket av en mengde små mothaker som risper opp skjedeveggen når han trekker seg ut og får hunnen til å hyle høyt. Rispingen setter i gang eggløsningen, og skal fjerne sæd fra andre hanner og gjøre det mindre attraktivt for andre hanner å prøve seg. Bjarne Braastad har ingen god forklaring på hvorfor det er sånn.

– Dette er noe som gjelder mange andre dyr også. Jeg tror ikke sex er noe som nødvendigvis oppleves som negativt for hunnen heller.

For dem som er så uheldige ikke å finne seg en sexpartner, kan katter ofte fylle tomrommet. Det er kanskje derfor man har stereotypen av den middelaldrende, single og litt fortørnede kvinnen med huset fullt av mjauende krapyler. Kanskje er det derfor man var redd for hekser. Selvstendige, enslige kattekvinner var en trussel mot det mannsdominerte samfunnet. Det er imidlertid et faktum at like mange menn som kvinner døyver smerten av å mangle en livsledsager med en lodden pelsdott.

Ja, en katt kan definitivt også lyse opp en grå studenttilværelse. Kos dere med de små rakkerne. Mat dem. Kle dem opp i morsommere klær. Lag lættis Youtubevideoer. Stryk dem. Lek med dem. Ikke ha sex med dem.

Disclaimer: Begge journalistene har vokst opp med
katt.