33220006560_da0c529c01_z

Løft blikket

NHH-Symposiet 2017 andre dag hadde som formål å overordnet drøfte. Som en mer rolig start på dagen startet dagen med en paneldebatt, eller en «morgensamtale».

Utgangspunktet for samtalen, som ideelt skulle være en debatt mer enn en samtale, var den såkalte Studentenes perspektivmelding. I møte med morgendagens utfordringer bør naturlig nok det fremste middelet i et tenkende samfunn være å satse på samfunnets mest verdifulle ressurs- de tenkende hoder. Og i forlengelsen av satsningen på kunnskap, må man satse på utdanning.

33220005890_898489a6db_zStudentenes perspektivmelding

Deltakerne i samtalen var NHH-Symposiets egne Margit Abel Grape, franskprofessor Kjersti Fløttum, NHO-direktør Svein Oppegaard og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Enigheten og dannelsen

I forsamlingen rådet (stort sett) enighet. Slik det ble presentert av Fløttum er vitenskapelig utdannelse nettopp viktig fordi man får et fokus på metode, og dermed utvikler analytiske evner i kombinasjon med det kunstfaglige.

33220005730_1a6e0bc322_zSvein Oppegård, Kjersti Fløttum, Margit Abel Grape, og Torbjørn Røe Isaksen

Dette er den oppskriften akademia har har hatt til utdannelse av studenter alle tider. En bunnsolid utdannelse der faktakunnskap står i sentrum suppurert med dannelsesaspekter. Utfordringen retter seg til hvordan dannelsen skal inkorporeres- og hvilken dannelse det i så fall må være tale om.

Den klassiske dannelsen er utgangspunktet for norske universiteter. Et bredt fokus på flere fagfelt. I et stadig mer spesialisert utdanningsbilde blir enkelte hovedverdier derfor viktige å fremheve. Som det ble fastlagt av Oppegaard, vil nettopp etikk bli viktigere enn noen sinne.

Digitale tall og fremtiden

Oppegaard sitt gjennomgående poeng var at morgendagens arbeidsliv riktig nok ville bli mer spesialisert, som etterlater lite tid til overordnet kunnskap slik dannelsen krever. Likevel vil den grunnleggende forståelsen for teknologi være viktig. En inngående forståelse av XL som ikke er på et begynnernivå. Dannelsen bør derfor rettes særlig mot en allmen forståelse for teknologi.

33603273555_4ecbe53f78_z

Også på dette punktet råder det enighet i hovedlinjene. Den digitale omstillingen krever mer enn et kurs på barneskolen, men en aktiv oppfølgende utdanningspolitikk. Dette krever at institusjonene selv tar ansvar allerede fra en tidlig alder, som følger deg inn i voksenlivet. Røe Isaksen utdypte:

– Det holder ikke at du får en iPad i 4. klasse. Da er du ikke ferdig med den digitale opplæringen. Når konsernsjefen i Visma går ut i mediene, sier at han heller rekrutterer fra NTNU enn NHH, fordi de på NTNU har en bedre forståelse for Vismas behov er det illustrerende for hvorfor teknologisk og digitalt fokus er viktig, sa Røe Isaksen.

Plassen til språkfag er i sentrum

Slik det gikk av samtalen er et annet felt det må fokuseres på i fremtiden nettopp språkfagene. Franskproffessor Fløttum pekte på hvordan nordmenns tro på egne engelskkunnskaper må modereres.

– Vi er okay språklig. Men engelsken vår er kun fungerende, men den er ikke profesjonell, sa Fløttum.

33221495400_1f4875dea0_z

I en verden der Norge må rette øynene utover, både for å rekruttere utenlandske studenter, men også for at studentene skal få internasjonal erfaring, var det enighet i panelet om språkenes rolle i utdanning i fremtiden.

Samtidig blir fokuset på engelsk noe snevert. Engelsk er viktig, men engelsk er fremdeles bare ett av en rekke viktige handelsspråk. Dermed er det bare ett av flere språk for en potensiell arbeidsgiver.

– En av våre viktigste handelspartnere de kommende årene blir trolig kina, sa Røe Isaksen.

– I Kina snakker de ikke engelsk. Allerede i nære land som Tyskland snakker man først og fremst på tysk. Da holder det ikke å kunne føre en haltende samtale, heller ikke en samtale der begge partene snakker haltende på engelsk.

Oppskriften på en bedre skole?

Panelet hadde slått fast at vi trenger et system som både motiverer studenter og som forbereder de på utfordringene de møter i næringslivet. Hva så blir veien til et slikt system?

Samtlige i panelet slo fast det samme: Veien til et moderne utdanningssystem er brolagt med obligatoriske traineeplasser og tettere kontakt med næringslivet. Erfaringen fra NHO var ifølge Oppegaard at for få studenter blir forberedt på hva de skal jobbe med som voksne.

– Ved en tettere kontakt med næringslivet, vil studentene ha en praktisk forståelse av fagene de jobber med.

32760760624_98d709232e_z

Andre tiltak kan også iverksettes for å best mulig skape et godt utdanningssystem.

Isaksen slo fast at vi må tørre å friste med gulrøtter. Man må gi mer penger om en institusjon leverer. Panelets konsensus er da at man også må kunne premiere de universitetsansatte som ikke bare er gode forskere, men som også er dyktige pedagoger.

Panelet ser videre behovet for å premiere studentene selv. Dette er viktig både med tanke på rekrutering av nasjonale studenter, men også for å gjøre seg attraktive for internasjonale studenter.

– Man må tørre å satse på studentene før masternivå. Allerede de første årene må talentene ha mulighet til å underbygge sine talenter. Dermed kan de få en mer spisset utdannelse, som er i tiden med den spesialiseringstendensen, sa Isaksen.

.