Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.

Annonsere?

NHH går glipp av elitepenger


20. oktober 2014
Sist oppdatert: 5. november 2014
Regjeringen skal dele ut 70 millioner kroner til eliteforskning, men NHH får ikke en krone.
– Vi ønsker å prioritere verdensledende miljøer og forskning i verdensklasse, sier kunnskapsministeren til VG.


Ved fremleggelsen av statsbudsjettet presenterte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen en ny fordelingspott på 70 millioner kroner øremerket for å tiltrekke seg internasjonalt ledende forskere. NHH er ikke blant institusjonene som mottar midler.

Alle kan ikke forvente å få mer, sier kunnskapsministeren til VG.

Handelshøyskolen tapte i konkurransen
Fordelingspotten på 70 millioner ble fordelt mellom fem universitetsinstitusjoner. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, presiserer hvorfor disse fem er de eneste mottagerne av potten, og hvorfor NHH ikke er med.

– I budsjettet for 2015 ble tildelingen til fem universiteter styrket med midler øremerket til rekruttering av internasjonalt ledende forskere. Midlene ble fordelt til institusjonene på bakgrunn av evne til å hente inn forskningsmidler i eksterne konkurranser.

Fire tildelinger ble brukt som fordelingskriterier: Forskningsrådets senterordninger, Fri prosjektstøtte, stipend fra European Research Council (ERC), samt koordinatorprosjekter innenfor EUs 7. rammeprogram.

NHH har mottatt finansiering fra flere av de fire tildelingene, blant annet ERC, men ble forbigått av universitetene som har mottatt midler i alle tildelinger.

– Alle universiteter og høyskoler i sektoren deltok i utgangspunktet i denne konkurransen, men vi har valgt å prioritere de fem som har mottatt midler over alle tildelinger i perioden 2009 til 2013. NHH er ikke blant disse, uttaler statssekretæren.

Misfornøyd Gjesdal
Rektor ved NHH, Frøystein Gjesdal, håper at NHH vil kunne være med i kampen om elitemidler hvis det også ved senere statsbudsjett vil øremerkes midler for å bygge fagmiljø.

– Det er klart at NHH også ville hatt fordel av en slik ekstratildeling. Vi kan anta at en liten skole som NHH ville fått en beskjeden del av de 70 millionene, men det vil likevel tilføre ekstramidler der vi allerede spisser forskningen.

Taper lønnskampen
Målsettingen til KD om internasjonalt sterke forskningsmiljø innebærer at institusjonene bør evne å tiltrekke seg kompetanse fra utlandet. Gjesdal mener NHH generelt er flinke til å rekruttere internasjonalt.

– Av yngre ansatte er det mange utenlandske. Særlig om vi sammenligner med hvordan situasjonen var for noen år siden. Vi inviterer uteksaminerte doktorgradsstudenter til å komme til Bergen for å legge frem forskningsarbeidet sitt og eventuelt bli tilbudt jobb. Det er vanskeligere å tiltrekke seg senioransatte. Dette er professorer som over flere år har bevist sin fagekspertise, og som i tillegg evner å bygge opp fagmiljø rundt seg. Det moderate lønnsnivået ved norske universiteter gjør denne jobben særlig krevende – vi har lite å stille opp med i lønnsforhandlinger, sammenlignet med for eksempel Sveits.

Jobber for EU-støtte
På tross av at NHH ikke mottar elitemidler i 2015 har vi flere forskningsmiljø som konkurrerer om forskningsmidler over eksterne tildelinger. Av forskningmiljøene som Gjesdal fremhever er det flere små fagmiljøer.

– Gjengen bak Choice Lab er flinke til å hente ekstern finansiering. Dette er ett av toppmiljøene våre, men også innen finans, samfunnsøkonomi og i noen grad regnskap og revisjon, evner å tiltrekke ekstern finansiering. Det er viktig å påpeke at det går an å bygge små, men likevel gode, fagmiljø. Man trenger mindre utstyr i samfunnsfagene, så det bør være muligheter.

Disse miljøene henter blant annet midler gjennom EUs European Research Council, og Gjesdal forventer mer i fremtiden.

– Våre fagfelt som vil bli utpekt som spissmiljøer, forventes å skaffe forskningsmidler.

Fortsatt bredde i forskningen
Tendensen er tydelig. Det skal satses på spissmiljøene, men Gjesdal presiserer at nedslagsfeltet til NHH fortsatt vil være bredt.

– Vi satser på forskning ved høyt nivå ved å allokere ressurser mot de sterkeste forskningsmiljøene. Samtidig er det begrensede budsjett, og det er ikke så mange midler tilgjengelige for omfordeling. Så lenge vi ønsker å opprettholde bredde i forskningen vil det alltid være problematisk å ta fra noen for å gi til andre. Alle akademisk ansatte ved NHH er her for å forske.

Dyrt fagmiljø
Kostnaden ved å bygge et fagmiljø vil variere mye fra disiplin til disiplin, og også mellom skoler. Gunnar Bovim, rektor ved NTNU, har tidligere uttalt at de totale kostnadene for å bygge opp miljøet rundt Moser-paret, som nylig vant Nobelsprisen i medisin, ligger et sted mellom 500 millioner og 1 milliard. Innen økonomiske og administrative fag er ikke investeringene i infrastruktur like omfattende, men Gjesdal har ikke et klart estimat for hva det koster å bygge et tilsvarende anerkjent fagmiljø her på NHH.

– Rent konkret blir det vanskelig å kvantifisere kostnader ved å bygge verdensledende fagmiljø. En fornuftig sammenligning kan likevel være Handelshøyskolen i Stockholm, som siden 2011 har satset betydelig på finansiell forskning. Her anvendes 70 millioner kroner årlig for å bygge opp kunnskapsmiljø innenfor finans, hvor både offentlig og private midler skal bidra.

Vil konkurrere om fremtidige bevilgninger
Onsdag 8. oktober la regjeringen frem langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Statssekretær Haugstad redegjør for hvordan regjeringen skal styrke forskning og høyere utdanning i perioden 2015–2024.

For å konkurrere om fremtidig overføringer er Gjesdal klar på at NHHs satsingsområder påvirkes av regjeringens prioriteringer. Klima er et fagområdet vil bli prioritert, og han trekker han frem miljøsaken som et eksempel.

– Det er naturlig å tenke på klimaforskning som en ren naturvitenskap. Men både klima, miljø og velferdsproblemer har et økonomisk aspekt i bunn. Vi har både forskning og undervisning om natur og miljø, utdyper han.

Et konkret eksempel er skolens koordineringsarbeid for få til et større forskningsprogram for havbruksnæringen.

– 60 prosent av denne næringen er eid fra Bergen. De aller største, altså Lerøy, EWOS, GRIEG, har sine hovedkvarterer her. På denne måten blir forskning på det lokale næringslivet nærliggende, og her vil NHH i første rekke jobbe med å skaffe forskningsmidler til dette fra Innovasjon Norge, avslutter Gjesdal.

Relaterte innlegg

linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram