Kommentar: GPT-5, beveger vi oss i riktig retning? 

Ifølge OpenAI, er “GPT‑5 et betydelig sprang i intelligens sammenlignet med alle våre tidligere modeller, med ytelse i verdensklasse innen koding, matematikk, skriving, helse, visuell oppfatning med mer.”

Mange vil ta imot GPT-5 med åpne armer, mens andre advarer om konsekvensene av økende bruk og utvikling av KI. Daglig leder for OpenAI, Sam Altman, sammenlignet nylig utviklingen av GPT-5 med Manhattan-prosjektet! Men hva slags konsekvenser er det snakk om? Hvordan bør teknologien reguleres? 

Problemer 

Flere hovedproblemer er nevnt; menneskelig intelligens og evner kan bli byttet ut med KI, svindlere kan svindle enda flere enda raskere, forekomst og produksjon av falske nyheter kan øke og negative effekter på læring og hukommelse. Men med teknologien såpass lett tilgjengelig er det vanskelig å hindre den, spesielt når den lett kommer seg gjennom CAPTCHA-tester (som de fleste mennesker sliter med!)  

Det er også en risiko for at investeringene innenfor KI ikke vil tilbakebetales. Ifølge The Guardian har tech-selskaper allerede brukt mer enn 155 milliarder dollar på KI. Det satses på å utvikle teknologien til et punkt hvor bruksområdene og inntektene øker, og techselskapet som gjør det først vil få enorme mengder kapital. Investorene ber omtrent på sine knær om at avkastningen i et langtidsperspektiv vil følge samme trend. 

OpenAI tror ikke de kommer til å gå i pluss før om lang tid, og Sam Altman vil fortsette å investere tungt i vekst heller enn jakten på tidlig profitt. Hvis teknologien og selskapene bak ChatGPT lykkes, skjer det ovennevnte. Men hva hvis det ikke skjer? Jo, da får du misfornøyde brukere, som ble observert når GPT-5 ikke viste seg å være like flink som forventet… Veldig negativt for inntekter!

Og enda flere problemer

For ikke å glemme problemene med utslipp grunnet energi- og vannforbruk! Ifølge MIT Technology Review, står datasentre for 4.4% av energibruken i USA. I 2024 brukte datasentre i USA omtrent like mye strøm som Thailand brukte totalt i samme periode! Estimater viser at halvparten av elektrisiteten som går til datasentre vil brukes på AI innen 2028.

Mesteparten av strømmen og vannet (flere millioner liter!) går til å kjøle ned datasentrene.  Sannsynligvis kan man gjøre store forbedringer (ironisk nok kommer nok KI til å bidra til dette), men de er ikke der enda. 

Regulering av teknologien

Hva slags reguleringer kan man ta i bruk da? Et alternativ kan være kvoter på utslipp og vannforbruk. Hvis disse designes godt nok, vil selskapene bli tvunget til å forbedre teknologien med tanke på dette. Altså, mest mulig datakraft til minst mulige totale forbruk. Det bør også innføres bedre sikkerhetstiltak for bruk, slik at man kan forhindre bruk av teknologien til svindel.

Men, dette blir vanskelig å innføre uten strenge tiltak koordinert mellom verdens land, som er en egen problemstilling i seg selv. Hvis man er redd for å miste kontroll over veksten, er det godt mulig å innføre vekstbegrensinger. Igjen har dette samme utfordringer som nevnt i forrige punkt.

En konklusjon for 2025?

Det er stor usikkerhet rundt hvilken retning KI-teknologi vil ta videre. Mange krever bedre regulering, mens andre krever uinnskrenket utvikling. Kanskje fører teknologien til massive endringer innenfor mange aspekter i samfunnet, eller så går endringene sakte nok til at man holder tritt.

Det er viktig at det i størst mulig grad stiller krav til bransjens utslipp og forbruk av viktige ressurser. Metodene for å få dette til vil nok variere ut ifra hvem man spør, hva man spør om og hvordan man spør om det. I hvert fall for nå i 2025.