Fra NHH til arbeidslivet: Hvor ligger mismatchen?

Vi har snakket med tidligere NHH-studenter i ulike bransjer og spurt.

Rasjonelle modeller i virkeligheten

Jonas P. Ludvigsen gikk ut fra NHH som siviløkonom i 2021. I dag jobber han som sekretariatsleder i Venstre, og har erfaring som politisk rådgiver i samme parti. Han er tydelig på at NHH har gitt ham en solid faglig plattform. 

– Åpenbart er det mye som matcher. Man får en god teoretisk base, sier Ludvigsen.

Likevel opplevde han et tydelig sprang da han kom ut i jobb.

– De fleste fagene på NHH tar utgangspunkt i rasjonelle aktører og optimale løsninger. I den virkelige verden finnes det som regel verken rasjonelle aktører eller optimale løsninger.

På studiet finnes det ofte en modell å vise til. I arbeidslivet er det sjelden så enkelt.

– Folk kan bli stående på sitt, selv om tallene sier noe annet.

Samtidig har han hatt stor nytte av økonomiforståelsen, særlig i møte med andre politikere. 

– Det er lett å la seg rive med når folk snakker i store ord om hvor bra alt skal bli. Men du kan ikke bruke den samme kronen to ganger. Bakgrunnen fra NHH gjør det lettere å bygge argumentasjon som holder vann, også når den blir sett på av byråkrater og etater.

Med andre ord er ikke teoriene bak modellene feil, det handler mer om at virkeligheten ikke alltid følger forutsetningene bak modellene.

Etikk og konsekvenser

I tråd med nyhetsbildet de siste ukene kommer samtalen også inn på etikk. Jonas peker på dette som en viktig del av overgangen fra studie til jobb.

– Det er bare å åpne Dagens Næringsliv. Du finner masse aktuelle dilemmaer for økonomer hver eneste uke. 

Han etterlyser ikke nødvendigvis flere isolerte etikkfag, men at etiske vurderinger integreres tydeligere i de tradisjonelle fagene.

– I finansregnskap kan du få en svart bunnlinje og si at bedriften går med overskudd. Men hva betyr det? Men hva betyr det egentlig? Hva hvis det er et petroleumsselskap? Hva betyr det overskuddet for resten av samfunnet?

For ham handler mismatchen om å løfte blikket fra riktig svar til konsekvensene av det.

Kunsten å presentere

Jostein Knutsen gikk ut av NHH i fjor med major i Business Analysis and Performance Management og jobber i dag som konsulent i Inventura, et av Norges største innen innkjøp og anskaffelser.

Knutsen opplever ikke at teorien er feil, men at studiehverdagen kunne speilet arbeidshverdagen bedre.

– Jeg hadde nesten ingen presentasjoner i løpet av studiet.

I dag presenterer han kontinuerlig: korte gjennomganger, anbefalinger og vurderinger. Selve treningen i å stå foran andre er avgjørende, mener han.

– Bare det å måtte stå foran folk gjør at du skjerper deg. Flere småcaser og korte presentasjoner hadde vært nyttig, sier han.

I jobben med offentlige anskaffelser har han først og fremst fått bruk for det grunnleggende.

– Det er egentlig basic mikroøkonomi jeg bruker mest.

Han trekker frem et eksempel: Et bygg skal få nytt tak. Entreprenørene konkurrerer om oppdraget, men alle må kjøpe materialet fra samme underleverandør.

– Da sitter plutselig underleverandøren med monopolmakt. Hvis du ikke har den forståelsen på forhånd, kan du bli overrasket over prisnivået.

På spørsmålet om rasjonalitet er han delvis enig med Ludvigsen, men nyanserer:

– Jeg tror ikke nødvendigvis folk er irrasjonelle. Men de velger ofte det som er komfortabelt. Sånn har man alltid gjort det, og da fortsetter man gjerne sånn.

Social skills og 80/20

Erik Toftaker gikk ut med bachelor fra NHH i 2023, og tok deretter en mastergrad ved prestisjetunge Oxford. Han har erfaring fra blant annet Goldman Sachs, BCG og nå som intern i Blackstone.

I arbeidslivet jobber han med alt fra matematikere til fysikere.

– Næringslivet handler mer om hvor raskt du kan sette deg inn i noe nytt. Den generelle evnen til å lære og studere ting trumfer hva du har lært fra før, og hvilke fag man har tatt spiller ikke den store rollen. Det tror jeg kanskje er en mismatch i forhold til hva folk forventer, mener Toftaker.

Erik peker særlig på det han kaller for “social skills” som den største forskjellen fra studenthverdagen på NHH.

– Social skills er veldig viktig i arbeidslivet. Jeg jobber i team hele tiden. Evnen til å forholde seg til og omgås andre er avgjørende. Jeg tenker dette kan være en stor kontrast til eksamensperioden på NHH og det å være i lesesalsmodus, hvor mange går inn i sin egen lille boble.

Avslutningsvis peker Toftaker på spennet mellom effektivitet og kompleksitet.

– Vi har flere løpende prosjekter med tighte deadlines. 80:20-regelen gjelder ofte. Enkle løsninger er ofte de beste, og som regel vinner effektivitet over kompleksitet. De virkelig tunge modellene fra finans brukes mer sjelden.

De tre tidligere studentene er enige om at NHH har gitt dem et solid faglig fundament og et klart fortrinn i arbeidslivet. Mismatchen handler derfor ikke om feil teori, men kanskje mer om kontekst. Studiet trener oss på å finne optimale løsninger innenfor tydelige rammer. Arbeidslivet handler oftere om samarbeid, usikkerhet, tidsfrister og løsninger som fungerer i praksis.

Modellene er ryddige og rasjonelle, det er sjelden arbeidslivet.