«The Walking Dead» er tilbake med andre halvdel av sesong 7. Klarer serien å leve opp til forventningene?

Ifjor gikk «The Walking Dead» på en smell. Serieskaperne skulle avslutte sesong 6, og var klar for å gjøre med et heidundrandes brak. Etter å ha brukt åtte episoder til å bygge opp sin nye skurk, Negan (Jeffrey Dean Morgan), var det tilsynelatende ingenting som kunne stoppe dem fra å høste fruktene av hans etterlengtede introduksjon. Ingenting; bortsett fra dem selv, så klart.

Da Negan endelig entret serien, var det bare et kvarter igjen av sesongfinalen. Og innen den var over, hadde han allerede rukket å slå inn hodet til en av hovedkarakterene.

Men hvilken hovedkarakter det var, fikk publikum ikke vite. For i stedet for svar, måtte folk nøye seg med spørsmål. Det som åpenbart hadde vært et forsøk på å holde interessen i serien i live mens den var borte fra TV-skjermene, endte opp med å bli et massivt frustrasjonsmoment.

Fra seerrekord til nært bunnivå

Fra debuten i 2010 har «The Walking Dead» klart å kjempe seg forbi en gedigen mengde problemer bak kamera (inkludert lave budsjetter og skiftende serieledere), til å bli verdens mest populære serie. Hvordan en historie om en gruppe overlevende i en zombieapokalypse kan bli så forferdelig populær, er ikke helt lett å forstå. Men populær har den blitt uansett.

Inntil sesong 6. For sesongens siste episode ble nemlig møtt med knallhard kritikk. AV Club kalte den manipulativ, og Vox erklærte den til å seriens dårligste noensinne. Alan Sepinwall, en av verdens mest betydningsfulle TV-kritikere, meldte at episoden fikk ham til slutte å omtale serien helt.

Et halvt år senere dukket «The Walking Dead» opp på TV-skjermen igjen, nå med sin syvende sesong. Sesongpremieren ble sett av svimlende 17 millioner seere i USA alene, og slo derfor alle seriens tidligere rekorder. Men i løpet av bare noen episoder sank antall seere til et nivå de ikke hadde vært på siden sesong 3.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. «The Walking Dead» har alltid vært en ujevn TV-serie. Men sesong 7 var rett og slett konsist kjedelig. Serien er på sitt beste når den presser karakterene opp i et hjørne og lar dem klore seg tilbake, noe som gjør det forunderlig at serieskaperne valgte å la dem forbli i hjørnet.

Det er lett å skjønne hva de prøver seg på. Skal seerne få noe glede i karakterene reiser seg opp mot Negan, må de først holdes nede. Det er grunnleggende historiefortelling, og lett å forstå. Men at det skal være så forbaska kjedelig, er ikke like logisk.

Rick er klar til å kjempe

La oss bruke noen ord til snakke om seriens hovedperson, Rick Grimes (Andrew Lincoln). Dette er en mann som har hatt mange roller gjennom årene. Rick har vært nobel sheriff, brukket mann, og karakterenes soleklare lederfigur. På sitt beste er han når han tar kontroll over situasjonen han befinner seg i (i stedet for å la situasjonen ta kontroll over ham). Som den gangen han beit den fyren i halsen.

I første halvdel av sesong 7 var Rick på laveste nivå noensinne. Han hadde endelig møtt sin overmann i Negan, og i stedet for å ta igjen, valgte han å heise det hvite flagget. Det skulle heldigvis ikke vare. I sesongens åttende episode (som også var finalen til sesongens første halvdel) var Rick tilbake, mer klar enn noensinne til å kjempe.

Dette har ikke endret seg på de månedene serien har vært borte fra skjermen. I sesongens nyeste episode, «Rock in the Road», er Rick fremdeles målbevisst på hevn. Og hadde det ikke vært så tidlig i sesongen, hadde han kanskje hatt flere på sin side. Men det er enda uker igjen før sesongfinalen, og serien er ikke videre travel med å la Rick få det som han vil.

Det er derimot håp. Selv om «Rock in the Road» starter treigt, tar den seg raskt opp. «The Walking Dead» er kanskje ikke god på karakterstudier, men serien kan actionscener. Episodens midtpunkt, en scene som best kan beskrives som «to biler og en ledning», er noe av det mest spennende serien har skapt. Og måten scenen avsluttes på, er rett og slett fornøyelig.

Episoden gir også håp om at andre halvdel av sesong 7 vil bli mindre kjedelig enn den første. Den som tror noe annet, trenger kun å se de siste fem sekundene.