Identisk eksamensoppgave fra fjorårets MET3: – Man gjør seg selv en bjørnetjeneste

Flere observante studenter har bitt seg merke i årets eksamensoppgave i MET3, som ble sluppet for litt over en uke siden. Arbeidskravet, som legger grunnlaget for en betydelig del av karakteren, er nemlig helt identisk med fjorårets oppgave. 

Det har gjort flere oppmerksomme rundt muligheten til å utnytte fjorårets modeller og Power Apps. Spesielt studenter som tar opp faget og har lagret løsningene lokalt, kan sitte på en fordel.

Professor Alexander Selvikvåg Lundervold er hovedansvarlig for MET3. Til K7 Bulletin forsvarer han resirkuleringen med at oppgaven er høyrelevant og dagsaktuell, samtidig som den bare utgjør grunnlaget av den endelige karakteren. 

– Hvorfor er oppgaven gjenbrukt?

– Svaret er hvorfor ikke. Det er et gjennomtygd arbeidskrav som svarer til den nåværende versjonen av faget, som egner seg godt til å bringe frem bruk av det man har lært i faget. Det er et reelt eksempel, og man må kunne mye fra faget for å kunne dette, sier Lundervold.

Oppgaven kandidatene lager, er grunnlaget for den muntlige eksamenen i MET3. Presentasjonen og utspørringen av kandidatenes besvarelse er det som utgjør vurderingsgrunnlaget og følgelig karakteren i faget. 

– Det som er identisk er arbeidskrav 2. Så kommer selve eksamen. Gruppevis skal de både legge frem hva de har gjort i arbeidskrav 2, og forsvare dette. Noe av grunnlaget for eksamen er altså likt, men den inneholder også andre elementer, fortsetter han.

– Bjørnetjeneste

I oppgaven skal studentene analysere Hovden SeaLine, et “veletablert norsk rederi med stor erfaring innen frakt og sjøtransport av kjemikalier”. Deretter, i kjent MET3-stil, oppgis en rekke praktiske, økonomiske og tekniske faktorer om rederiet og dets skip. Kandidatene skal i grupper bruke dette til å bygge en Power Apps-løsning, opprette tabeller i Dataverse, lage en lerretapp og eksportere løsningen.

Kandidatene som hadde faget høsten 2024 fikk en tilnærmet ordrett identisk oppgave. Samme selskap, samme tall, samme presiseringer og samme deloppgaver. Kun noen ekstra tips og presiseringer er lagt inn i årets versjon.

At enkelte elever kan dra fordel av resirkuleringen – eksempelvis dersom de har tilgang til tidligere A-besvarelser lagret lokalt – er foreleserne klar over. Likevel mener Lundervold de gjør seg klokt i å unngå dette. 

– Det er en generell problemstilling ettersom arbeidskrav brukes om igjen i flere fag. Det jeg kan si er at hvis man ser seg nødt til å ta opp faget, bør man kanskje ikke levere det samme som i fjor. Da gjør man seg selv en bjørnetjeneste, sier han.

– Det er tilfeller fra tidligere år der folk har levert arbeidskrav som står til en A. Men på eksamen blir ikke karakterene like gode fordi de ikke har kontroll på hva de har gjort. Altså er det en stor mismatch på det som leveres og det som presenteres. Dette ved for eksempel å hente fra tidligere arbeidskrav, eller det som er vanlig nå, kunstig intelligens.

Om det er en idé å hente inspirasjon fra tidligere innleveringer må studentene avgjøre selv, men Lundervold er altså ikke nevneverdig bekymret for dette.