IMG_0421

Svar til Erik Skutle

Innledningsvis føler jeg meg nødt til å påpeke at du rett og slett fant det for godt å begynne innlegget ditt med en saftig hersketeknikk. Det får meg til å lure på om du i det hele tatt ønsker en saklig debatt, eller om du først og fremst ønsker å være provokativ.

Jeg velger imidlertid å besvare artikkelen din som en diskusjon av saken.

Du skriver tidlig at «Eilertsens første påstand om at nesten ingen kommer med i ulike grupper er feil», og at jeg beskylder studentforeningen for at folk er ensomme. Når man kommenterer en artikkel, er man rett og slett nødt til å være sikker på at man kommenterer den faktiske saken.

Saken, slik jeg skriver den, dreier seg om at NHH i sine offisielle kanaler, lover mer av studentforeningen og idrettsforeningen enn vi faktisk kan tilby. Det er en stor avstand mellom det skolen markedsfører, og realiteten som møter nye studenter. Jeg har tatt utgangspunkt i tilfeller der jeg har sett det blir sagt at «Det eksisterer muligheter for alle,» og at «Man kan gjøre nesten hva man vil som student på NHH, alt fra idretten til å spille i band,» når sannheten er at dersom du ønsker å spille for eksempel baseball, kanonball, eller simpelthen løpe opp en bakke to ganger i uken, er sjansene faktisk veldig små for at du får muligheten til dette. Dette er fakta, og da blir det hyklersk å gå ut i sosiale medier å si noe annet.

Ja, det stemmer at UKEN, Bergen Challenge og Symposiet ansetter mange. Og det er for så vidt bra. Jeg har heller ikke sagt noe annet. Det jeg imidlertid sier, at det ikke trenger å være noe plaster på såret å være vertskap tre uker i mars under diverse konserter, når du begynte på NHH kruttsterk i troen på at du kunne spille baseball, på bakgrunn av hva som ble sagt i NHH sine kanaler.

Jeg sier altså aldri at «Nesten ingen kommer med i ulike grupper.» Når du beskylder meg for å gi studentforeningen skylden for at noen føler seg ensomme, skjønner jeg rett og slett ikke hvor du får det ifra.

Videre nevner du at selektering er vanlig i samfunnet for øvrig. Ja, det stemmer. Det er jo selvsagt graden av selektering jeg kritiserer, som må kunne sies å være relativt ekstrem på NHH. For eksempel er det selektering for å komme inn i en jentegjeng som går på tur sammen hver søndag. Det er svært få gode grunner til at det skal være. Dessuten, se for deg beskjeden om at du ikke er selektert til å få gå på tur med denne gjengen. Det er det mange som får årlig, og det er fullstendig urimelig og under en hver kritikk.

Jeg føler meg nødt til å trekke fram et annet eksempel for å opplyse om forholdene til lesere som ikke har innsikt. Da jeg var ny på skolen, var det en som ringte hjem til foreldrene sine for å fortelle dem at han hadde gjort en jente gravid i fadderuken. Dette gjorde han på høyttaler, koblet til anlegget, på et utested i Bergen sentrum. Dette var en del av et opptaksrituale til en idrettsgruppe som løper opp en bakke to ganger i uken. Dette er bare ett eksempel på syke hendelser som har skjedd på opptak til denne gruppen. Jeg vet at disse opptakene har moderert seg noe de siste par årene, men at dette i det hele tatt har skjedd, og det i nyere tid, forteller mye om miljøet på skolen.

Du sier at sosiale opptak er avskaffet, som om det var så lett som det. Fakta er følgende: I høst hadde de fleste idrettsgruppene som tidligere har hatt det, med noen hederlige unntak, sosialt opptak. Blant annet var det et sosialt opptak for en idrettsgruppe i leiligheten i Bergen som jeg bor i (som jeg for øvrig ikke hadde noe med å gjøre). Det stemmer at det jobbes med nye studentpolitiske retningslinjer for å avskaffe sosiale opptak, men å tro at det til høsten ikke vil være noen sosiale opptak for noen av idrettsgruppene, er som å tro på julenissen.

I 2005 lovte Kristin Halvorsen å fjerne fattigdom med et pennestrøk. Vi vet alle hvordan det gikk.

Du nevner at du har startet et fotballag, som også er åpent. Stor kred til deg, sånt trenger vi mer av. Samtidig sier du at det er «kjempelett å starte en ny idrettsgruppe,» uten å ta minneverdig mye hensyn til at dette oppleves forskjellig for en mann i slutten av tjueårene, med flere års fartstid i politikken og offentlighetens søkelys, og en 19-åring som kommer rett fra videregående. For det første trenger du flere likesinnede og bekjente til å starte en gruppe. Det er det selvsagt ikke alle som har. Hvis ikke, må du aktivt oppsøke nye mennesker og gjøre deg selv offentlig for hele skolen.

Dette er åpenbart kjempevanskelig for mange mennesker, og krever haugevis av mot og guts du gjerne ikke har som ny student. Dette er spesielt vanskelig for mer introverte og sjenerte mennesker, som ofte er de som ikke kommer med på det de ønsker. Når du tar i betraktning at disse altså ikke har blitt inkludert i noen grupper, og dermed allerede føler seg utstøtt, så blir det ufattelig banalt å si at «Det er kjempeenkelt å starte en ny idrettsgruppe.»

Du velger å ignorere innleggene på Jodel, og sier at jeg trekker frem en håndfull meldinger. Ok. Jeg har fulgt med på NHH sin jodelkanal i to år, og har sett langt mer enn «en håndfull meldinger.» Og jeg velger å tolke den jevne strømmen av hat, trakassering og desperasjon som symptomer på en studentmasse som er misfornøyd med status quo i miljøet på skolen. At rektoratet flere ganger har rykket ut på Jodel selv for å stoppe trakassering, forteller at man kanskje gjør lurt i å ikke ignorere dette mediet.

Videre sier du at du ikke skjønner hvor jeg vil med avsnittet om #METOO. Da kan jeg fortelle deg at det jeg ønsker er å debattere en praksis jeg synes er klar for debatt og revisjon. Praksisen er at en viss gruppe på skolen, iløpet av den første uken, peker ut de jentene de synes ser best ut, for å sende dem en personlig melding og invitere dem med på diverse fester gjennom året. Noen kaller det for groupies. Tradisjonelt sett er de fleste jentene nærmere 20 enn 30. De tar tak i jentenes mest primære psykologiske behov: tilhørighet og anerkjennelse, og dette i deres mest sårbare periode på skolen. At jeg ikke fremlegger det på en korrekt måte, har du sikkert rett i. Alt jeg ønsket meg er en debatt, «and here we are,» som de sier på britiske øyer.

Du kritiserer også innlegget mitt for å være fritt for empiri, som om jeg framla dette som en forskningsartikkel eller lignende. I artikkelen min bruker jeg ganske nøyaktig fire avsnitt på å forklare at dette er min subjektive oppfatning etter tre år med refleksjon og samtaler med mange andre medstudenter. Du kan godt mislike det, men du må i det minste kritisere det for hva det er.

Også var det denne trivselsundersøkelsen, som trekkes frem til det kjedsommelige. At et spørreskjema på fem-seks spørsmål med fem svaralternativer som er «ganske godt,» «litt godt,» «ikke så godt» (osv.), gir et fullstendig bilde av miljøet i studentforeningen, skjønner jeg ikke at du kan tro på selv en gang. Et sosialt miljø består av en rekke sosiale funksjoner, strukturer og mekanismer som går mye dypere enn hva et kort spørreskjema av denne formen kan avdekke. Dessuten er det fullt mulig å trives, på tross av et dårlig miljø. Selv trives jeg godt med vennene mine på skolen, men det tok meg to år å ikke la meg påvirke av de negative og veldig synlig negative delene ved miljøet.

For å illustrere med et eksempel, uten sammenligning for øvrig: Det var mange familier som oppga at de trivdes under det kommunistiske regimet i Øst-Tyskland. Det var tross alt fredelig, og brukbare velferdsgoder som for eksempel gratis barnehage. Det betyr samtidig ikke at de syntes det var greit at folk ble fengslet for å lage vitser om statsministeren, at fri presse var forbudt, og at kvinnelige idrettsutøvere ble tvunget til å dope seg til de bokstavelig talt skiftet kjønn.

At rektor har gått ut i media og sagt at vi har et miljøproblem, sier vel egentlig sitt.

Du skriver at handling er det viktigste verktøyet for å skape et endring og et bedre miljø, og hinter til at jeg ikke gjør noe i så måte, foruten å syte. Da kan jeg kan fortelle deg følgende: Jeg har gått ut med meningene mine offentlig, med navn, og antakeligvis blitt «that guy» for en hel skole for resten av tiden min på NHH. Uten at jeg skal ta på meg noen martyrrolle, så gjorde jeg det for å skape en debatt som fører til varige endringer, slik at at nye studenter som begynner på NHH skal slippe å bruke to år på å trives på skolen. Det kalles handling og ansvar. Du velger å kalle det sutring, brønnpissing og et makkverk. Dem om det.

De utrolig mange menneskene som har sendt meg melding om at de er enige i det jeg skriver, lar seg neppe lure. Ballen har begynt å rulle:

Eilertsen har fått flere private meldinger etter sitt innlegg.

Eilertsen har fått flere private meldinger etter sitt innlegg.


Ønsker du å delta i debatten? Send ditt innlegg til red@k7bulletin.no.

.