– Dere må tvinge fram EU-debatten

Karrieredagene ved NHH ble åpnet på mandag med en paneldebatt om geopolitikk og næringsliv. Ordstyrer var Øystein Thøgersen, professor i samfunnsøkonomi og rektor ved NHH fram til 2025. Med seg hadde han Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO, Ragnhild Janbu Fresvik, konsernsjef i Eviny, og Harald Victor Hove, partner i First House og leder av selskapets Bergenskontor.

Gitt tematikken lå den islandske folkeavstemningen tett på debatten. Islendingene nektet å gjenoppta medlemskapsforhandlingene med 52,8 mot 47,2 prosent. Valgdeltakelsen på 82,5 prosent. Avstemningen var rådgivende, og handlet ikke om medlemskap, men om å åpne forhandlingsdøren som ble lukket i 2013. 

Angående denne utviklingen var det blant paneldeltakerne bred konsensus. Island gjorde feil i ikke å starte forhandlinger, og Norge bør åpne for lignende prosesser.

Ferrolegeringene som bevis

Det mest konkrete EU-argumentet handlet om jern.

Den 18. november i fjor innførte EU beskyttelsestiltak på ferrolegeringer. Ordningen gir norsk eksport en tollfri kvote på 75 prosent av gjennomsnittlig årlig importvolum i perioden 2022–2024, med minstepris på import utover kvoten, og varer i tre år. 

Norge fikk ikke unntak, til tross for intens kampanje fra regjeringen. Kommisjonen viste til at Norge og Island samlet står for 47 prosent av EUs import. En måned tidligere hadde de to landene fått unntak fra EUs ståltoll.

Almlid brukte saken som bevis på at EU blir mer proteksjonistisk når det kan, og at Norge er i ferd med å havne utenfor tollmuren. Han minnet om at EU står for to tredeler av norsk eksport, og at velferdsstaten og utdanningen vi tar for gitt er finansiert av åpen handel. 

Spørsmålet han stilte, var om vi over tid tør å stå utenfor unionen. Svaret hans var at det kan koste både økonomisk og sikkerhetspolitisk.

Han viste også til NHOs egen medlemsundersøkelse fra juli. Nesten fire av ti bedrifter oppga å ha utsatt eller avlyst investeringer det siste året på grunn av geopolitisk usikkerhet.

Hvorfor er ikke velgerne enige?

Thøgersen utfordret norske velgere på EU-spørsmålet. Det gjorde han omtrent så direkte som det lot seg gjøre.

Almlid mente svaret ligger i hvordan saken selges. Det hjelper ikke å fortelle en arbeidsledig i rustbeltet at noen i Kina er løftet ut av fattigdom. EU er byråkratisk, og det bør man si. EU-spørsmålet må gjøres pragmatisk, ikke ideologisk.

Fresvik hentet eksempelet hjem til kraftbransjen. Norge selger dyrt og importerer billig, noe som er overordnet riktig for staten, men som oppleves som urettferdig for velgerne. 

Hun mente også at bildet av Norge i utenlandsk presse er skadelig. Vi klager over strømpriser som er blant Europas laveste, og får kritikk fra danske aviser for manglende Ukraina-støtte. Ingen har lyst til å beskytte en økonomi som framstår sur og selvopptatt. 

Videre pekte Hove på sitt eget panel. Både Almlid og Fresvik hadde nettopp understreket Norges sårbarhet, og begge er åpenbart for EU. Nettopp derfor kan de ikke bære debatten alene. 

Politikerne slipper å ta stilling så lenge ingen tvinger dem, og alternativet er den vonde veien inn: at Norge snur slik Sverige og Finland snudde i NATO-spørsmålet, altså etter en krise.

Hove vendte seg mot salen: studentene kan bringe debatten fram på en måte som tvinger politikerne til å ta den opp igjen. 

Almlids egen dom over saken var den skarpeste på scenen. Han pekte på asymmetrien: nei-siden trenger ikke å vinne debatten, det holder at ja-siden taper den. 

– Ikke vær for flink

Til slutt ba ordstyreren om råd til studentene i salen. 

Almlid regnet i stillinger: 35 000 bedrifter med i snitt ti ledere hver. De som ikke vil bli ledere, bør starte sin egen bedrift. Fresvik la til at dette er noen av de morsomste årene i livet: vær i Kjellern, kos dere i forelesning, finn livspartneren.

Hove ga rådet som satt best i salen. Ingen av grepene i hans egen karriere kom av planlegging, sa han, men av engasjement. Gå gjerne på forelesning, men ikke planlegg for mye, og ikke vær for flink — da går man glipp av noe.