Gunhild Anker Stordalen planlegger ikke egne arvinger, men samler i stedet verdenseliten i hennes nyfødte hjertebarn EAT Forum i ens ærend for å redde verden.


Det er en travel leder som sitter innerst i et romslig hjørnekontor i Vika. Hun tar et kjapt drag av e-sigaretten som ligger lett henslengt på den store pulten før hun begynner.

– Etter EAT forum trodde min mann det skulle bli mye roligere, men det har akkurat begynt. Det har vært en hektisk sommer og mye spennende på agendaen, og jeg befinner meg nå i en form av eufori over den snøballen som vi nå har satt fart på.

EAT Stockholm Food Forum ble initiert av Gunhild og samlet rundt 400 deltagere fra 28 ulike land på en todagerskonferanse i slutten av mai i år. Sentrale personer på tvers av fagretninger diskuterte matens posisjon i klima, miljø- og helseproblematikken.

– Jeg har stort sett vært på kontoret i Oslo i hele sommer, men bevilget meg et par ukers ferie der jeg og Petter var et par uker på Gotland og i Frankrike. Mac-en var riktignok med der også, men jeg jobbet iallfall mindre enn vanlig.

Bekymret førsteklassing

Hjemme på Muggerud vokste hun opp på gård med matprodusentene utenfor døren, eller løpende omkring inne.

– Mamma og pappa valgte bevisst dette livet. De er akademikere som valgt å flytte ut på landet for å dyrke en antimaterialistisk livsstil. Litt -68ere som ville være nær naturen for å jakte lykken uten det materialistiske konsumet.

Det plinger i eposten mens praten går uten stopp. Hun bikker med blikket, men holder det sterke fokuset.

– Jeg er blitt indoktrinert med at de viktigste tingene er det man ikke kan kjøpe for penger og bestemte meg veldig tidlig for å engasjere meg. Da foreldrene mine fortalte om sur nedbør og hull i ozonlaget og ansvaret vi har for å endre utviklingen, bestemte jeg meg for å gjøre noe med det.

Mens årets førsteklassinger tropper forventningsfullt opp med ny sekk til første skoledag i disse dager, minnes Gunhild barneskolen på en litt annen måte.

– Jeg så for meg at verden skulle gå til helvete i første klasse.

Hun forteller engasjert om en barndom med flere dyr enn nabobarn som lekekamerater rett utenfor Kongsberg. Dyrene og miljøet hadde alltid førsteprioritet.

– Da jeg var syv år traska jeg rundt på Muggerud og arrangerte basar for regnskogsfondet med mine søskens leker, som var ærlig og redelig stjålet, da jeg allerede hadde solgt mine egne. Jeg fikk inn hundre kroner som jeg kjøpte en aksje i Regnskogfondet for. Jeg følte det virkelig nyttet.

Et liv i luksus

I 2006 ble hun kjæreste med milliardær og investor Petter Stordalen. Steget fra den pasifistiske barndommen til hotellkonsernet til Petter var ikke bare enkel.

– Det var fryktelig vanskelig i starten. Jeg er oppdratt ekstremt asketisk og vant til å bare ha en olabukse i skapet og skulle plutselig inn i et slikt luksusliv.

Mens mediene fremstilte henne som Petters modellfrue og hoftedekor ble reaksjonene hjemmefra som forventet.

– Det livet står i skarp kontrast til det jeg er vant til, og det var litt gråting og protest når jeg falt inn i livet med Petter med alt det brød og sirkuset det innebærer.

Å få festkongen med over 9 milliarder i formue og en til tider pompøs hverdag til et mer tilbakelent levestandard var aldri aktuelt.

– Det er veldig vanskelig å ta fra mennesker goder de har opparbeidet seg. Petter ville aldri ha flyttet ut på Muggerud for å bo i et hjemmesnekret gårdshus med høner løpende rundt sammen med meg.

Hun ler høyt. Det er ikke bare positiv omtale hun har mottatt etter at forholdet til Petter ble offisielt.

– Jeg mener vi har et enda større ansvar når man har vært heldig. For meg er det viktig å påpeke at kjærligheten er veldig tilfeldig. Jeg har måtte akseptere at dette er en annen livsstil og en annen verden enn det jeg er vant med. Men jeg vil påpeke at vi kan kanskje gjøre en enda større forskjell fra denne posisjonen enn det jeg hadde kunnet fra Muggerud.

Kjærlighetens Utopia

På høyre hånd glitrer en stor diamantring. Hun sier kjærligheten til Petter kom som en ren og skjær tilfeldighet. At hun skulle bli fridd til på toppen av et fjell i Aspen og bli viet foran 237 gjester i Marrakesh var nok ikke en av barndomsdrømmene.

– Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle havne i denne situasjonen her. Hadde noen sagt det til meg da jeg var 15 år hadde jeg sett på de og lurt på hva de hadde tatt for noe syntetisk dop.

At kjærligheten har endret henne vil hun ikke gå med på.

– Vi har utrolig mange av de samme verdiene og holdningene, og vi kommer fra samme type kår selv om han har vokst opp litt høyere i rangstigen enn det jeg har. Jeg er den samme, og hadde jeg vokst opp i denne verden jeg lever i nå, hadde jeg nok ikke tatt med meg de verdiene mamma og pappa har lært meg.

Paret er bosatt i en ærverdig villa på Bygdøy rett utenfor Oslo i kanskje det som er Norges mest fasjonable gate med en rekke andre kjente navn.

– Da jeg flyttet inn til Petter ble det jo litt kulturkrasj. Jeg ville fortsatt ha husdyr på kjøkkenet og høner løpende rundt i hagen. Bondejenta i meg kommer nok aldri til å flytte ut, men det er virkelig mitt Utopia.

Den 16 år eldre ektemannen ga rom for to minigriser på kjøkkenet, men har ikke gitt slipp på sine sagnomsuste kjendisfester. Hun var ikke helt bekvem da hun først ble introdusert for den røde løperen.

– Jeg var ikke veldig komfortabel i begynnelsen, men nå har jeg lært meg å se på det positive i det.

EAT Forum

Hun henvender seg både til eliten og allmuen. Og mens EAT forum i Stokholm var for spesielt inviterte, var EATx Arendal som fant sted under Arendalsuka nå nylig, åpen for alle. At hun får kritikk for å henvende seg til de med store ressurser ser hun som feil.

– Jeg må si litt som Ole Brumm, vi må tenke både top-down og bottom-up for at vi skal få dette til fort nok. All the good things with business is fast. Næringslivet kan endre seg i dag og gjøre noe i morgen dersom konsumenten krever det.

Til Eat Forum kom både prinsesser og tidligere presidenter. Bill Clinton ledet an og er blitt en viktig støttespiller for Gunhilds engasjement.

– Jeg har fått en annen livsstil, med helt nye dører som åpner seg, jeg møter nye mennesker, som jeg ikke hadde kommet i kontakt med, i alle fall ikke så tidlig, uten Petter. Men det er ikke sånn at jeg ringer Bill på hotlinen altså.

Hun rister litt på den blonde manken og retter på sjalet som er dandert i halsgropen. Når vi beveger oss inn på problemstillingene hun brenner for, er det lett å skjønne hvorfor hun så inderlig ønsket seg Stordalen Foundation i bryllupsgave.

– Det er 40 år til vi har 2 milliarder flere mennesker å fø, og ifølge Johan Rockstrøm (styremedlem EAT Forum red.adm.) har vi et vindu på ti år før vi når vippepunktet med irreversible skader og en faktisk ustabil planet.

Hun referer til flere studier som støtter utfordringene vi står ovenfor med økt forbruk og matproduksjon som ikke vil være bærekraftig på lang sikt.

– Mat er ferskvare og mye lettere å endre raskt enn for eksempel de globale transport- og energisystemene.

Hun har lite tro på at de store internasjonale organisasjonene skal klare å få gjennom vedtak som endrer utviklingen raskt nok.

– Kanskje er de kapitalistiske kreftene de eneste som er sterke nok til å forta de endringene som må til. Det haster virkelig!

En stemme som høres

Man skulle tro en med slikt miljøengasjement hadde en grad innen klimaforskning, Gunhild kan derimot smykke seg med en doktorgrad innen patologi og ortopedi som hun disputerte for i 2010. Hun påstår hun er litt miljøskadet da hennes mor og onkel er lege, og så ville hun ha en stemme som ble hørt i samfunnsdebatten.

– Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Men jeg trengte en stemme. Hvem vil høre på en syvåring som står utenfor butikken og driver basar? Folk synes det er søtt, men går videre. Hvem er det som har troverdighet, hvem er det som har en stemme som blir hørt? Hva må jeg bli for at noen skal på høre meg?

På universitetssykehuset sa overlegen til den unge, ivrige legepraktikanten at hun burde skrive ned de drømmene og verdiene hun hadde, med en tone som anga at han ikke hadde troen på hun ville gjennomføre planene om å redde verden.

– Jeg skulle ønske jeg hadde møtt han igjen i dag, for selv om livet og landskapet har endret seg så har verdiene og drømmene bestått.

Den eksemplariske oppveksten er noe enhver foreldre ville ønsket for sine barn, men var det noe opprør oppi alt dette idealistiske?

– Åå, det var så mye opprør, sier hun og ler høyt.

– Mamma og pappa har nok fått mange grå hår på hodet av meg. Jeg har hylt og skreket og bant vei for mine to yngre søsken. De har jo fortalt meg at jeg ikke måtte gjøre sånt, så har jeg prøvd å gjøre det motsatte for å kunne gå tilbake å si «ok, dere hadde rett».

Gunhild er ikke kjent for å være den som er mest aktiv på fest, men hun klarte å skape noe furore likevel under studietiden gjennom NRKs radioprogram Juntafil.

– Det var et slikt opprør da mine foreldre er veldig eksempelferdige og synes ikke det at jeg skulle bli en radio «sex-ekspert» var noe kult. Og jeg bare elsket det mens jeg satt der og visste at mamma og pappa hørte på og rev seg i ørene. Å provosere litt og få reaksjoner har alltid vært min greie.

Blond, smart og Stordalen

Den høytlivede buksa fremhever den smale midjen. At hun går under den ikke veldig omtalte stereotypen blond og intelligent ser hun ikke som et problem i møte med den mannsdominerte kapitalverdenen.

– For ti-tyve år siden var det kanskje litt mer kontroversielt, men nå er det jo kvinner overalt.

Hun trekker heller frem «Stordalen-stempelet» som en mer reel problemstilling med 16 mai-fester på ene siden og miljøkampen på den andre.

– EAT forum ble beskrevet som en nettverksklubb mot underhudsfett. Litt finansfruevirksomhet som skal legge to salatblader i kors og slanke det norske folk. Men jeg opplever at så fort folk skjønner hva det går i så er det greit.

Det er en imponerende liste hun har klart å samle i nettverket hun beskriver som et dansegulv åpent for alle sektorer. I panelet til EAT befinner det seg allerede forskere, ledende kokker, politikere og eliten i næringslivet.

– Jeg er avhengig å få jobbe sammen med engasjerte personer og bedrifter. Til syvende og sist så handler det om forebygging. Kanskje det mest usexy tema på medisin som ingen var interessert i. Jeg mener forebygging er vel så god medisin som å behandle en pasient på sykehuset.

Støttet av senere tids forskning trekker hun frem harde fakta: Kronisk syke i USA koster samfunnet 4% av BNP og vil kose 47 trilliarder dollar dersom noe ikke blir gjort. Hun konstaterer alvorlig:

– Vi lever lenger, men vi lever sykere.

Rullegardinen ned

Hun kan selv knapt lage en salat og har ikke overbærende tro på at endringene skal komme fra enkeltindividet.

– Vi er kortsiktige av natur og irrasjonelle. Å planlegge på lang sikt er nesten naturmotstridig og vi må redesigne hele systemet for å få en mer bærekraftig utvikling.

Med Stordalen Foundation i ryggen ønsker hun å revolusjonere tankesettet til folk, og drømmene er ikke til å skorte av når hun ser på fremtiden.

– Vi må ha oppnådd veldig mye som samfunn der jeg håper EAT har bidratt til en hverdag der sunn og bærekraftig mat er tilgjengelig for alle, også i utviklingsland. Kosthold har blitt den viktigste faktoren i menneskers helsenedgang.

Hun retter kraftig kritikk mot myndighetene:

– Helsemyndighetene har langt på vei feilet fordi de ikke klarer å overdøve disse superdiettene som 5:2 og lignende som beveger seg der ute. Og det blir veldig forvirrende, spesielt når man da skal ta hensyn til bærekraftig kosthold i tillegg. Da går gjerne rullegardinen ned for den enkelte.

Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre har allerede engasjert seg stort og har status som rådgiver hos EAT Forum. Gunhild håper at politikerne vil tenke mer langsiktig ved neste valg.

– Vi må gjøre noe med prisingen. Vi trenger politikere som tørr å gå inn å si at vi trenger skatt på sukker og rødt kjøtt. Fast food må koste mer og konsumentene må vite hva som er god og bærekraftig mat slik at det blir høyere etterspørsel.

At hun har påvirket næringslivet er det liten tvil om og hun blir nok å se på en rekke arrangementer i fremtiden. Denne uken skal hun representere Stordalen Foundation på Offshore Northern Sea, en stor internasjonal oljekonferanse som går av stabelen i Stavanger med deltakere som Tesla-gründer Elon Musk.

– «Om du kan måle det, kan du endre det er mitt motto», sier hun før en ny kopp med kaffe blir sjenket og hun må gjøre seg klare til neste oppgave på agendaen.