Skurrende nostalgifest

Dårlig lyd kan ødelegge en ellers okay konsert. Men la oss ta resten først. Backstreet Boys leverer en solid opptreden. De synger bra, ser bra ut og danser adekvat, men velkoreografert. Kjekkaseriet, selvforherligelsen og flørtingen med publikum tas noen ganger til parodiske høyder, men det er en del av pakka og blir nesten tounge-in-cheek. Å ta pause i konserten to ganger for å selge dokumentarfilmklipp om bandmedlemmene kunne de derimot spart seg. Det er en god balanse mellom gamle og nye låter, og mye av det anmelderne ikke hadde hørt før er ganske fengende og fint.

Sceneshowet er enkelt. Det er intet bakgrunnsband, ingen halvnakne dansere, ingen pyroteknikk eller englevinger og wirer fra taket. Bildeshowet i bakgrunnen er heller ingenting å hoppe i været over. Bakgateguttene klarer likevel nesten å bære det to timer lange showet alene. Spesielt at de på et tidspunkt henter frem instrumenter og fremfører akustiske versjoner av noen av låtene sine bryter opp det som kunne blitt monotont, og det blir ganske fint også.

Så var det lyden, da. Den er katastrofal. Anmelderne vet ikke om problemet er dårlig miksing eller at de spiller høyere enn anleggets kapasitet, men vi gjetter på en kombinasjon. Teltet gjaller med så mye diskant og støy at det er ubehagelig. Lyden fra mikrofonene er tydelig forvrengt, og når de synger på det høyeste, minner det om en talkbox. Det var lett å se at publikum fikk den nostalgifesten de hadde håpet på, men når anmelderne går på konsert, er det for å nyte musikken. Det er ikke mulig når lyden er så dårlig. Da står vi igjen med et sceneshow som, selv om det ikke er noe galt med det, aldri imponerer.

Karakter 4/7.