«Vi er NHH»

By |2018-10-28T19:51:19+00:0019:14, oktober 28th, 2018|Anmeldelser, Magasin|

Direksjonsmusikken fyller 55 år og det ble feiret med brask og bram i Aulaen sist fredag.

Ved planlagt showstart klokken 20:18 er det fremdeles tomt på scenen og relativt rolige forhold i salen. Minuttene fortsetter å gå; kanskje venter de på bedre stemning i salen. Klokken 20:23 prøves det å sette i gang klapping og hyling fra de første radene, men forsøket dør ut ganske fort. Det ser ikke ut til å bli en kveld av de voldsomme typene.

Klokken 20:26 kommer den første sort- og hvit stripete dressjakka på scenen, og resten av Dirmusgjengen kommer opp midtgangen til kjenningsmelodien «Direktøren». Alle, selv de på hylla, reiser seg og klapper inn jubilantene. Nostalgiske bilder fra Dirmus’ levetid ruller over skjermen til dramatisk musikk, etterfulgt av at hele gjengen danser. På tross av noe usynkron dans er det gøy å se alle så glade og energiske. Dette ser ut til å være noe de har sett frem til lenge, og det mangler ikke på forberedelsene.

En av de første sketchene ut er «Stasbygg». Her frontes planer om å omgjøre Akademika til Vinmonopolet, gangen til en catwalk og aulaen til rektors private «mancave». Guttene på scenen lever seg godt inn i rollen og setter standarden høyt for resten av kvelden.

Direksjonsmusikken tar også opp aktuelle politiske tvister. De har politikere fra Arbeiderpartiet som vurderer å hoppe til køys med en AUF-er for å sikre seg PR, og Knut Arild Hareide som synger av full hals om retningsendringen partiet står ovenfor.

Bergen Consulting Group skal bistå når Bergen blir en egen stat, og har en rekke tiltak for at byen skal klare seg godt. Blant annet innebærer dette å plassere Ylvis og Kygo på sweatshop fabrikker, og å innføre skillingsbolle som valuta. Tiltaket som desidert faller best i smak blant publikum er kartendringen som innebærer å fjerne BI Bergen fra kartet.

Andre akt starter med et brak. Stikkord er glitter, slengbukse, baris og toalettsete. Bassen dunker i brystet og lyset dunker i hjernen, mens det synges, eller brøles, om sex, øl og hornmusikk. Alt i alt er denne seansen ganske merkelig, men basert på responsen på slutten må denne også ha fenget på et vis.

For dem som ikke har vært på et aulashow før, kan Dirmus i kveld hjelpe. De har samlet sammen alle inntrykkene man får på aulashow, fra twerking av Extravadance, til tvilsom auksjon på Internaften og uheldige slides fra PowerPoint gruppa. Det hele er ekstremt tatt på kornet, og dersom du har vært på et par aulashow er det umulig å la vær å smile gjenkjennende.

Så kommer min favorittsketch gjennom kvelden. Per Manne og Jan Ubøe, to velkjente professorer på NHH, entrer scenen for å fortelle om sitt nye fag Det Er Så Lett 1. Spesielt Per Manne imiteres på en helt hinsides virkelighetsnær måte, og jeg føler nesten at jeg er tilbake i Aud Max i mitt første semester. Alt fra gestikulering til stemmebruk og skrivestilling er helt «on point», og jeg overhører hemningsløs skryt fra flere kanter i salen.

Direksjonsmusikken ser også ut til å ha jobbet godt med det digitale opplegget. Samtlige sketcher virker gjennomtenkte, og faller tydelig i god jord hos publikum. Spesielt stemning skaper «Vi er NHH» teksten som synges til melodien av «We are the world.» Dirmus har fått med seg flere studenter, rektoratet, Sigve Brekke og selvfølgelig Daniel fra Ex on the beach på sangteamet. Allsangfaktoren blir høy, og dette kunne ha vært avslutningen på revyen.

For hvis det er noe å trekke på denne kvelden, må det bli lengden på revyen. Det var mange gode innslag med topp kvalitet, men kanskje hadde det vært enda mer minneverdig hvis de ikke dro ut så lenge.

– Bulle kommer til å gi oss slakt, her vi står og danser i utakt. Men vi synes vi fortjener fem, for vi blir 55, blir det sunget mot slutten av revyen.

I utakt eller ikke, Direksjonsmusikken fortjener virkelig skryt for utrolig gode prestasjoner på scenen. Samtlige lattermuskler har fått kjørt seg, og standarden for 60-års jubileet er satt skyhøyt.

LES OGSÅ:

(Visited 836 times, 1 visits today)
20