NHH Ap ønsker å gjøre noe med det norske skattesystemet. De vil ha et system som er mer sosial utjevnende, klimarettet og næringslivsvennlig.

Da de blåblå partiene entret regjeringskontorene, var det med et mål om å redusere skattetrykket. Det greide de. Satsene på inntektsskatt, bedriftsskatt og formuesskatt ble satt ned. Arveavgiften ble fjernet.

Ikke alle ble fornøyde. I mediene kunne man lese om at storparten av kuttene gikk til de rike, og på meningsmålingene dalte regjeringen i oppslutning.

Flere ønsker nå et alternativ. Blant dem er NHH Ap, som på mandag 29. februar inviterte til foredrag om skatt og sosial ulikhet.

Foredragsholder var Ingar Haaland, som er doktorgradsstipendiat ved Norges Handelshøyskole. Han åpnet med å gi tre grunner til hvorfor folk skal bry seg om ulikhet.

– Den første handler om avtakende grensenytte. Fattige har mer nytte av penger enn rike, så samlet velferd er størst når inntekten i samfunnet er jevnt fordelt. For det andre synes mange det er urettferdig at arv, og ikke talent eller hardt arbeid, avgjør hvem som når toppen av samfunnet. Sist har vi at ulikhet kan være et demokratisk problem. Konsentrasjon av penger gir nemlig konsentrasjon av makt, sa Haaland.

Gini-koeffisient? Hæ?

Haaland sa at selv om det er flere måter å måle ulikhet på, er ikke alle like lette å formidle. Spesielt Gini-koeffisenten ble trukket frem som vanskelig å kommunisere.

– Gini-koeffisienten er effektiv, men samtidig er det vanskelig å si hva den forteller deg. Du blir ikke sint om den går fra 0,3 til 0,4 hvis du ikke forstår hva det betyr. Da finnes det bedre mål, som for eksempel mål på formue- og inntektsulikhet som tar utgangspunkt i toppinntektsandeler.

Når det kommer til utviklingen av ulikhet i formuer, refererte Haaland til økonomiprofessor Thomas Piketty og hans berømte ulikhet, r > g, som viser at avkastningen på kapital er blitt større enn økonomisk vekst. Han påpekte også at utviklingen i inntektsulikhet ikke har vært like sterk som for formuer, men at den samtidig ikke har vært ubetydelig.

– Den ekstreme inntektsulikheten i USA er drevet av økte topplederlønninger. I 1965 var de 20 ganger så høye som for vanlige arbeidere. I dag er de 273 ganger så høye. Mulige forklaringer bak denne utviklingen inkluderer skattekutt, svekkede fagforeninger, og endrede normer for hva som er akseptable topplederlønninger.

Haaland var heller ikke redd for å utfordre økonomiske myter, spesielt ideen om at kutt i toppskatt automatisk skaper høy økonomisk vekst. På tavlen viste han en graf som illustrerte at ikke var noen korrelasjon mellom disse. Han kunne derimot påpeke at det var en sterk korrelasjon mellom skattekutt og økninger i ulikhet.

Haaland mener det er flere virkemidler som kan tas i bruk for å motvirke økende ulikhet. Han la spesielt vekt på økt skattelegging, tiltak for å redusere topplederlønninger og avkastning på kapital før skatt, tiltak for å øke formuen til de som har lite i dag, samt generell vekstøkning. Han la også vekt på at det er viktig å kommunisere hvor kraftig ulikhetene er til velgerne.

Savner ikke flere partier

Sindre Lysø er leder av NHH Ap. Han er fornøyd med Haalands foredrag, og mener stipendiaten har mye god kunnskap å dele.

– Det han peker på med økte ulikheter er noe vi bør ta på alvor. Vi vet at konsekvensene ved å la være trolig vil bety dårlig bruk av ressursene, flere verdier som inntar arverekker og på sikt også demokratiske utfordringer, representert ved at kapitalakkumulasjonen fører til konsentrert makt. Her skisserte Haaland spennende løsninger som vil bli en viktig del av vårt arbeid med å legge opp forslag til Norges nye skattesystem, sier Lysø.

Han sier det er lenge siden det har vært en stor endring i skattesystemet, og tiden for utbedring er kommet.

– For Arbeiderpartiet på NHH er det viktig at et nytt skattesystem virker sosialt utjevnende, bidrar til reduserte klimagassutslipp og fremmer næringsaktivitet. Blant annet ser vi at store verdier hopes opp i eiendom. Det er et område der vi kommer til å foreslå endringer med sikte på å dreie investeringer over til mer verdiskapende næringer. I tillegg kommer vi til å diskutere hvordan vi bør håndtere det faktum at Norge har fjernet skatt på arv, som vi vet har stor effekt når det gjelder å utjevne forskjeller.

NHH Ap har vært aktive siden april 2015. Lysø mener det så langt har gått bra, og kan vise til medlemsvekst. Men han sier han ikke savner andre partier på handelshøyskolen.

– Det savnet får dem som føler vi ikke strekker til, føle på. Det jeg derimot hadde syntes vært gøy, var hvis enda flere tok ordet og engasjerte seg i politiske saker. Arbeiderpartiet kommer til å spille med relativt åpne kort når vi utvikler ny politikk, så vi ønsker alle velkommen til å være med på det arbeidet vi gjør for et mer rettferdig Norge.