Hva er egentlig greia med Claude?

En etisk apell

I månedsskiftet februar-mars, var det en større hendelse i USA som dominerte mediehusenes overskrifter.

I slutten av februar mottok Anthropic, selskapet bak KI-modellen Claude, en frist på å tillate Pentagon en ubegrenset bruk av deres KI-modeller.

To dager senere annonserte Anthropic at de ikke ville godta dette, i frykt for at deres teknologi ville kunne brukes til masseovervåkning og autonome våpen.

Konsekvensen av dette var en svartelistelse av Trump-administrasjonen, der alle føderale etater ble beordret til å slutte å bruke Anthropic sin teknologi umiddelbart. På Truth Social erklærte Trump at USA aldri ville tillate et "radikalt venstreorientert, woke selskap" til å bestemme hvordan landets militær skal drive krigføring.

Samtidig var Anthropic nære på å bli stemplet som en forsyningskjedefare for nasjonal sikkerhet - på lik linje med russiske og kinesiske aktører.

Kort tid senere signerte OpenAI, selskapet som utvikler ChatGPT, en tilsvarende kontrakt med Pentagon.

Dette skapte store reaksjoner umiddelbart. En bevegelse omtalt som #QuitGPT oppsto, og har per nå over 4 millioner boikottere som tar avstand fra OpenAI ved å avslutte abonnementer og avinstallere appene deres.

I Apple sin AppStore falt ChatGPT ned fra sin topplassering raskt. Den nye førsteplassen ble kapret av Claude.

Rekordvekst - fremdeles langt bak

En økning i bruk av Claude sine KI-modeller kan ikke utelukkende skyldes en boikott av OpenAI. De siste årene har Anthropic laget et produkt som mange mener er på par med ChatGPT.

Tallene kan fortelle sin egen historie. For februar 2026 var de annualiserte inntektene til Anthropic på 14 milliarder dollar. Fra desember 2024 var deres annualiserte inntekt kun en milliard dollar. Med andre ord har inntektene vokst med 14-gangeren på 14 måneder.

Likevel er kampen om KI-markedet fortsatt asymmetrisk. Per Mars 2025 eier Claude 4,5 prosent av det globale KI-forbrukermarkedet. ChatGPT eier fremdeles 60 prosent.

Skinner i næringslivet

På visse områder ligger Claude et hakk foran resten av KI-gigantene. Claude Code og Claude Cowork er verktøy som mange drar god nytte av, også i næringslivet. 

Bare siden starten av 2026 har antall bedriftsabonnementer hos Claude Code firedoblet seg. I motsetning til forbrukermarkedet så har Claude større andeler på bedriftsfronten, med 24,4 prosent av markedet, kontra OpenAI med 34,4 prosent.

1 av 4 bedrifter på økonomi-plattformen Ramp bruker nå Claude, og nesten trippelt så mange førstegangsvelgere fra denne gruppen velger det over OpenAI.

Leder for KI- og maskinlæringsteamet, Stian Kirkeberg i Oljefondet, opplyser til Kode24 at halvparten av deres 700 ansatte benytter seg av Claude Code. 

Claude Code er en måte å “vibbekode” på. Det innebærer at man kan kode applikasjoner ved å gi KI’en instruksjoner gjennom tekst. Det er dermed ikke bare de med IT-bakgrunn som kan bruke det, men også ansatte innenfor andre fagfelt.

Ikke bare Oljefondet fremhever brukbarheten til Claude Code. I mars ble NM i KI avholdt for andre året på rad, og Jardar Iversen og Thobias Melfjord Knudsen kapret seieren. I Claude Code brukte de modellen Opus 4.6 til å lage KI-agenter, for å løse oppgavene i mesterskapet.

Til Kode24 trekker de også fram at de ønsket å boikotte OpenAI, i lys av kontrakten med Pentagon.

Starten på robot-apokalypsen

Claude er nok en gang i vinden i nyhetsbildet, men det viser seg at ikke alt Anthropic lager er gull og grønne skoger. 

De har trent opp en ny modell kalt Claude Mythos, og skal overgå Claude Opus 4.6 som er deres nåværende flaggskipsmodell. Denne vil de derimot ikke gi offentligheten tilgang til, noe som er en smule ironisk.

Anthropic ble nemlig grunnlagt av blant annet brødrene Dario og Daniel Amodei, som også var medgrunnleggere av OpenAI. De forlot selskapet i 2020, og startet Anthropic for å utvikle KI-systemer som fokuserte mer på sikkerhet og etiske hensyn. Claude Mythos avviker tydelig fra denne visjonen. 

Gjennom tester har modellen vært skremmende god til å finne og utnytte digitale sikkerhetshull. For referanse klarte Opus 4.6 å utnytte to sikkerhetshull i FireFox på flere hundre forsøk. Mythos fikk det til 181 ganger!

Det finnes en rekke flere eksempler på at Mythos er i stand til å finne og utnytte svakheter i programvare. Anthropic har røpet at Mythos har avdekket alvorlige svakheter i alle større operativsystemer og nettlesere.

For å nøste opp i denne sikkerhetstrusselen har Anthropic startet en koalisjon, gjennom “Project Glasswing”. Her skal 40 av verdens største teknologiselskaper teste ut modellen, for å avdekke og håndtere de farlige egenskapene modellen angivelig har.

Dette inkluderer også KI-konkurrenter som Google med sine Gemini-modeller og Microsoft med Co-Pilot.

Situasjonen rundt Claude Mythos minner likevel mye om GPT-2. Helt tilbake i 2019 annonserte OpenAI at de ikke ønsket å gi ut hele modellen umiddelbart, ettersom de var redd denne kunne masseprodusere misinformasjon og propaganda.

Likevel ser man i dag at GPT-5 ikke var verdens ende, for ikke å snakke om GPT-2.

En KI-sjarlatan?

Hittil har Claude Mythos knust mange anerkjente benchmarks i KI-verdenen. Selv om tallene kan overbevise, finnes det likevel skeptikere. Benchmarks måler bare hva de måler. Hvordan modellen vil prestere i praksis kan avvike fra resultatene. 

En annen årsak til skepsis kan knyttes til ryktene om Anthropic sin børsnotering. De har vært i kontakt med investeringsbankene Goldman Sachs og JP Morgan Chase, og børsnoteringen kan skje så tidlig som i fjerde kvartal i år.

Fram til nå har Anthropic hatt flere finansieringsrunder, og noen kilder estimerer verdsettelsen til å kunne nå 500 milliarder dollar.

Noen tror derfor at det er slangeolje som selges, og at Anthropic muligens blåser seg opp når de fremdeles kan.

Les også: GPT-5, beveger vi oss i riktig retning?

– Skjønner bedre hva jeg vil at den skal gjøre

Går man gjennom NHH sine lesesaler om dagen, ser man fremdeles nettlesere i dark-mode, med hvit skrift som kontinuerlig genereres.

Forskjellen nå er at man også kan observere en liten oransje detalj i ny og ne.

For mange er fortsatt ChatGPT go-to. Likevel oppleves det som at flere velger å gi andre KI-verktøy, som Claude, et forsøk. Førstekullist Christoffer Waldum er en av dem som har byttet.

– En kompis tipsa meg om Claude, og jeg bytta. Det jeg synes er bra med Claude er hvor naturlig språket er, og ved å legge inn forelesninger og pensum blir det som å ha en personlig lærer tilgjengelig hele tiden.

– Hva gjør det bedre enn andre KI-tjenester du har brukt?

– Svarene virker mer gjennomtenkte, og den skjønner bedre hva jeg vil at den skal gjøre.

 En paradoksal utvikling?

Om Anthropic sin KI virkelig leverer bedre for studentene, eller om populariteten skyldes et ekkokammer, er vanskelig å si.

Selv om KI-verktøy stadig blir mer og mer sofistikerte, må ikke dette nødvendigvis være en god ting heller.

På 1980-tallet observerte økonomen Robert Solow noe paradoksalt. Det ble gjort store investeringer i datateknologi, og dermed hadde datamaskinens tidsalder startet. Ifølge Solow kunne man se dette overalt, utenom i produktivitetstatistikken. 

Dagens tilstand kan være et moderne eksempel på Solow-paradokset, og at det ikke handler om hvilke verktøy som er best, men hvordan man bruker dem. 

De fleste KI-modeller blir bare bedre og bedre, samtidig som at de er raskere. Om man genuint får hjelp til å lære mer og tenke skarpere, eller om det er stikk motsatt, er fremdeles et åpent spørsmål.

Progresjonen i KI fortsetter å bevege seg med stormskritt. Sammenliknet med for et par år siden, har konkurransen økt og kappløpet blitt jevnere. 

Selv om noen biter negler og frykter en uunngåelig KI-dommedag, og andre slenger seg på KI-toget, gir det i hvert fall litt håp at ikke alle må kaste etikken over bord for å tjene penger.