Bulle tester: Bergens beste nattmat

Vurderingen av denne konflikten skal ikke Bulles anmeldere legge seg opp i; i kveld har vi bare ett oppdrag: å finne byens beste nattmat.

Dagens anmeldere består av to menn. Kulturredaktør Eivind Nejad-Trondsen, som på forbrødring har drukket nok pils til å ta livet av en hest, og nå er sultnere enn en også.

Som med-anmelder, og til tider støttekontakt, har han edru-anmelder Jørgen, som kommer rett fra et fisefint middagselskap med vennene sine og derfor er minst like skrubbsulten.

Gyros House

På Nygårdshøyden møter Bulles anmeldere tre staute unge menn fra den Juridiske Finansklubben ved UiB. De presenterer seg som Iben, André og Mæhmed, og anbefaler oss å sjekke ut Gyros House.

Vi håper de har bedre retningssans for nattmat enn for aksjeinvesteringer (fondet deres har en YTD-avkastning på 2 % mot Oslobørsens 15 %), men Bulles menn setter likevel kursen dit.

Her bestiller vi en svinegyros, som ankommer kjapt. Bulle gir også honnør for solid bruk av russemusikk, det setter tonen i lokalet. Litt spesielt er det likevel at de ansatte mister besinnelsen når ingen hører dem over anlegget de selv har skrudd opp til maks.

Tzatzikien er frisk og god, et klart pluss. Kjøttet er derimot noe salt; det smaker som om det har hengt litt for lenge på spydet, men overall en solid gyros, (til Norge å være). 

Utenfor møter vi to strilejenter som er strålende fornøyde med kjøpet. Det er tydelig at det ikke flommer over av gyros på Sotra, for de mener dette er den beste nattmaten de har spist. Bulles anmeldere synes nok det er å ta litt hardt i.

Prisen på 160 kroner er også i stiveste laget – en «grei babb» i hovedstaden ville vært dobbelt så stor og rundt 30 kroner billigere.

På bakgrunn av dette lander vi på 4/6 striler som karakter.

LES OGSÅ:

Bulle tester: Bergens beste kebab - K7 Bulletin

Men hvor skulle denne kjøpes? Og hvor får man den beste kebaben? Det var nemlig disse spørsmålene undertegnede ville ha svar på. Søket begynte utstyrt med et målebånd og en rekke kriterier: pris, kebablengde, smak, lokalet, og kundeservice. For å ha et så rettferdig vurderingsgrunnlag som mulig, fant vi ut at det ville være best

Trekroneren

Videre vagger Bullistene bortover Torgallmenningen på jakt etter det neste kulinariske høydepunkt. Vi velger å spørre lovens lange arm om veien. Politiet er dypt uenige seg imellom om hvor i Bergen man faktisk skal spise nattmat. 

Den ene betjenten sverger til Malinka, den andre mener alt utenom 7-Eleven er terror, helt til skiftets kaptein gir oss et høflig, muntlig pålegg om å «fjerne oss umiddelbart» og «gå til Trekroneren med umiddelbar virkning».

Selv om det frister, sparer bullistene anmeldelsen av glattcella til en annen gang. Vi adlyder og forflytter oss til en av Bergens institusjoner: Trekroneren.

Køen er lang, sulten er brutal, og etter en halv evighet kommer vi endelig fram til skranken. Her gjennomfører Eivind et økonomisk mageplask og kjøper pølse uten å sjekke prisen først. Det viser seg at en pølse og et halvt plastbeger saft i denne byen koster 130 kroner. 

Det er snakk om en pinnekjøttpølse kledd i kålrabistappe, og ja, den smaker faktisk både pinnekjøtt og kålrabistappe. For Bulles anmelder, som skamløst drikker julebrus allerede i september, er dermed maten i seg selv intet mindre enn en sekser på terningen. For 130kr forventer Bulles anmeldere likevel litt mer mat.

Vi gir derfor Trekroneren 5/6 forenklede forelegg fra snuten.

Malinka

Apropos snut, er det ett sted i Bergen sentrum politiet liker dårlig, nemlig kebabsjappen/kiosken ved navn Malinka. Kiosken satser på en genistrek i markedsføringens verden hvor de etterligner en 7-Eleven-estetikk for å overbevise tvilende forbipasserende. 

Likevel er sjappen ikonisk i Bergen for sin rolle i rapperen Girson sin sang “Malinka”. Budskapet er tydelig, her får du tak i det meste, ikke bare kebab. På Malinka finner vi færre striler enn på Gyros House, ekte bergensere holder til her. 

Likevel bestilles det nettopp kebab, av typen medium lam, som best kan oppsummeres som «mid». Bulles anmelder må ta tre store jafs før han møter første (og viser det seg: siste) bit med kjøtt. Det som til slutt dukker opp er ikke akkurat en triumf. Resten av rullen består av salat med identitetskrise og et konseptuelt grep ingen ikke visste at kebab trengte: tacochips. 

Ja, de har prøvd å kompensere for fraværet av kjøtt ved å fylle den med tortillachips. Innovativt? Kanskje. Godt? Usikkert.

Terningkast: 3 jafs før man når kjøtt

Etter en innholds- og kaloririk aften ruller anmelderne hjemover, i det som må ha vært en av høstens mest ufyselige kvelder i Bergen. På hjemveien blir de for eksempel vitne til flere “elgende” mennesker midt på Torgallmenningen. 

Kanskje de også fikk i seg litt mye nattmat…