Dominique Farag (1)

Til forsvar for 12-timersdagen

Det er blitt mange innlegg som forsvarer det å gå hjem tidlig. Det er på tide med et som forsvarer det motsatte.

Da er vi der igjen. Eksamensperioden. Mye lesing. Mye konsumering av kaffe og energidrikker. Mye stress. Og selvfølgelig: diskusjon om eksamensperioden i seg selv.

I høst var det mye snakk om eksamener på NHH, spesielt hva de krever av studentene. Ifølge diskusjonen finnes det et krav om at man skal sitte på skolen fra tidlig morgen til sen kveld, hver eneste dag. Man skal stå på. Skikkelig.

Ikke alle takler det. Og ikke alle takler at de ikke takler det. De får dårlig samvittighet, og i noen tilfeller slår det ut på helsen.

Det er uheldig.

Noen skriver også innlegg om temaet; om at det sosiale presset er så stort at man må minnes på at det er greit å gå hjem tidlig. I avisen har vi oversikt over hvilken innlegg som er mest populære på Facebook, og denne typen er milevis foran de andre.

Er presset selvpåført?

At det er greit å gå hjem tidlig, er jeg enig i. Folk må selv velge den arbeidsmengden som passer dem best. Glede finnes i mange former, ikke bare karakterer. Dessuten er det urealistisk å forvente at alle studenter, selv på NHH, skal sitte 12 timer hver dag.

Jeg er også enig at det finnes sosialt press på skolen. Men er det streberne som presser? Det er jeg ikke like sikker på. Tesen om at presset er selvpåført, synes jeg er sterkere.

Jeg vil ikke legge skylden på de som sliter. Jeg har full forståelse for hvorfor de gjør det. NHH er en skole full av ambisiøse folk, og det krever mye å ikke bli påvirket. Men bør streberne ha dårlig samvittighet? Det synes jeg ikke.

Er det kanskje bra med press?

Det er viktig for meg å understreke at jeg ikke er imot det å lese seks timer i stedet for 12. Jeg synes det er viktig at vi har grupper som Avbrekk. Men jeg har også lyst å slå et slag for det å sitte på lesesalen fra morgen til kveld; et slag for det å stå på.

La meg gi litt kontekst.

Når jeg gikk på videregående, gikk jeg i en klasse hvor vi bare var tre som rakk opp hånda i klassen. Innsatsen var så laber at vi tre til slutt fikk forbud mot å delta, bare så resten skulle føle presset.

Det var ikke spesielt kult. Jeg savnet likesinnede. Det fant jeg på NHH.

For jeg liker presset på denne skolen. Jeg liker å konkurrere, enten det er om karakterer eller om å sitte lengst på salen. Det gjør at jeg jobber hardere.

Jeg er selvfølgelig heldig som klarer dette. Men nå skal det også sies at mitt karaktersnitt ikke gir gode muligheter for noen jobb i McKinsey (eller lignende). Så om du tror jeg er en student med A-snitt som sier at folk bare må stå på for å gjøre det like godt som meg, tar du feil.

På tide med kritikk

Det er mange utenfor NHH som tror vi ikke gjør noe annet enn å lese. Det er feil. Det finnes de studentene som står på ekstremt hardt gjennom hele semesteret, men de fleste slår ikke på stortromma før eksamensperioden.

Før den tid det er det mindre arbeid, delvis på grunn av at NHHS tar mye tid, men også fordi flesteparten ikke gidder å kjøre 12-timersdager hver dag.

Og det er her jeg blir kritisk. Kritisk mot de som sier det er hardt og vanskelig. Mot de som sier bedrifter ikke vil ha folk som står på (som i enormt mange tilfeller er usant). Mot de som vil vi skal jobbe mindre.

For virkeligheten er at 12-timersdagen egentlig ikke dukker opp før eksamensperioden. Og selv om denne perioden føles lang og tung, varer den faktisk bare litt over en måned.

Jeg synes ikke det er mye å be om at studenter som er flinke nok til å ha kommet inn på NHH, presser seg selv i en så begrenset periode.

Vær stolt over hardt arbeid!

Til slutt vil jeg legge til at de som sitter lenge, ikke nødvendigvis gjør det fordi de vil ha A-snitt. De fleste gjør det fordi pensum er vanskelig, og fordi det tar tid å lære.

Så gå gjerne hjem tidlig hvis du vil. Men vær også stolt om du klarer noen timer lengre enn du trodde. Og vær fornøyd om du klarer å sitte på skolen i 12 timer.

Jo, det finnes studier og rekkevis med anekdoter om flinke studenter som klarer å lære mye på kort tid, fordi de er effektive. Men man blir man ikke effektiv av å si det er greit å gå hjem tidlig.

.