Jevnt til siste slutt i Sveriges Riksdagsvalg

På søndag kveld satt mange spente svensker oppe til langt på natt. Klokken 20:00 ble tall fra valglokalundersøkelsene publisert. Ved midnatt var det kun ett mandat som skilte blokkene.

Det endelige valgresultatet kommer først etter at Valmyndigheten har telt opp onsdagsstemmene – forhåndsstemmer og stemmer fra utlandet som ankom valglokalene senere. I skrivende stund er kun det preliminære resultatet klart.

I 2022 og 2018 flyttet denne tellingen ett og tre mandater respektivt.

Svakere borgerlig valg

Dagens politiske situasjon i Sverige preges av det seneste valget fra 2022. Høyreblokken bestående av Moderaterna (M), Kristdemokraterna (KD), Liberalerna (L) og Sverigedemokraterna (SD) kom ut på topp med en smal margin. 

En måned med forhandlinger på Tidö slott skulle til for å bestemme hvordan Sverige skulle styres. Ut kom en mindretallsregjering med Ulf Kristersson fra Moderaterna i spissen – der Sverigedemokraterna endte opp utenfor regjeringen. Likevel fikk SD med seg en avtale der partiet likevel fikk direkte innflytelse over politikken.

Denne avgjørelsen sto i kontrast med tidligere konsensus i riksdagen, der de etablerte partiene hadde tidligere nektet å samarbeide med SD. Med Tidö-avtalen ble SD plutselig det viktigste partiet på høyresiden, selv uten et eneste medlem i statsråd.

SD har fått flere stemmer for hvert riksdagsvalg siden 2010, da partiet kom inn i riksdagen. I år er første gangen utviklingen ser ut til å snus.

Moderaterna øker sin oppslutning fra 19,1 prosent i 2022 til 19,9 i 2026. Dette ser derimot ikke ut til å være nok. Tidö-partiene gikk samlet sett ned fra 176 til 173 mandater, som tilsvarer marginen som ga dem makten ved forrige valg.

Tidenes laveste oppslutning – likevel nærmest makten

Årets oppslutning for Socialdemokraterna (S) ville i utgangspunktet vært katastrofalt sammenliknet med historiske resultater. Preliminær oppslutning endte på 28,1 prosent – som ville blitt deres svakeste valg ved riksdagen siden allmenn stemmerett ble innført i 1921. 

Likevel er det Magdalena Andersson (S) som står nærmest statsministerposten. Stemmene strømmet ikke direkte i hennes retning, men oppslutningen til store konkurrerende partier som SD, har falt mer.

Det er de små partiene som har kommet seirende ut. Vänsterpartiet, Centerpartiet, Miljöpartiet og Kristdemokraterna ligger alle over sperregrensen. Liberalerna som lå under grensen på meningsmålingene, ser også ut til å komme seg godt over dørstokken.

Dette følger en mer generell trend i europeisk politikk. A danne regjeringer er vanskeligere, fordi velgerne stemmer på flere av de mindre partiene. 

Ikke lett med regjeringsdannelse

De rødgrønne partiene sitter igjen med brorparten av de 349 mandatene. Flertall er derimot ikke det som skaper regjering – og det er flere uenigheter som må nøstes opp.

Vänsterpartiet krever for første gang statsrådposter for at de skal slippe fram en sosialdemokratisk regjering. Partiet stiftet i 1917, har aldri sittet i en svensk regjering.

Centerpartiet er åpen for dialog med S, men nekter å sitte i regjering med Vänsterpartiet. Det går dermed ikke å innfri begge krav samtidig. Socialdemokraterne har derfor en krevende, om ikke umulig kabal å legge.

Kristersson skal ingen steder

Ulf Kristersson hadde et tydelig budskap på valgnatten – han går ikke frivillig av. Dersom den rødgrønne siden ender opp med flertallet av mandatene, ønsker han likevel å finne et ikke-sosialistisk flertall. 

Han er også tydelig på hva som står i veien for motparten.

– Om alle røde linjer ligger fast, da får Sverige ingen regjering overhodet.

Sverige bygger på negativ parlamentarisme, som innebærer at et flertall ikke er påkrevd for statsministerskap. Selv om de rødgrønne ender opp med flertallet av mandatene, kan Magdalena Andersson bli nedstemt som statsminister om over halvparten (175) stemmer henne ned.

Den første statsministeravstemningen skjer tidligst 29. september. Kristersson blir sittende, og blir derfor prøvd først. Med et flertall her fortsetter han sin regjering.

Om han felles, blir det opp til fire nye avstemninger for en ny kandidat. Om ingen av dem lykkes, vil et nyvalg holdes innen tre måneder. Dette var tilfellet i 2018, da Stefan Löfven ble felt i en slik avstemning.

Fire avstemninger ble holdt før en lykkes, og det tok 134 dager fra valget til regjeringen var satt. I årets valg er det derfor også et spørsmål om tid, ikke bare hvem.