TTIP- valgkampens ufortalte myter og sannheter

Det foregår i disse dager forhandlinger mellom EU og USA om en transnasjonal

handelsavtale. Dette er muligens den viktigste handelsavtalen de siste 50 årene på det europeiske kontinentet. Det er derfor ikke overraskende at avtalen er blitt en slagpute for handelsskeptiske politiske partier. Spørsmålet man må stille seg er hva vi faktisk vet sikkert om avtalen. Bærer noen av spekulasjonene Senterpartiet, R, FRP og SV har utformet sannhet?

Hva går avtalen ut på

TTIP står grovt oversatt for ”det Transatlantisk Partnerskapet for Handel og Investeringer”. Formålet med avtalen er å legge ned tollmurene mellom det europeiske og amerikanske markedet, samt å gjøre det lettere å investere i hverandres økonomier. Dette vil på sikt styrke begge markedene og vil forhåpentligvis medføre en bedre økonomi innad i det kommende åpne markedet. Avtalen er den største av sitt slag, og dens omfang reflekteres i selve navnet: Det er ingen handelsavtale, det er et partnerskap.

Avtalen er på mange måter et resultat av finanskrisen. For USA og EU er mye av motivasjonen et ønske om å fullstendig komme seg etter krisen i 2008. WTO-forhandlingene ser ut til å gå tregere enn en hvit i VM i 100 m. sprint. Ved å fjerne handelsbarrierer og harmonisere vilkår for næringslivet håper man å oppnå verdiskaping og nye
arbeidsplasser.

EU-skeptisk frontalangrep

Avtalen har imidlertid blitt kraftig kritisert fra en rekke skeptikere. Blant disse har særlig Senterpartiet, SV, Rødt og FRP markert seg i debatten. Dette kanskje spesielt sett i lys av kommunevalget.

Norge vil sannsynligvis indirekte bli en del av det interne TTIP-markedet gjennom EØS. De EU-fiendtlige fløyene i politikken har brukt avtalen aktivt under valgkampen som et initiativ til å aktivt gå ut av EØS-samarbeidet til fordel for en generell handelsavtale.

Det råder en relativt ensidig konsensus i fagmiljøene om at å trekke seg ut av EØS neppe er

aktuelt. Skeptikerne har imidlertid basert kritikken sin på spekulasjoner man nå har muligheten til å granske i sømmene. TTIP-avtalen er snart ferdigforhandlet, og man har derfor større mulighet til å avsløre hvilke argumenter i debatten som er feilslått.

Myteknusning

Europakommisjonen, organet med representasjonsrett for EU inn i forhandlingene, har nylig gitt ut en brosjyre hvor de tar opp mytene som er dannet av den TTIP-skeptiske fløyen. Fra

denne kan man utlede en rekke direkte myteknusende sannheter.

Det følgende er et utvalg

av de 7 mest interessante mytene.

1. ”TTIP vil svekke EU-standarder som beskytter planeten og dens borgere”

Dette er feil.

I første rekke fordi EU har stått hardt på at EU-standardene ikke er noe de ønsker å ta opp for debatt. Hensynet er viktig sett i lys av EU-borgernes folkesuverenitet. Videre har både USA og EU strenge regler vedrørende matsikkerhet, arbeidsrettigheter og miljøet.

2. Mange har rettet spørsmålet om hvorfor vi skal inngå en avtale når ”tollsatsen mellom EU og USA allerede er lav”

Dette er til en viss grad korrekt.

Samtidig må bildet nyanseres. Gjennomsnittet i både EU og USA ligger på 4%, men en rekke andre industrier som tekstil- og matindustrien har tollprosenter mellom 8-12%.

3. En naturlig oppfølger vil være påstanden om at ”TTIP vil medføre at EU-standarden på mat vil måtte senkes”

Dette er også feil.

TTIP vil på ingen måte tvinge EU til å importere genmodifisert mat, hormon-behandlet kjøtt o.l. TTIP vil imidlertid gjøre det lettere for EU og USA importere og eksportere mat. Et direkte resultat vil eksempelvis være USAs mulighet av å kunne importere østers som etter dagens regelverk ikke er mulig.

4. Venstresiden har samtidig fokusert mye på at ”TTIP vil tvinge EU til å privatisere mange tjenester i offentlig sektor”

Dette er feil.

Alle handelsavtaler i EU beskytter offentlig sektor. Som en garanti ovenfor borgerne lar EU myndighetene selv definere hva som er offentlige tjenester. Det er heller ingenting i TTIP som hindrer en stat å gjøre tidligere privatiserte tjenester offentlig igjen.

5. «TTIP betyr et kappløp mot bunnen for miljøsaken og arbeidstakeres rettigheter»

Dette er også feil.

TTIP vil faktisk jobbe mot å forsterke investeringene i fornybar energi samt å inngå et samarbeid mot ulovlig fisking og ulovlig jakt på utrydningstruede dyrearter. TTIP tar også sikte på å forsterke arbeidsrettighetene i bla. USA

6. Mange har videre hevdet at ”TTIP er inngått utenfor politikernes kontroll”

Dette er feil.

Europaparlamentet og hvert enkelt medlemsland har blitt informert om avtaleinnholdet kontinuerlig under forhandlingene. Europaparlamentet, som er EU sitt folkevalgte organ, skal dessuten stemme over avtalen når den er ferdigstilt.

7. Den kanskje mest omfattende myten har vært at ”vanlige folk får ikke vite hva TTIP inneholder”

Som illustrert i artikkelen ovenfor er også dette feil.,