Frøystein Gjesdal vant rektorvalget med kun 36,3 prosent av de totale stemmene.
– Vi ønsker ikke å la studentenes stemmer telle mer, slår han fast.


Champagnen står uåpnet på kontoret til Frøystein Gjesdal. Sammen med prorektorkandidat Sunniva Whittaker og teamet sitt fikk Gjesdal flertall av de vektede stemmene i rektorvalget. Studentnominerte Victor Norman måtte dermed gi tapt.

– Det å bli valgt av sine kollegaer og studentene er en stor ære. Samtidig har vi fått en stor oppgave, og vi håper vi kan leve opp til forventningene,
sier Gjesdal.

– Hvilke tre ord vil definere deres periode?
– Samhold, internasjonalisering og forskning.

Nei til student-makt
Selv fikk Gjesdal under halvparten av stemmene, men vant på grunn av valgordningen, som gir stor makt til fagstaben. Man skal ikke dra lengre enn til UiB før studentenes stemmer teller mer. Gjesdal ser likevel ingen grunn til å gi studentene mer innflytelse.

– Studentene er her i relativt kort tid i forhold til de faglig og administrativt ansatte. Vektingen av stemmene ved NHH ligger midt i intervallet vi har lov til å bruke, og vi ønsker ikke å endre det, slår han fast.

Mer enn undervisning og kvalitet
Heller ikke Whittaker ser noen grunn til at studentenes stemmer skal veie tyngre.

– NHH er en kompleks organisasjon, og det finnes flere perspektiver enn kun undervisning og kvalitet. Det å gi studentene mer innflytelse vil gå på bekostning av de som har et annet perspektiv, svarer nyvalgt prorektor Sunniva Whittaker.

Selv om Gjesdal ikke vil at studentene skal få mer makt, ønsker han derimot en høyere valgdeltakelse.

– Valgdeltakelsen blant studentene er for svak. Selv etter en intens valgkamp med en studentnominert rektorkandidat, greide vi ikke å få flere enn 25 prosent av studentene til å stemme. Det er for lavt, sier Gjesdal.

Ønsker god tone med studentene
Til tross for få stemmer fra studenter har Gjesdal tro på et godt samarbeid med studentforeningen.

– Vi opplever at studentene har stemt mer for Viktor enn mot oss. Likevel har vi tro på at vi vil finne en god arbeidsform med studentene, tilføyer Whittaker.

Et slikt samarbeid er avgjørende for opprettholde høyskolens renommé, mener Gjesdal.
– Alle tidligere rektorer har hatt godt samarbeid med studentene og vi har tenkt å videreføre den tradisjonen. Vi vet hvor viktige studentene er for skolens renommé, og enhver rektor og prorektor må være studentenes representant, sier Gjesdal.

Nå har det nye rektoratet spurt kjernestyret om råd for hvordan de kan forholde seg til studentene på en god måte.

– Kjernestyret rådet oss til å være synlige og til stede der studentene er. Første anledning blir 17. mai-frokosten. Deretter skal vi gå i toget, tilføyer Gjesdal.

Prioriterer forskerne
Team Normans mantra har vært NHH blant topp fem i Europa. Den nyvalgte rektorduoen mener topp fem-ambisjonen er meningsløs og vil gi NHHs rykte i fagmiljøet førsteprioritet.

– Vi er skeptisk til å si at vi skal satse på å bli nummer fem i Europa. Hvis vi ikke vet hvordan vi kan måle dette, blir denne typen målsetning meningsløs. Personlig mener jeg vårt renommé i de internasjonale fagmiljøene er viktigst. At folk vet hvem vi er på internasjonale konferanser. Det tror jeg er det viktigste for forskerne, sier Gjesdal.

Men hvordan skal vi tiltrekke oss internasjonale toppstudenter hvis vi bare er kjent i forskningsmiljøer?

– Vi har en stor jobb å gjøre når det gjelder markedsføring, men jeg tror masterstudenter vil bli tiltrukket av miljøer med mye forskning og forskningsbasert undervisning, sier Whittaker.

Vil ikke endre dagens valgordning
Victor Norman har tidligere uttrykt et ønske om å endre NHHs rektorstilling fra å være en valgt stilling til å bli en normal ansettelsesprosess. Dette ser ikke den nye nyvalgte rektorduoen noen grunn til.

– Det er i dag 22 institusjoner som har denne ordningen. De fleste er høyskoler, mens blant universitetene er det kun NTNU som har denne ordningen. Jeg tror folk er fornøyd med modellen vi har i dag.
Gjesdal understreker at NHH har vært preget av gode rektorer.

– Om du ser tilbake har NHH vært heldige med sine valg av rektorer. Det har litt å gjøre med at institusjonen er så liten og oversiktlig at folk kjenner hverandre, sier Gjesdal.

Utfordrer studentforeningen
Internasjonalisering har vært et hett tema i valgkampen. Rektorduoen mener også skolen må  bli bedre på å tiltrekke seg internasjonale studenter.

– Hvordan vi skal klare å tiltrekke oss internasjonale toppstudenter er absolutt noe vi må ta fatt på, sier Whittaker.

Samtidig utfordrer hun NHH-studentene på å bli mer internasjonale.

– Tilbakemeldingene våre fra internasjonale studenter har vært at studentene ved NHH ikke ser hva de internasjonale studentene kan bidra med i form av å skape nettverk. De norske studentene er stort sett opptatt av å skape nettverk innad i Norge, men de har en gylden mulighet til å skaffe seg internasjonale nettverk her, sier Whittaker.

Usikkert om visjon 2021
I programerklæringen til Team Gjesdal nevnes ikke visjon 2021 en eneste gang. Rektorduoen retter kritikk mot handlingsprogrammet og mener det blir for ovenfra-ned.
– Et problem med 2021 er at det har hatt litt for liten forankring i fagmiljøene, og at det i utgangspunktet kom ovenfra. Vi vil legge til rette for at det skal spire og gro fra grunnplanet. Vi har liten tro på at direktiver ovenfra skal bli vellykket, sier Gjesdal.

Noen elementer fra programmet vil de likevel ta med seg i det videre strategiarbeidet.

– Det har blitt igangsatt arbeid for lage et nytt strategidokument for NHH for de fire årene som kommer. Det er det dokumentet som blir styrende for arbeidet som blir gjort. Der er det ambisjoner og mål som skal formuleres. Her vil NHH 2021 finne sin plass.

Tar ikke gjenvalg
Om fire år vil Frøystein Gjesdal være 67 år. Hverken han eller prorektor Whittaker ser for seg å stille til gjenvalg.

– Om fire år kommer det sikkert mange gode rektorkandidater, de kommer ikke jeg til å utfordre. Det er nok med fire år, sier Gjesdal.

Whittaker ønsker seg tilbake til forskningen når perioden er over.

– Jeg hadde egentlig tenkt å ta forskningsfri da jeg tok denne utfordringen, men om fire år vil jeg tilbake til forskningen og undervisningen.