Den digitale tidsalderen er i ferd med å rive kunsten ned fra pidestallen og ut til folket.


På tross av at kunsten alltid har vært en arena preget av samtiden har kanskje informasjonsalderen vært av de mer tendensendrende hendelsene den har vært stilt overfor. De tre NHH-studentene bak nettsiden kunstveggen.no, Christian Hundevadt, Gard Eiklid og Fredric W. Madsen, er en del av utviklingen.
– Den viktigste endringen med det digitale kunstmarkedet er nok kanskje den åpenheten som har kommet, konstaterer de.
Fra å ha vært en historisk sett ensidig prosess hvor kunstner kommuniserer og verket deretter kjøpes omtrent som et dekorativt verdipapir, har digitale medier revet tidligere rammebegrensninger fra hverandre.
– Internett skaper en arena hvor erfarne samlere, kunstnere og interesserte fra hele verden kan møtes, utveksle tips og handle, noe som er svært positivt, sier Hundevadt.

Bedre markedsforhold
Denne utviklingen står i sterk kontrast til fordums gallerimiljøer preget av kontaktnettverk og midler til å handle på auksjoner. I stedet kan nå alle sitte online i auksjoner og handle kunst i alle prisklasser, samtidig som det åpner opp for et bredere utvalg av tilgjengelig kunst. Dette reflekteres også i prisnivået i markedet, mener Eiklid.
– I dag ligger prisene på et mer riktig nivå. Internett gjør at alle har tilgang til priser, og kombinert med en stadig større andel trykk til salgs, gjør dette at man kan handle flott kunst selv på studielån.

Også selve handelsprosessen er endret som følge av den digitale arenaen. Fra auksjoner som foregikk på et gitt sted til en gitt tid er det nå en mer kontinuerlig prosess som dominerer. Mens noen kunstnere selger ut i det de slipper nye trykk, kan andre ha verk ute i flere måneder før det plutselig eksploderer. Når et slikt kortsiktig marked oppstår er kunst virkelig i ferd med å innta plassen som den fjerde aktivaklassen, også i forhold til kortsiktig spekulasjon.
– Det å time kjøp og salg av kunst er etter onlineauksjoner blitt enda mer som aksjehandel. Det å tørre å ha litt is i magen og prøve å selge og kjøpe på riktig tidspunkt er utrolig gøy når det treffer, og også her kan man justere risiko i forhold til hvilken avkastning man ønsker seg og hvor komfortabel man er med å satse på ukjente kunstnere, proklamerer Madsen.

Interaktiv kunstprosess
Ved siden av å endre selve markedssiden, har det digitale også påvirket selve kunsten. Ikke bare gjennom inntoget av kunstformer som fotografi, videoinstallasjoner og grafisk design, men også i selve den kunstneriske prosessen. Der de opphøyde, kreative sjelene tidligere hadde hegemoni kan nå kjøperne ta del i skaperprosessen ved å følge og komme med innspill underveis. Tjenester som Instagram er viktige verktøy. skal vi tro Hundevadt.
– Instagram er en veldig flott måte å dele kunstopplevelser på som bidrar til denne åpningen av bransjen vi opplever. Her får kunstnere mulighet til å dele verker og prosesser med mange flere enn før, samtidig som de får gratis publisitet på kjøpet.

Ved å skape en inkluderende prosess, ved for eksempel å poste bilder av kunstverk underveis, kan kunstnere dermed både sikre seg verdifulle tilbakemeldinger på hva markedet faktisk vil ha og samtidig bygge et kundegrunnlag til de ferdige verkene, noe som er svært viktig i dagens verden.

– Når kunsten blir mer tilgjengelig fører dette helt klart til at en større andel kunstnere kjemper om oppmerksomhet. Da blir denne kombinasjonen av gallerier og internett som salgs- og markedsføringsarenaer ekstra viktig. Det gjelder å stikke seg ut og skape den berømte hypen.

Analog dominans
På tross av de økende mulighetene teknologien gir oss, følger det også komplikasjoner. Eksempelvis vil digital kunst på samme måte som annen digital kultur stå overfor store utfordringer i forhold til piratkopiering og opphavsrettigheter, noe guttene mener svekker attraktiviteten til digitale kopier.

– Selv om kunst er blitt svært tilgjengelig digitalt, er nok dette mer en farse i tiden. På tross av at man kjøper autentiserte digitale kopier, vil det nok alltid være regnet som mer eksklusivt å ha fysisk kunst hengende i stuen fremfor et slideshow på en skjerm. Samtidig har man i de senere årene sett flere saker med piratkopiering av trykk og digitale bilder, noe som bidrar til å øke eksklusiviteten ved det å eie fysiske originaler eller nummererte trykk.

Tiden går, kunsten består
På tross av at man kanskje skulle tro at digitale muligheter ville kvele kunst i sin tradisjonelle form, ser det altså ikke ut som om dette er tilfellet. Dersom det anvendes riktig, er mulighetene i ferd med å åpne opp og folkeliggjøre en arena som historisk sett har vært preget av en ovenfra-og-ned-holdning forbeholdt de øvre lagene av samfunnet. Dersom det er slik at den inkluderende prosessen og den menneskelige fascinasjonen for billedlig kommunikasjon vedvarer, vil vi kanskje en gang for alle ha motbevist dadaisten Raoul Hausmann og vist at kunsten ikke er død.