Hvorfor i helvete blir alle konsulenter?

Som førstekullist får alle nye stud.NHH en introduserende pep-talk på immatrikuleringen. Tallene varierer noe fra år til år, men budskapet er ofte det samme. Vær nysgjerrig, håpefull, og ikke minst, pass deg for “Bermudatriangelet” mellom NHH, Hatleberg og Rema 1000 Helleveien.

Selv om det er lett å fnyse av slikt, kan det virke som studenter, sammen med mye av samfunnet ellers står overfor et nytt bermudatriangel. Nemlig konsulentvirksomhet, banking, og lederstillinger. 

Det trygge truer

Stadig flere unge søker på, og studerer, økonomiske fag ifølge samordna opptak. Blant disse studentene vil svært mange jobbe innenfor Bermudatriangelet. Slike jobber er både ettertraktet, trygge og tallrike. 

Dette er kanskje greit for stud.NHH, men ikke en gang NTNUs studenter er trygge fra konsulentbransjens klør. McKinsey kan for eksempel friste med “Caseøving for studenter i INDØK, Nano, Kyb og FysMat”. 

Felles for yrkesretningene er deres forvaltende, fremfor skapende, natur. Dette er sant for mange av jobbene dagens studenter, på tvers av sektorer, vil ende opp i.

I en verden som står overfor utfordringer som klimaendringer, økende forskjeller og global ustabilitet, er det derfor kanskje litt spesielt at våre unge lovende først og fremst skal forvalte og opprettholde status quo.

Tematikken har tidligere vært diskutert i globale medier som Financial Times (FT). Der skrev Simon van Teutem for eksempel en innsiktsrik artikkel i oktober. Her beskrives det hvordan idealistiske, talentfulle og ambisiøse unge mennesker som stadig havner i forvaltning fremfor skapning.

Tilbake i Bergen har K7 Bulletin snakket med en av UiOs mest profilerte professorer i samfunnsøkonomi, Kalle Moene. Han har lenge vært kjent for meninger og teorier som rokker ved etablerte økonomiske sannheter, selv om han er kjapp på å presisere at meninger i seg selv hjelper lite. 

Pirater og nobelpris

Likevel påpeker han at forholdet mellom de forvaltende og skapende delene av samfunnet er en viktig diskusjon. 

Moene er tydelig i sin introduksjon av tematikken.

– Det er viktig å skille mellom det som er verdiskapende i seg selv, og det som handler om omfordeling av verdier som allerede er skapt. Deler av næringslivet blir en slags piratvirksomhet, ikke fordi det har noe med voldelige pirater å gjøre.

Han fortsetter.

– På fint kalles dette tilkarringvirksomhet. Det er ikke konkurranse for å skape det beste, det er rivalisering ved å få den største andelen av ting som allerede er skapt, sier Moene.

I lys av årets nobelpris i økonomi, blir problematikken rundt tilkarring åpenbar. Forskningen viser en tydelig sammenheng mellom innovasjon, innovasjonsfremmende politikk, innovasjonsfremmende kultur og langvarig økonomisk vekst. Det er altså ikke slik at kapital og arbeid kan dra lasset på egen hånd. 

I FTs beskrivelse av problematikken nyanseres kritikken mot konsulenter og andre hvitsnippere. Sunne finansmarkeder er viktigere og det kreves flinke folk for å olje maskineriet. 

Moene ser også viktigheten av nyanser. 

– Den som tror at finanssektoren er uproduktiv skal se der sektoren ikke eksisterer, i afrikanske slumområder for eksempel.

So what?

Likevel er det enighet om problematikkens kjerne i både London og på Blindern. FT beskriver utfordringen som en alternativkostnad. Når begavede mennesker velger yrker  som ikke skaper verdier, går samfunnet glipp av store ressurser. 

Leger og ingeniører skal ikke nødvendigvis bygge pitch decks. Moene er enig, risikoen for alternativkostnad er reell. 

– Faren er at det foregår en feilallokering av talent. Du får lett en overbemanning av sektoren. 

Ifølge professoren er de samfunnøkonomiske konsekvensene av lav innovasjon og verdiskapning helt åpenbare: om det ikke innoveres og produseres vil det ikke lenger være ressurser å forvalte.

– Måten vi setter likhetstegn mellom privatøkonomisk lønnsomhet og produktivitet, kan gi helt feil signaler, sier Moene. 

Det kan med andre ord være vanskelig å skille på hva som er verdiskapning og hva som er fordeling og forvaltning. Når lønnsomhet automatisk anses som verdiskapning, er det desto vanskeligere å se skillene mellom skapende og ikke-skapende aktivitet. 

Et skrekkeksempel kan en finne i 2008, hvor tilsynelatende konstruktiv aktivitet fikk fatale konsekvenser. 

I FT fortviles det om at den høye alternativkostnaden omfatter alt fra klimaendringer, global fattigdom og en konstruktiv utvikling av KI. Likevel, er det viktig å presisere at verden står i et mangfold av utfordringer, og at både konsulenter og bankere bidrar til å løse flere problemer. 

Men hvilke utfordringer prioriteres? 

– Det vil jo alltid være uløste viktige oppgaver i et samfunn, poenget er at det er mye lettere å tilfredsstille behovene til folk som har makt og rikdom i utgangspunktet. Derfor får du en overrepresentasjon av problemløsning og oppstøtting av slike mennesker.

Insentiver skaper adferd

Den åpenbare forklaringen på hvorfor forvaltende roller tiltrekker seg dyktige mennesker, baserer seg på prestisje og penger. Våger en å spørre igjen, blir det mer komplisert. Hvorfor har disse yrkene høy lønn og mye prestisje?

– Din plassering innenfor den sosiale organiseringen avhenger veldig ofte av hvor mange folk du har under deg. Det er en egen drivkraft i oss å byråkratisere, fordi det gir deg en posisjon, sier Moene.

Han fortsetter.

– Mange lønnsforhandlinger avhenger av hvilket arbeidsgiveransvar du har for folk. Når vi har vært så dumme til å knytte lønnsplassering etter sånne kriterier, er jo det kraftig dyrt.

Det handler altså om penger, men også status og anseelse. I FTs skildring av problemet, spiller unges usikkerhet også inn.

– Bedrifter selger illusjonen av uendelige alternativer, påstår FTs skribent.

Skribenten mener altså at forvaltende roller ikke utelukker videre karriereutvikling på samme måte som alternativene. Unges manglende evne til å ta viktige valg er en viktig faktor i spillet med andre ord. 

Kritisk sans hos studenter

Hvor utviklingen vil gå videre, er vanskelig å si, men så lenge utviklingen kan by på problemer på sikt, burde utdanningsinstitusjoner ta grep. Dette er spesielt sant for en institusjon som NHH, som både er toneangivende og har ekspertise på spørsmål om utviklingen videre.

– Dette er kjempeviktig. Vi bør i hvert fall ha opplysende diskusjoner i forelesninger og generelt i pensum, sier Moene.

Likevel er det også rom for nyanser i universitetenes og høyskolenes rolle i problematikken.

– Universiteter, kan ikke styre folks ønsker, det er altfor sovjetisk. Jeg tror det er åpen diskusjon som er veien å gå. Jeg tror for eksempel finansfolk har godt av å lese litt om sosiale forhold, og bli eksponert for ulike synspunkter.

Moene påpeker også hvordan nyutdannede uten velutviklet kritisk sans fort kan  få uproduktive vaner, og ende i “bullshit jobs". Med andre ord er verken universiteter, studenter eller bedrifter tjent med å utdanne overjusterte arbeidstakere. 

Løsninger forøvrig

Ellers i samfunnet er det også justeringer som kan gjøres for å insentivere reell verdiskapning. FTs artikkel påpeker at kun marginalt høyere betalinger i for eksempel oppstartsselskaper kan være nok for å tiltrekke seg de flinkeste menneskene. Spesielt om det kombineres med et språk som ligner det prestisjefulle. 

Moenes konklusjon er lignende. Det egalitære samfunnet bidrar.

–Evnen til fremskritt øker hvis en har mindre forskjeller generelt i samfunnet, for da reduseres fristelsen til å gå for høyt lønnede, uproduktive roller. Folk kan føle at hvis de har et talent i en bestemt retning, så kan de forfølge talentet uten å se så mye til sin relative avlønning.

Buy the dip

Mye kan virke mørkt når alle en kjenner ender opp i PwC, men samfunnsøkonomen på Blindern tar det likevel med ro.

– Moter kommer og går, også sosiale moter. Da jeg var student for 100 år siden, ønsket vi å kle seg som hippier og profesjonelle protestaktivister. En finansiell stil hadde veldig lav prestisje. 

Tar man seg en tur på Hectors en vilkårlig helg, kan det virke som kurven på finansskjorte og patagoniavest har nådd sitt toppunkt.

Vi lever i en verden som roper etter skapning, etter løsninger på klimakrisen, ulikhet  eller teknologiens sosiale konsekvenser. Om ikke annet, kan det kanskje friste å kjøpe fremtiden lavt. Kjøpe lavt, ved å tenke fremover, skapende og alternativt. 

Da kan det hende at den kloke økonom havner “ahead of the curve”. Det trengs.