Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?

Går man inn i et auditorium under en forelesning på NHH, blir man møtt av en vegg med laptoper. Når foreleser tar en kunstpause eller snakker litt lavt, høres en skildrende elv av tastetrykk gjennom rommet. Selv i fag hvor de fleste egentlig ikke har bruk for PC, vil det være mulig å se et lite hav av skjermer. Mange av oss scroller til og med på mobilen under forelesningene.
En ting mange, inkludert meg, sliter med når det kommer til skjermbruken, er tendensen til å gjøre alle andre ting enn å følge med på forelesningen. Det er jo lettere enn å bruke sin dyrebare oppmerksomhet. En studie fra 2020, og flere andre studier viser likevel at det å bedrive utenomfaglige aktiviteter på PC under forelesninger, fører til dårligere faglige prestasjoner. Og dette vet vi jo. Men hvorfor gjør vi det likevel?

Feil bruk er ikke nødvendigvis kjernen i problemet heller, men kanskje læringen som potensielt går tapt. Ifølge en studie fra 2024 ved NTNU, fører det å skrive for hånd til økt aktivitet i hjernen, noe tidligere studier også har vist. Deler av forklaringen er at informasjonen i større grad prosesseres ved å omskrive det som blir sagt, man husker mer, og organisere notatene siden det går saktere enn bruk av PC – I bunn og grunn, høyere grad av tilstedeværelse istedenfor å skrive alt ned uten å tenke på hva som skrives. Dette vet jo mange av oss også, likevel gjør vi ikke noe med det.
Hvis målet er å skrive ned så mye som mulig, er PC definitivt optimalt. De digitale hjelperne tar også mye mindre plass både i sekker, på pulter og i hyller enn skrivebøker. Og som flere forelesere sier, kommer mye av læringen fra oppgaveløsning, fagbøker og annet, ikke kun fra forelesningene.
Det er jo fordeler og ulemper ved både PC og penn og papir. Penn og papir gir kanskje bedre læring, mens PC gjør det lettere å skrive ned alt. Alt i alt tenker jeg at vi burde tenke nytt om vårt forhold til skjermbruk, spesielt under forelesninger. Hvis det er FOMO som får oss til forelesningen, kan vi like godt lære så mye som mulig mens vi er der.