Anmeldelse: HF-Revyen 2026 – Neste stopp: Bergen?

Neste stopp: Bergen? henter inspirasjon nettopp fra det mystiske skiltet alle nyankomne møter på Flesland. Derfra følger en Bybane-reise gjennom tidsrelevante sketsjer og sangnumre.

Bergen?

Første nummer imponerer med velkoreografert paraplydans, og instroduserer revyens røde tråd. Sofie har flyttet til Bergen som student. Hun er skeptisk til å begynne med, men forstår etter hvert at Bergen egentlig er en veldig fin by.

Etter hvert finner derimot foreldrene ut at de savner henne, og prøver å hente henne hjem. Det er det som er best for ekteskapet deres, sier de. Sofie blir nødt til å veie fordelene og ulempene ved både studieliv og komfortabelt liv hos mor og far.

Det hele ender i en litt slapp moral om at det er viktig å vokse borte fra redet. Sofies skuespiller, Hanna Guddal Jemtland, gjør en aldeles glimrende jobb; men det bedrer ikke at disse sketsjene er revyens svakeste innholdsmessig.

De andre sketsjene har derimot alle høy underholdningsverdi. Olav Kyrre stifter både Bergen og Bybanen over Bryggen, en date mellom folk som stemmer ulikt og Leo Ajkics program med Norges farligste er blant første akts høydepunkt.

Andre akt holder nokså lik kvalitet, og har flust i stramme sketsjer. I en sketsj drar Batman for å bekjempe kriminelle priser på Joker Møhlenpris. Bulle lurer på om de er inspirert av Bulle-Batman, som vi vet aktivt patruljerer Sentrum.

Mangler siste støt

Tross god underholdning, har de fleste sketsjene en ting til felles: De glipper på punchline. Samtlige sketsjer girer publikum opp underveis, men får aldri inn siste støt. Skuffende, da de ellers er bra forfattede.

Under hele revyen imponerer bandet ekstremt. De spiller både variert og presist, og holder energien oppe under hele showet. I begynnelsen virker det som om mikrofonene burde hatt litt mer lydtesting, men dette plukkes opp etter hvert. Selve skuespillerne har derimot litt mer varierende vokal-prestasjoner.

Neste stopp: Bergen? er definitivt en god og underholdende revy, men den er også et stykke fra fjorårets høyder. Mye av talentet bak skinner likevel gjennom, og Bulle ser klart potensiale for noe stort neste år.

I år får vi nøye oss med dette, og det duger godt til å underholde mens vi venter. En god revy er det definitivt – bedre kan den ennå være.

Terningkast: 4