Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
Når Bulle setter seg ned i stoler på Straffbar, Det juridiske fakultet, venter anmelderne i spenning:
Kan den være like bra som fjorårets?
Det skal mye til.
Les også: Jussrevyen 2025 «Tråkke varsomt»: Bedre enn i fjor, «Inshallah»
Etter at publikum satte seg i de trange stolene – en av våre anmeldere snublet og datt nesten på rekken foran – sveivet showet i gang.
Revyen starter med gassen i bånn. Et sangnummer over revyens kjerne-tema: hvite løgner. Her viser alle skuespillerne seg frem. De synger bra, kostymene funker godt og dansen er bedre koordinert enn vi forventet fra en frivillig produksjon.
Mest av alt imponerte derimot lyrikken. Årets jusrevy har mange sangnumre, og det er tydelig at mye kompetent arbeid er lagt ned i omskrivingen. Dette starter allerede i første nummer, men fortsetter helt til siste sketsj.
Første akt fortsetter med sketsjer av noe varierende kvalitet. Mye er morsomt, og skuespill og musikk imponerer fortsatt, men mange sketsjer er av den mindre merkbare sketsjen.
Sketsjen med straffe-reality – tiltalte får muligheten til å gamble med straffen sin – og den med Jesus under velferdsstatens omsorg klarte likevel å sjarmere hver sin anmelder.
Men der hvor bryllupsgjestene i Kana fikk den beste vinen til slutt, spørs det om de fremtidige advokatfullmektige har kjørt samme taktikk.
Andre akt slår an med et langt musikknummer. Frem til nå har det vært et kort sangnummer mellom hver sketsj, men her får vi en lengre seanse – til anmeldernes fryd. Gjennom hele revyen er det musikalske kanskje det mest imponerende.
Bandet fyller lokalet godt, sangerne er svært flinke og balansen mellom dem passende. I akkurat dette nummeret sliter lyd-balansen litt, men gjennom resten av showet merkes ikke dette noe til.
Sketsjene i andre akt stiller dessverre noe svakere enn dem i første. Det er fortsatt lysglimt her og der. En amerikansk president tar over verden for å kunne vinne fotball-VM og en sketsj om møte mellom Sylvi Listhaug fra flere dimensjoner.
Jevnt er nivået likevel lavere enn forventningene var satt til. Til tross for bra delivery fra skuespillerne, kunne noen punchlines vært mer gjennomarbeidede.
Når showet endelig er over, tenker anmelderne det holdt med to akter – stolene er veldig harde å sitte på. Helhetlig har revyen bydd på mye underholdning – og tydelig at mye kompetanse står bak – men det konseptet oppleves lite utforsket.
En del av sketsjene har referert til hvite løgner, men som oftest ender det uten særlig mer enn humor. Mange av sketsjene er også fullstendig urelatert til konseptet. Mens jusstudentene definitivt har klart å sett opp et bra show, er det også klart elementer som kan forbedres.
Terningskast: 4
