Krisen uten konsekvenser

By |2018-02-12T15:30:18+00:00februar 12th, 2018|Økonomi, Samfunn|

FINANSKRISE: Den store depresjonen førte til markedsregulering, og oljekrisen på 1970-tallet ble et ideologisk oppgjør mellom planøkonomi og markedsøkonomi. Ifølge Ola Grytten har ikke finanskrisen fått tilsvarende følger.

18. mars 2008. Nyheten om at storbanken Bear Stearns blir lagt ut på opphørssalg sender sjokkbølger gjennom finansmarkedene.

Snart avdekkes et stort problem i boligmarkedet. Prisene har steget jevnt over mange år, og amerikanske banker har vært villige til å gi gunstige lånevilkår til kunder som spekulerer i boligkjøp. Rettighetene til disse boliglånene har blitt solgt av videre av bankene og kjøpt som investeringsobjekter av pensjonsfond og andre spekulanter.

Han er utdannet ved NHH, og mener finanskrisen har hatt store konsekvenser for økonomifaget.

Kjetil Storesletten mener finanskrisen har hatt store konsekvenser for økonomifaget.

– Største siden 1930-tallet

I juli 2008 garanterer det privateideselskapet Fannie Mae* for boliglån, lånegarantier og verdipapir basert på boliglån til en verdi på 2.100 milliarder dollar.

Store deler av de underliggende verdiene forsvinner i løpet av våren, og i september velger myndighetene å ta kontrollen over både Fannie Mae* og Freddie Mac**, som mangler evnen til å skape sikkerhet i boligmarkedet.

Få uker senere går storbanken Lehman Brothers overende. Den påfølgende finanskrisen blir den største verden har sett siden 1930-tallet.

– Det var et enormt sjokk, sier Kjetil Storesletten, som sitter i sentralstyret til Norges Bank og er professor i makroøkonomi ved Universitetet i Oslo.

– Sysselsettingen falt som et lodd i alle land. Børsene havarerte, og det oppsto en stor frykt for at hele verdensøkonomien skulle smelte. Det var en krise på en enorm skala.

Statsfinansiell krise

Ola Grytten, professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole (NHH), sier at selv om den akutte finanskrisen etterhvert tok slutt ble den avløst av en statsfinansiell krise. Den tok til først i 2009.

Mens finanskrisen på 1930-tallet førte til nye ordninger for markedsregulering, og krisen på 1970-tallet endte med et ideologisk oppgjør mellom planøkonomi og markedsøkonomi, har ikke krisen i 2008 fått lignende følger. Grytten mener at den først og fremst har ført til krav om større soliditet i bankene.

– Man har også blitt klar over hvor farlige potensielle bobler er i markedet. Det har man forsøkt å gjøre noe med ved å gjøre det vanskeligere å få tilgang på boliglån, sier Grytten.

I Norge har man strammet inn reglene for kjøp av sekundærbolig og økt kravene til egenkapitaldekning ved boligkjøp. I sum har det blitt vanskeligere å få boliglån enn før krisen, ifølge Grytten.

Finans over ende

Finansinstitusjonene gikk over ende i mange land. På Island førte situasjonen landet til randen av statlig konkurs, og i USA måtte skattebetalerne kausjonere for bankinstitusjonene.

– Man fikk en overføring fra skattebetalere til bankeierne i det finansielle systemet, og det brakte helt klart med seg en politisk dimensjon, sier Storesletten.

Grytten legger til at den offentlige gjelden har økt betraktelig, og at der et problem som gjenstår å løse.

Ola H. Grytten forteller at finanskrisen ble etterfulgt av en statsfinansiell krise som man fremdeles ser ringvirkningene av.

Ola H. Grytten forteller at finanskrisen ble etterfulgt av en statsfinansiell krise som man fremdeles ser ringvirkningene av.

Politiske konsekvenser

Storesletten mener at skattebetalernes redning av finanseliten er en av årsakene bak opprøret i Det republikanske partiet.

– Politikerne hadde solgt ut til finanseliten. Så kan du diskutere om det var nødvendig, legger han til.

Han mener redningen av verdensøkonomien kan personifiseres av sentralbanksjefen Ben Bernanke.

– Han gjorde et enormt bidrag for å holde det finansielle systemet gående, sier Storesletten.

Preger fagmiljøet

Men finanskrisen hadde ikke bare politiske og økonomiske dimensjoner. UiO-professoren sier at krisen fortsetter å prege økonomifaget, og fokuset til det økonomiske fagmiljøet.

– Det har vært et slags jordskjelv hvor veldig mye av fokuset har vært på finanskrisen. Innenfor makroøkonomi trodde man på det tidlige 2000-tallet at mange av utfordringene i konjunkturanalyse var løst. Det var færre og færre studenter som studerte makroøkonomi, og så kom krisen, sier Storesletten.

Han sier at krisen førte til at man innså at makroøkonomi var mer komplekst enn hva man tidligere hadde trodd.

– Som makroøkonom skal du prøve å studere en mosaikk, hvor det ligger mye grener og mye annet over. Når det kommer en storm som kaster rundt på disse grenene, så er det nye sammenhenger som kommer til syne, sier Storesletten.

– Undervurdert finans

Han sier at den første konklusjonen man trakk var at økonomer hadde undervurdert rollen som finans spiller i økonomien.

– Før finanskrisen hadde man teorier om likviditetsfeller hvor en økonomi har enten null inflasjon eller deflasjon, men det ble sett på som en teoretisk kuriositet. Plutselig var vi der, sier Storesletten.

Etter finanskrisen satte den amerikanske sentralbanken Federal Reserve ned styringsrenten fra 5 prosent til et historisk bunnivå i desember 2008 på 0.25 prosent.

Siden 2016 har renten begynt å klatre oppover, og befinner seg nå på 1.5 prosent.

– Hvilke resultater har forskningsfokuset på makroøkonomi ført med seg så langt?

– Det er for tidlig å si. Det er en grunn til at man valgte å behandle finans som smørjen som får maskineriet til å gå rundt. Når du prøver å ta finans inn i de økonomiske modellene blir det utrolig komplekst veldig raskt, avslutter Storesletten.

*Federal National Mortgage Association

**Federal Home Loan Mortgage Corporation

(Visited 23 times, 1 visits today)