K7 Kapital: Sandefjords siste skipskonge

– Parker innerst ved siden av Porschen min, høres fra andre siden av røret.

Vi gjør som vi får beskjed om og svinger inn på parkeringsplassen til kontorlokalet som trolig har Sandefjords beste utsikt en vakker vårsommerdag.

Mannen vi skal møte har bygget opp et av verdens største tankrederier og er sjelden redd for å si det han mener.

Sigrid Sollund omtaler han som Norgesmester i hersketeknikk. Hos Skattetaten er han Sandefjords største skattebetaler.

K7 Kapital foretrekker NHH-alumni og skipsreder Herbjørn Hansson.

– Jeg sier stort sett nei til DN, Aftenposten og slikt. Alle vil komme hit til meg, og alle vil komme og snakke om ditt og datt.

Men så smiler han.

– Men K7 Bulletin, derimot. Det har jeg alltid tid til.

– Jeg driver med skip. Svære skip.

Hansson viser oss rundt og forteller om møter med Nelson Mandela, Henry Kissinger og viser bilder med Kong Olav, Kjell Inge Røkke og rekke andre skikkelser.

– Og så er det unge Hansson her. Like bredt glis da som nå, sier han med et glimt i øyet

Han forteller med stor entusiasme om reisen fra sine første år i hvalfangstrederiet Kosmos til en lang og innholdsrik karriere i internasjonal shipping.

– Jeg har mange historier jeg må fortelle.

Hans internasjonale liv har ikke bare handlet om skip. Det har også ført han tett på makten, som da han bisto Gro Harlem Brundtland under forhandlinger, men også mer uventede møter. Som den han kom i snakk med en tilfeldig mann i baren på Imperial Palace Hotel i Tokyo.

– Jeg driver med skip. Svære skip, sa jeg.

Hansson forteller at skipene ble større og større jo mer han snakket. Omsider spurte han hva mannen drev med.

– Han sa han spilte musikk og skulle holde konsert her i Tokyo. Jeg spurte om noen i det hele tatt kom til konserten. Kanskje 70 000, sa han.

Mannen Herbjørn hadde fortalt om sine Suesmax tankskip var selveste Sting.

– Jeg visste ikke hvem Sting var. Tosk, vet du.

Tjue prosent dummere enn alle andre

Hansson tar seg selv sjelden høytidelig, men når han forteller om nøkkelen til hans lange fartstid og suksess i forretningsverdenen lener han seg frem.

– Jeg ble tidlig lært opp til hva som var rett og galt. Det har hjulpet meg i denne bransjen. Folk legger vekt på integritet.

77 år gamle Hansson vokste opp i et konservativt indremisjonsmiljø på Hjelmeland i Ryfylke. I følge han er det ikke utdanning som har hjulpet ham mest, men de verdiene han er oppdratt med.

– Du og jeg som er 20 prosent dummere enn alle andre, vi må jobbe 20 prosent mer for å få samme resultatet, fikk jeg høre av en studievenn da jeg gikk på NHH. Og det er noe med det.

Han lener seg tilbake i stolen og lar ordene henge.

– Du må arbeide mye og ha integritet. Når jeg snakker med ExxonMobil, så sier ikke jeg at jeg er god i matte. Jeg sier vi har gode skip og vi er skikkelige folk. Og det er de helt enige.

Nysgjerrighet, innsats og Ibsen

Fra enkle kår i vest, sitter Herbjørn nå i Sandefjord og forhandler milliardkontrakter med verdens største oljeselskap etter å ha startet Nordic American Tankers på 90-tallet. Selskapet har levert kvartalsvise utbytter kontinuerlig siden 1997 – noe som tilhører sjeldenheten i en syklisk shippingbransje.

Når han blir spurt om hva som har drevet ham, kommer svaret kontant:

– Nysgjerrighet. Jeg er veldig nysgjerrig og lurer alltid på hva som er rundt det neste hjørnet.

Han siterer vidt og bredt i gamle ordtak som er like relevante da som nå.

– Kunnskap skal styre rike og land, sa de i gamle dager på nynorsk.

Hansson sier at han aldri har fått noe gratis og har jobbet hardt hele livet.

– Jeg har aldri fått en krone av noen. Og om jeg får sitere Henrik Ibsen.

Det er viljen det gjelder. Viljen frigjør eller feller.

Samfunnsdebattant med pekefingerallergi

Selv om Hansson er langt over pensjonsalder, har ikke viljen forlatt ham. Han er fortsatt samfunnsengasjert og skapte for noen år siden bølger etter møte med SVs Kari Elisabeth Kaski i Dagsnytt 18.

– Hun er veldig dyktig. Men hun forstår ikke frie markeder.

Selv om Hansson ikke sier ja til like mye lenger, har han en mening om mangt. Hans opptreden på Dagsnytt 18 ser han mer på som underholdning.

– Det må jo være lov å kose seg litt? Ikke for meg selv, men hvis jeg kan underholde andre synes jeg det har noe for seg.

Han rister på hodet når han snakker om dagens moralisering her i Norge.

– Hadde jeg vært 20 år yngre, ville jeg flyttet. Ikke på grunn av skatt. På grunn av pekefingeren. Alle skal fortelle deg hvordan du skal leve.

Hansson er bekymret for strømningnene av nordmenn som har flyttet til utlandet de seneste årene. Han mener fremtidige generasjoner trolig vil forbli der, uten en sterk tilknytning til Norge hvor verdiskaping effektivt forlater landet.

– Når jeg ser på alle de unge dyktige menneskene som er i utlandet, så er det veldig beklagelig. Du har det som heter cashdrain, og så har du braindrain. Det som skjer nå er begge deler.

Blir aldri stressa

På vei ut døra spørr vi om han noen gang blir stresset av et volatilit tankmarked preget av usikkerhet, økende stormaktsrivalisering og opptøyer i midtøsten.

– Jeg har aldri vært stresset noen gang. Det må du aldri bli i denne businessen. Da må du finne på noe annet å gjøre.

Hansson snur seg på vei tilbake til hjørnekontoret sitt, men legger til en siste kommentar.

– Husk: Det dyreste i verden er hester og damer. Det må en være veldig forsiktig med.

En reder. En ringrev. Fortsatt med glimt i øyet og fortsatt undrende på hva som lurer bak neste sving.