Etter et semester ved det franske eliteuniversitet HEC Paris var ikke Thea Sørvig Østbye videre imponert. Subjektive eksamens-
vurderinger, dårlige forelesere og papirmøller trakk ned.


HEC Paris er kjent som en av verdens beste handelshøyskoler. Senest på Financial Times ferske rangering over masterprogrammer i Europa kapret de sølvplassen. NHH-student Thea Sørvig Østbye er derimot ikke fullstendig imponert etter sitt opphold der forrige høst, og skrev et innlegg i Aftenposten 12. september, der under overskriften «Nøkkelen til en god skole». Østbye skrev innlegget fordi hun mener slike skolerangeringer gir et galt bilde av studiekvaliteten.

– Jeg valgte å reise til Paris fordi jeg elsker byen, men også fordi jeg hadde hørt at HEC var en veldig god skole. Sånn sett var forventningene veldig høye, men det ble raskt en realitetsorientering da vi kom ned. Alt der nede var uorganisert og rotete, forteller Østbye.

Mobiljuksing under eksamen
Oppholdet i Paris var et ledd i en CEMS-grad, et program som også rangeres veldig høyt av Financial Times. Av skolene som deltar i programmet er NHH en av de minst anerkjente internasjonalt, men skal vi tro Østbye burde ikke NHH-ledelsen sove altfor dårlig om natten.

– Jeg innså etterhvert hvor bra NHH faktisk er. HEC gjør mye bra og jeg har ikke angret et sekund på at jeg dro ned i noen måneder, men alt i alt er jeg glad for at jeg tar resten av mastergraden min her i Bergen. HEC var en papirmølle uten like, og alt virket veldig tilfeldig.
Eksamen leveres under fullt navn, og det er ingen klagemuligheter. Under eksamen satt vi kloss på hverandre, og jeg så mange som samarbeidet eller jukset. Folk hadde bokstavelig talt mobilen i hånden under eksamen!

Karakterer irrelevante
NHH-studenter er vant med å være attraktive i arbeidslivet, men ifølge Østbye er HEC-kandidatene enda mer attraktive.

– Arbeidsgivere ser ikke engang på vitnemålet så lenge HEC-logoen er stemplet på toppen. De får jobb uansett. Det er faktisk mye av problemet. Studentene bryr seg rett og slett ikke, spesielt ikke de franske. Det hjelper heller ikke på motivasjonen at man kan få stjernekarakter uten å ha rørt pensum i noen fag, og motsatt utfall i andre. Studiepoeng per fag og arbeidsmengde hang heller ikke på grep overhodet.

Internasjonale forelesere
Østbye så likevel flere ting hos HEC som hun mener NHH kan bli flinkere bedre på. Én av tingene er kanskje det studentene ved NHH oftest etterspør, nemlig flere og mer aktuelle caseforelesninger.

– Vi hadde case hele tiden. HEC bruker veldig mange toppsjefer fra fransk og internasjonalt næringsliv til å holde gjesteforelesninger. Det gjør undervisningen veldig aktuell. Vi hadde et fag om olje og gasspolitikken der lederen for Deloitte sin energiavdeling brukte en hel forelesning på å ta for seg en helt fersk rapport innenfor emnet, fremfor å gå gjennom et kapittel i pensum, forteller NHH-studenten.

Internasjonale professorer er også nettopp en av de tingene Financial Times rangerer etter. Østbye synes likevel det er viktigere at man henter inn de riktige gjesteforeleserne enn at de har gode navn.

– Vi hadde en tidligere toppsjef fra Louis Vuitton som foreleser. Han var ingen toppforeleser, men det gir jo positivt utslag hos Financial Times. HEC er mer opptatt av rangeringen enn faktisk studiekvalitet. Jeg valgte NHH på grunn av studiekvalitet, ikke andelen kvinnelige professorer. Jeg håper NHH fortsetter å prioritere faktisk kvalitet fremfor Financial Time sine måltall, avslutter Østbye.

NHH-master opp én plass hos Financial Times

Etter fall de siste årene ble det i år fremgang på rangeringene for NHH, på tross av hardere konkurranse.


I Financial Times sin ferske rangering over masterprogrammer i Europa havner NHH på en 60. plass, opp én plass fra ifjor. For to år siden lå handelshøyskolen imidlertid på 46. plass. Rektor Frøystein Gjesdal har nå sittet et år i sjefsstolen, og tar det hele med nøktern lettelse.

– Det er jo hyggelig med et lite steg opp, spesielt siden vi falt så mye i fjor. Samtidig er nok den reelle klatringen høyere. Hvert eneste år kommer flere skoler med i rangeringen, og fem av de skolene foran oss er helt nye i vurderingen, for eksempel London Business School og Warwick Business School. Disse var nok bedre enn oss også i fjor. Med fjorårets utvalg av skoler ville vi jo ha klatret seks plasser i år, forteller Gjesdal.

BI klatrer mer
Handelshøyskolen BI gjør også noen steg oppover på rangeringen, fra 70. til 67. plass, men ligger fortsatt litt bak konkurrenten på den andre siden av fjellet.

– Det er nok ikke store forskjellen mellom nummer 60 og 70, men det er betryggende å se at de fortsatt ligger litt bak i hvert fall, sier NHH-rektoren.

På rangeringen over skolene som helhet spratt BI imidlertid foran NHH forrige vinter. Det er en ledelse Gjesdal ønsker å ta tilbake denne høsten.

– Den rangeringen som kom nå tar jo kun for seg masterprogrammet vårt, og er med det bare én av fem mulige delrangeringer som ligger til grunn for skolerangeringen som kommer om noen måneder. Vi har tidligere bare deltatt i tre av de fem rangeringene, mens BI har deltatt i fire. I høst håper vi å bli vurdert i en fjerde kategori, Executive MBA-rangeringene, i motsetning til tidligere. Om vi blir det, har jeg troen på at NHH går forbi BI som beste skole igjen.