Anmeldelse: Svæveru' 75 år - Ville Vesten

Den kultiske stemningen oser i salen allerede fra innslipp. Forventningene er høye, spesielt med tanke på den fete grafiske profilen som er utarbeidet. Køen i baren er lang, brei og kaotisk. 

Flere av de øltørste gjestene er imidlertid litt eldre enn aulaens vanlige publikum, og består av svæverister fra alle kongerigets hjørner og tider. 

Felles for alle er luftige understell og voldsom spenning for det som kommer, og dette bidrar utvilsomt til en unik stemning. 

“Pensjonistene”, som har kapret de 10 fremste radene, drar i stemmebåndene og startet showet med å framføre en bursdagssang for seg selv. 

Sangen følges opp med en introduksjonsvideo, hvor publikum får et innblikk i Svæveru’s historie. Temaet, Ville Vesten, introduseres også, med poeng om at mye har skjedd, og fortsetter å skje, i “vesten” siden korets stiftelse. 

Etter god bruk av det audiovisuelle formatet, kommer gruppen omsider i gang med klassiske revysketsjer. 

Korets Ba®on subber frem på scenen med en Hansapilsner i hånden. I en meget solid solofremføring etterligner han en fordrukken korist som ikke lenger er helt sikker på sitt medlemskap i koret. Det er imponerende å alene dra med seg publikum slik. 

Videre plukker svæveristene noen billige poeng i humor mellom en reinsame og en stusselig graduate i KPMG, og salen responderer godt på nordlendinger som spiller nordlendinger. 

En annen sketsj skildrer en mannlig lærer som er tiltalt for å utføre flåttsjekk på de 17 år gamle elevene sine som har vært i Paris. Det konstateres at det ikke er “flått” i Paris, noe den tiltalte sier seg sterkt uenig i. En god sketsj i bunnen, men punchlinen blir åpenbar lenge før sketsjen er ferdig.

Første akt fortsetter med sketsjer om fredsforhandlinger mellom Stoltenberg, Zelensky, Trump og Putin, før vi får et innslag fra et litt vel optimistisk fotballstudio før Norge-Italia. 

Begge sketsjene, og sangene som hører med passer overraskende godt inn i temaet som er satt.

Flere sketsjer diskuterer farene ved å ha det for godt. 

I en sketsj snakker to narkomane uten selvinnsikt om alle disse millionærene med psykiske problemer. 

Og i en annen sketsj følger vi to NHH-studenter på vei hjem fra lesesal, som syter litt vel mye over umoden avokado. 

En sjokkert aktivist/konspirasjonsteoretiker overhører dette, og starter en lang, og hes tirade om all faenskapen i verden, uten et klart politisk standpunkt. 

Penger er kanskje ikke alt her i verden?

Revyen er heller ikke ferdig med satire på finansklyser fra Oslo vest. I en publikumsfavoritt møter vi “Bolt” og “Crocodile”, hvor førstnevnte jomfru tøffer med gårsdagens “Drøveltennis”. Nok en gang viser Svæveru’ at de også kan tulle med folk som står nærmere deres egen stereotyp. 

Friskt er det også med en oppriktig og nostalgisk sang om en svæverist som omsider er ferdig i koret. Sangen som fremførtes av en enslig svæverist skaper tydelige følelser i salen.

Inn i avslutningen får vi nok en soloopptreden, Ba®on som ramser opp verdens villskap siden 1950. Opptreden glir inn i et avslutningsnummer, hvor det endelig bys på etterlengtede kantater. Det er dette Svæveru' er best på. Uten tvil.

Den nye jubileumskantaten gjør også en meget solid jobb med å oppsummere revyens tema samtidig som den fenger!

Det er også verdt å nevne at teknikken fungerte sømløst gjennom hele forestillingen, og at BBB gjorde en velspilt jobb gjennom hele forestillingen. Både band og teknikk satt. Det er ikke gitt.

Alt i alt leverer Svæveru’ en solid, men ganske trygg revy. De lykkes i å etablere en rød tråd, og forestillingen oppfattes som et sammenhengende produkt. 

Revyen tar for seg aktuelle temaer, selv om temaene kan virke som lavthengende frukt. De beste perspektivene og den beste satiren rettes mot konsulenter og andre pengesultne menn i quarter zip. Dette føles friskt, da det faktisk angår mye av salen.

De fortjener også skryt for å klare å levere noen drøye poenger og linjer uten å gå inn i det ubehagelige. 

Den røde tråden holder også bedre enn man kan forvente av en studentrevy, spesielt ved hjelp av tydelige åpnings- og avslutningsnummere. Svæverister er som kjent glad i oppmerksomhet. Følgelig er det de individuelle prestasjonene som funker best for aktørene, enten det er høylytte ranter, alkoholiserte pensjonister eller ektefølte toner.

Potensielt enda viktigere enn selve revyen, er anledningen, folkene og stemningen som følger med resten av kvelden. For alle og enhver som befant seg i aulaen denne fredagskvelden merket man at dette var en anledning å rette seg opp i ryggen for. 

Dette koret har nemlig gjennom tre kvart århundre bestått gjennom kontroverser, kriger og utvikling, og resultatet er en kveld man ikke kan kimse av. 

Terningkast: 5