I et innlegg fullt av faktafeil og spekulativ synsing rundt min personlige motivasjon for redaktørstillingen min i Studvest, går Martin Hoang Nguyen hardt ut mot honorarene vi mottar. Det er nødvendig å klargjøre en del punkter.

Studvest er ikke en universitetsavis. Ja, en stor del av dekningen vår omhandler UiB, av den naturlige årsak at det er Bergens desidert største utdanningsinstitusjon, og fordi det er der vi rekrutterer flest journalister. Det blir likevel særdeles misvisende å kalle oss en universitetsavis, da vi er institusjonsuavhengige, og redaktørene velges av et eget styre.

Nguyen sammenligner kvaliteten på K7 Bulletin med Studvest. Jeg mener de leverer et imponerende godt produkt til NHH-studentene, og ønsker ikke å påpeke eventuelle feil og mangler for å fremme egen avis. Men det er viktig å huske på at K7 Bulletin kommer ut annenhver uke, i motsetning til Studvest, som kommer ut hver uke, 33 ganger i året. Dette utgjør en enorm forskjell med tanke på arbeidsmengde. Det kan diskuteres om Studvest trenger å gi ut avis hver uke, men hvis dette er ønskelig, må man også ha forståelse for at det krever folk som kan drive avisen på heltid. Personlig mener jeg det er nødvendig med en ukentlig studentavis i Norges nest største by, som kan følge opp saker og debatter fortløpende uten at de foreldes.

Ingen har påstått at «fetere» honorarer skal gjøre Studvest til en bedre avis. Redaktørstillingene skal ikke tilby en lukrativ lønning som gjør at folk ønsker jobben på feil grunnlag. En eventuell økning i honorarene vil kun være for å få det opp på dagens stipendnivå, slik at jobben er mulig å gjøre på fulltid. Det er den såvidt i dag. Når det er sagt, har ikke Nguyen noe som helst grunnlag for å hevde at jeg ønsker å øke min egen lønn under min redaktørperiode. Han bør holde seg for god til å hevde slikt til etter budsjettsøknaden til Velferdstinget er sendt inn.

Det føles rart når noen du aldri har møtt angriper din motivasjon for jobben din. Nguyen prøver å stille meg til veggs ved å spørre om hvorfor vi får honorarer hvis motivasjonen vår ikke drives av det ytre. Svaret er enkelt: Fordi vi er nødt til å leve. Vi bruker bortimot hele døgnet på et kontor, med null mulighet til å ha en deltidsjobb eller ta studiepoeng ved siden av. Hvis det er slik at Nguyen utelukkende tar jobber på grunn av lønna, får det stå for hans egen regning.

Hvis jeg ønsket å tjene penger hadde jeg tatt meg en deltidsjobb ved siden av studiene, fremfor å vie et år av livet mitt til en jobb der jeg som regel jobber 50 timer i uka, og tjener mindre enn det en student får utbetalt i stipend. Jeg kan forsikre Nguyen om at min motivasjon utelukkende kommer av kjærlighet for avisa, og håper han i fremtiden kan legge seg på en mer saklig linje hvis han ønsker en god debatt om fordelingen av semesteravgiften.

Yvonne Røysted, ansvarlig redaktør i Studvest.