Idealismens tap mot realpolitikken

I 2025 opptar sikkerhet og forsvar større deler av samtlige partiprogram, og klimamålene er satt på sidelinjen. Dette har vi gode grunner til å gjøre, men en slik tilnærming til verden er ikke ufarlig.

Tenker vi oss ikke om, risikerer vi å miste oss selv av syne. Idealer og verdier er nemlig viktigere enn noen gang for å navigere en uforutsigbar og utrygg verden! Forherliger vi elendighet?En av de tydeligste utviklingene, er at realpolitikken i seg selv blir et ideal. Vi ender opp med å forherlige realitetene og dens konsekvenser.

Blant slike forherligelser ser vi for eksempel Fremskrittspartiets slagord «Drill, baby, drill». Den politiske tanken er at norsk petroleum ikke bør kuttes før den arabiske.Og at det er viktig for Norge og Europas å utvinne i Nordsjøen. Dette er legitime standpunkter, men utsagnet «Drill, baby, drill» er en feiring.

Er dette noe man egentlig skal juble for?

Det kan hende at vi i Norge må fortsette utvinning av olje og gass, men dette er i så fall en nitrist realitet. Velger man å feire en slik utvinning, feirer man også de bakenforliggende faktorene, altså klimakrise og krig.

Et noe annet tilfelle er de forskjellige forslagene om kurs i militær motstand for alle Norske ungdommer. Dette er muligens nødvendig, men hvorfor snakker ingen om hvor ufattelig trist slike tiltak egentlig er? Norge ble en gang i tiden tildelt ansvaret å dele ut Nobels fredspris, for sin fremming av fred og menneskerettigheter. Det ser ut til at vi glemmer våre idealer i kampens hete.

Grunnverdier i samfunnet vårt

En annen konsekvens av denne utviklingen, er at vi glemmer de ideologiske grunnlagene for dagens verden. Her kan den kritiske holdningen som har utviklet seg overfor innvandring og flyktninger i Europa trekkes frem.

Også her er det flere legitime bekymringer. Det som dog mangler i diskusjonen, er hvorfor man valgte å ta inn nye mennesker i Europa. Sosiale medier skal ha det til at dette er gjort helt vilkårlig.

I virkeligheten baserer innvandring seg på at Europa har valgt å forplikte seg til menneskerettigheter og menneskeverd. Gjennom å ta inn mennesker i nød, har Europa gjort alvor på slike idealer. At innvandring har skapt utfordringer må anerkjennes. Når vi diskuterer problematikken må vi likevel ikke glemme de grunnleggende idealene vi alle burde dyrke. Nemlig menneskeverd og menneskerettigheter.

Politisk forankring

Fra et tverrpolitisk perspektiv, er det også lett å merke nedprioriteringen av idealer og ideologi. Tidligere venstresidebautaer som Arbeiderpartiet og de amerikanske Demokratene var tidligere stødige partier, med ideologisk forankring i arbeiderbevegelsen. Med svakere forankring er disse partiene, i nyere tid, blitt mer uforutsigbare, og det vises på meningsmålingene.

I dag fremstår flere partier som inkonsekvente, med svekket ideologisk grunnlag. Dette skaper forvirring og mistillit blant velgere. Når politiske standpunkt blir vilkårlige, krever det mer å engasjere seg politisk. Det blir heller ikke mulig å engasjere seg basert på personlige verdier og ideer. Et slikt paradigme gir grobunn for enkeltsakspolitikk, populisme og opportunistisk politikk.

La oss huske de gode ideene og verdiene! Utfordrende tider krever tøffe valg, men det blir desto viktigere å huske hva vi egentlig står for når disse valgene tas. Når verden rundt oss blir ustabil må vi kjenne grunnen vi står på.

Gjør vi det forhindrer vi forherligelse av elendighet, vi ser våre feiltrinn og vi kan ta gode valg på solide grunnlag. Gode samfunn bygges på gode ideer, også i farlige tider. Derfor må vi alle vite hva vi står for, og hvordan vi kan handle basert på dette.