Ulikhetene øker. Krisene herjer. Er det på tide med en forandring? Vi har gått til ytterpunktene i norsk politikk og spurt: Er det kapitalistiske systemet det beste?

NEI: Linn-Elise Øhn Mehlen, leder i Rød Ungdom

Er det kapitalistiske systemet det beste? Jeg mener svaret er nei. Et system som produserer en tilsynelatende endeløs rekke av kriger, som tillater at store deler av verdens befolkning lever i ekstrem fattigdom, og som truer jordas bæreevne, kan selvsagt ikke være det beste vi får til.

Stater som USA, der markedet får herje fritt, er land med større sosiale problemer, mer kriminalitet, mer fattigdom enn stater som i større grad regulerer kapitalismen, slik som de europeiske sosialdemokratiene. Problemet er likevel at enkelte trekk ved det kapitalistiske systemet ikke lar seg regulere vekk. Her er tre gode grunner til at kapitalismen ikke fungerer, og bør byttes ut.

Kapitalismen truer jorda vår. Fordi kapitalismen bærer med seg en iboende veksttvang vil alltid hensyn til mennesker og miljø måtte vike for hensynet til profitt. Den billigste produksjonsmåten er sjelden den mest samfunnsnyttige, men i et kapitalistisk system er alltid behovet for økt profitt det viktigste. Hvis forurensende produksjon av en bestemt vare lønner seg framfor mer miljøvennlig produksjon, vil det tvangsmessige behovet for økt profitt føre til at kapitalisten må produsere på den billigste måten. Aktører som velger den miljøvennlige måten vil i de fleste tilfeller bukke under i et fritt marked. I dag manifesterer dette seg først og fremst i den globale klimakrisa. Det er jordas måte å si ifra om at den ikke tåler evig vekst.

Kapitalismen skaper kriser. Fordi evig vekst ikke er mulig i virkeligheten skaper kapitalismen stadige økonomiske kriser. Finanskrisa i 2008 viser at de store krakkenes tid er langt fra over. Og når bobla sprakk og krisa inntraff, ble regninga sendt til skattebetalerne gjennom statlige krisepakker til bankene. Kapitaleierne som hadde skylden for krisa slapp unna. I krisetider sosialiseres tapene mens inntektene i gode tider privatiseres.

Kapitalismen er grunnleggende urettferdig, og fører til ekstreme forskjeller. Den bygger på klassesamfunnet og forutsetter at det skal være en liten eiende elite og stort flertall som lever av å selge arbeidskrafta si. Fordi kapitalen stadig vokser og samles på færre hender, fører kapitalismen med seg en ekstrem rikdomskonsentrasjon. De 62 rikeste menneskene i verden eier nå like mye som den fattigste halvparten av verdens befolkning: 3,6 milliarder mennesker. Ekstrem rikdom kan ikke eksistere uten ekstrem fattigdom. I følge tall fra FN lider 795 millioner mennesker av kronisk sult – det vil si én av ni på verdensbasis. Forskning viser at økende økonomisk ulikhet har sterkt negative konsekvenser på samfunnet. Det fører blant annet til høyere spedbarnsdødelighet, lavere levealder, lavere sosial mobilitet og mer kriminalitet, også i høyt utviklede land som Norge. Samfunn med små økonomiske forskjeller er bedre for alle.

Sosialister har tradisjonelt regnet kapitalismen som et historisk framskritt. Kapitalismen har gitt oss fantastiske oppfinnelser og hevet levestandarden betraktelig sammenliknet med de systemene den avløste. Nå er tiden inne for å ta et skritt videre, og skape et system der hensynet til mennesker og miljø er viktigere enn hensynet til noen få enkeltmenneskers behov for profitt. Verden trenger et økonomisk system der økonomien er underlagt demokratisk kontroll; der råvarer, naturressurser og produksjonsmidler tilhører det store fellesskapet. Et nytt, mer demokratisk og mer menneskelig økonomisk system kan gjøre slutt på kriger, kriser, miljøproblemer og fattigdom.

JA: Arnt Rune Flekstad og Roald Ribe, Liberalistene

Det økonomiske systemet i Norge er ikke kapitalisme. Norge, og de fleste andre land, praktiserer sterk økonomisk kontroll, der konkurranse kun utøves innen stramt definerte rammer. Ludwig von Mises kalte det markedsøkonomi, Mussolini kalte det korporativisme. Den mest nøytrale betegnelsen er blandingsøkonomi.

Kapitalisme forutsetter frie individer, frivillig handel og eiendomsrett. Frihet for individer er fravær av tvang så lenge de er fredelige, altså at de tilkjenner andre fredelige individer gjensidig fravær av tvang. Frivillig handel er transaksjoner som gjennomføres uten hindringer påført av entiteter som ikke eier det som byttes. Eiendomsrett er retten til et fysisk område eller objekter utenfor egen kropp, som man oppnår enten gjennom arbeid eller som gave.

Et individ, en arbeider, kan ikke omtales som fri, da det er en kjensgjerning at vedkommende blir fratvunget opp til og av og til forbi 70 % av sin brutto inntekt i avgifter og skatt, etter at vedkommende har byttet til seg varer basert på arbeidet det utfører. Da man kun får mat og klær for sin tid heter «arbeidsforholdet» slaveri. Hvor stor del av egen verdiskapning skal individet sitte igjen med før det slutter å hete slaveri? Ti prosent? Femti prosent? Nitti prosent? Hundre prosent?

Effektiv frivillig handel kan ikke forekomme med toll og andre handelsavgifter. Så fort en entitet som ikke er eier av de verdiene som bytter hender har «rett» på en andel av transaksjonen, er handelen ikke fri. Det fører til skjevheter, juksing, korrupsjon og generelt lavere effektivitet i markedet. Det er en ulempe for alle, spesielt for de som har minst å rutte med fra før.

Eiendomsrett betyr full kontroll over objektet som eies. Hvis man gjentatt må avgi noe relatert til et objekt så eies det i praksis ikke, det leies. Formue og eiendomsskatt forteller at det ikke er individets egen eiendom det forvalter, den leies fra andre.

Begreper som inkluderer kapitalisme i navnet, som «statskapitalisme» og «crony capitalism» slynges rundt stadig oftere, og er selvmotsigelser. Slike grupperinger eller organisasjoner representerer ikke kapitalisme i det hele tatt, men derimot korporativisme.

Det bør fra disse definisjoner gå klart frem at dagens system ikke er kapitalisme, og ikke har noe med kapitalisme å gjøre. Det er ikke dagens system som her forsvares. Ingen land eller områder har i nedtegnet historie fullt praktisert kapitalisme. Kapitalisme er et hittil ikke observert ideal; et samfunn bestående av frie mennesker som samarbeider med hverandre gjennom et fritt og fredelig marked.

Den vide filosofiske definisjonen av kapitalisme er at individet er utgangspunktet for tenkningen, at det har full suverenitet over eget liv, kropp og eiendom. Konsekvent liberalisme, frivillig egeninnsats. Den rene økonomiske definisjonen er at produksjonsmidler omfattes av eiendomsrett, at markedet er fritt for statlig eller annen tvungen innblanding, at målet for økonomisk handling er fortjeneste, at effektivisering er ønskelig for å øke kvalitet eller redusere pris, noe som kommer alle konsumenter til gode.

Kjært barn har mange navn. Kapitalisme, laissez-faire, (klassisk/konsekvent) liberalisme, voluntaryisme, osv. De betyr alle i praksis det samme. De gir alle det samme resultat: et system som gir individer, familier, samfunn og nasjoner rammeverket for fredelig og produktiv sameksistens.

De som ikke ønsker kapitalisme forfekter og praktiserer samfunnsystemer som baserer seg på tvang under konstante trusler om vold. At de mest aggressive og voldelige sine ønsker og vilje skal overstyre andres. Jungelens lov skalert opp til å omfatte hele samfunn, nasjoner, forsøksvis hele jordkloden.

Kapitalisme er det rasjonelle og fredelige målet. Desverre er det fremdeles langt igjen dit.