– Den første lyden vi hører er hjerterytmen til mor, så vi bærer trommen med oss hele livet.

– En gang i tiden kjente vi dyrene, vi kunne finne vann, vi kjente naturen. Gjennom trommereisen kan vi kanskje finne tilbake minner fra den tiden, sier Kyrre Franck, forstander i Sjamanistisk forbund.

Teglverket på Det Akademiske Kvarter. Lyset er dempet og det er tente lys på bordene. Studentersamfunnet i Bergen har invitert til et møte om alternativbevegelsen i dag. Tre talere skal presentere hvert sitt perspektiv, deretter hører vi dem i samtale, og det blir spørsmål fra publikum.

Senere skal vi høre fra religionsviterne Margrethe Løøv og Henriette Hanky, som har forsket på alternativfeltet. Men først ut er sjamanen Kyrre Franck. Han begynner med en trommereise.

Publikum blir bedt om å lukke øynene. Trommen øker i tempo. Franck lager noen susende lyder med munnen. Tempoet og volumet øker mer og mer. Trommen når et crescendo, før lyden synker igjen. Til slutt er det helt stille. Det hele tar bare et par minutter.

Drømmesyn

Et drømmesyn i 2009 har satt Franck på denne stien.

– Åndene viste meg at disse seremoniene kunne tas tilbake, og dermed kan vi bli en del av kretsløpet, i stedet for adskilt fra naturen som vi gjerne er i dag. Rett før jeg våknet sa en stemme i drømmen at jeg skulle starte Sjamanistisk forbund. Jeg tenkte at, oi, dette blir mye jobb!

Sjamanismen til sjamanistisk forbund er inklusiv. Det er åpent for mange tradisjoner: både samisk, norrøn, Wicca, og moderne nysjamanisme får plass. De er spesielt inspirert av antropologen Michael Harners «core shamanism». Denne kjernesjamanismen er en sammenstilling av praksisene til sjamanistiske religioner fra hele verden. Det er fokus på ritualer med tromming og dansing. Den kan settes inn i alle kulturer.

Til forskjell fra den tradisjonelle sjamanismen, som kan inneholde mye smerte, har den nye sjamanismen og New Age-sjamanismen en tendens til å ikke inkludere vonde eller smertefulle krefter, sier Franck. Nøkkelen i troen er at alt er besjelet. Hver stein og hvert tre har sin sjel. Det finnes andre verdener. De er befolket av ånder.

To sjeler

– Mennesket har to sjeler. Kroppssjelen forsvinner når man dør. Den frie sjelen kan derimot lære å reise til andre verden er. Til å styre den bruker man trommer eller en åndefugl, forteller Franck.

I Norge er sjamanismen knyttet til det samiske sjamanistiske miljøet som gjenoppsto i etterkant av Alta-aksjonen. Nysjamanismen og tradisjonelle former påvirker hverandre, både på godt og vondt. Franck poengterer at nysjamanismen kan frata urfolkene en levende kulturarv, og det støtter opp under den problematiske kulturelle konstruksjonen av «den edle villmann». Det har skapt en nisje for kulturelle entreprenører fra urfolksmiljøet. Det skaper interesse og inntekt. Men det krever også mye å stå i spenn mellom det nye og det tradisjonelle.

Selvet i fokus

Hva er bakgrunnen for nyreligiøsitet og alternativbevegelsen, og hva beveger seg i Norge i dag? Margrethe Løøv, førsteamanuensis ved NLA, forklarer at det vanlige synet innenfor forskningen på nyreligiøsitet er at vi står foran en religiøs revolusjon. Stadig flere vender seg bort fra tradisjonell religion, og vender seg innover.

– Det er selvet som står i fokus i nyreligiøsiteten. Jeg fant noe av dette selv-religiøse språket, men de vender seg også til hverandre.

Magasiner og rubrikkannonser, messer, landsbyer og leirer har oppstått. De danner nettverk av aktivitet. Det største, Alternativt nettverk, har blitt aksjeselskap og heter VisionWorks AS. De arrangerer messer og utgir magasinet Visjon. Organisasjonsformen er uforpliktende. Det er ingen fast medlemsmasse. Man beveger seg fritt i feltet og plukker det man liker.

Besitter en del makt

Nettverket besitter også en del makt, forteller Løøv. De drar en grense mellom hva som er innenfor og utenfor i bevegelsen. Satanistiske grupper, konspirasjonsteoretikere og uetiske terapeuter har blitt ekskludert. Messer, magasiner, alternative landsbyer og grupper danner nettverksstrukturer og forsterker hverandre gjensidig. De promoterer de samme tingene, og hverandre. Det tyder på at feltet er relativt organisert, selv om strukturene ikke er formaliserte.

– Alle tjener litt på å samarbeide. Nettverksteori gir en forklaring på hvorfor noen ideer, som chakra og aura, er gyldig på tvers av forskjellige nivåer. Det spres i sosiale nettverk, litt som et virus. Dette forklarer hvorfor noen trender går igjen – slik som sjamanisme har blitt en trend de senere årene.

Hva skjer når guruen forsvinner?

Hva skjer når en gruppe mister sin guru? Det var nettopp dette som skjedde med Osho-bevegelsen, som man kan se i Netflix-serien «Wild, Wild Country». Stipendiat Henriette Hanky fra UiB har undersøkt bevegelsen, og hva som skjedde etter guruen Bhagwan Shree Rajneesh, kjent som Osho, døde i 1990.

Denne bevegelsen var basert på klassisk meditasjon, men også psykoanalytiske ideer og en mer moderne livsførsel. Man skulle meditere. Men man skulle også feste, ha fri sex og nyte et moderne liv. Guruen hevdet vestlige mennesker var ødelagt av samfunnet. Man måtte begynne med psykoterapi og dynamisk meditasjon, en praksis som involverte både hopping, skriking og dansing, før man kunne bedrive stille meditasjon.

Er tiden for slike bevegelser forbi?

– Det er et interessant religionssosiologisk spørsmål. Folk gjør ikke sånne «hippie»-ting som de gjorde på 70-tallet.

Men Osho-tilhørerne finnes fortsatt. Det er studioer i Berlin og København som driver med aktiv meditasjon. I Pune, India, finnes en eksklusiv «meditation resort».

– Men folk er ikke så interessert i guruer lenger. De er mer sin egen guide.

Bergensk guru i Valdres

I dag er det mulig å teste alt mulig, man tenker ikke over at det er religiøst en gang. Slik det er blitt med mye yoga og mindfulness nå:

-Det er religion smurt tynt utover.

Men det finnes fortsatt de som trenger en formell gruppe, som vil ha et guru-disippel-forhold. I Valdres finnes Dharma Mountain. Der sitter den opplyste guruen Swaha, en bergenser som fulgte Osho, og instruerer sine følgere i aktiv meditasjon.

Durek, medisin og konspirasjonsteori

De tre innlederne møtes til slutt til diskusjon og spørsmål fra publikum. Sjaman Kyrre Franck får spørsmål om hva han synes om Durek.

– De fleste i Norge er ikke så flamboyant som han. Nordmenn er ikke så tiltrukket av en slik gudeskikkelse, jeg selv er veldig opptatt av å unngå en slik rolle.

Et spørsmål fra publikum: hva synes panelet om alternativ behandling av lidelser, og hvilket ansvar ligger på tilbydere av dette? Her er det delte meninger.

Franck mener alternativmedisin er et tilbud til de pasientene som har lidelser der det ikke finnes god behandling i skolemedisinen.

– Om det er placebo eller andre ting vet jeg ikke, men i hvert fall så tyr mange mennesker til dette fordi de ikke finner noe hjelp i dagens medisin.

Hanky er kritisk. Alternative tilbydere har et stort ansvar, mener hun, og det er forskjell på om det blir gjort ved siden av eller i stedet for skolemedisin.

-Det er noe vi ser i miljøet også, de som har mistet helt tro på vitenskap og medisin.

Løøv nevner at alternativ behandlingsloven og markedsføringsloven gjelder på feltet, men legger til:

– Det er ikke sikkert at det er lurt at myndighetene går inn og regulerer strengt heller, det kan fort gi grobunn for konspirasjonsteori.

Har du lest disse sakene?