Leserinnlegg: Studentoligarkiet NHHS

Dette er et leserinnlegg, og gir kun uttrykk for skribentens meninger.

På Norges mest innflytelsesrike Handelshøyskole er det slik at, uimotsagte kandidater som stiller til valg for prestisjetunge stillinger i NHHS, har blitt et sikrere «høst-tegn» enn at regn og gråvær brer seg over byen mellom de syv fjell.

Høstvalget er på trappene

Lytter man godt etter hører man, i den historiske røde NHHS-gangen, at årets høstvalg vil gå inn i historiebøkene. Det er nemlig slik at hele fire kandidater stiller til motmæle mot KS-blokken, OlimpiKS. Historisk lavmål tenker du kanskje? For på en skole der en av de eneste fellesnevnerne gjennom alle kurs er konkurranse, skulle man trodd det fantes en reell kappestrid om disse vervene.

Likevel er det slik at denne «konkurransen» applauderes som historisk sterk, noe den er sammenlignet med tidligere år. For det har ikke vært kamp om Kjernestyrets lederverv siden 2020, og man skal se tilbake til 2012 før man finner et valg så mangfoldig som i år.

Når man ser en valgutspørring med hele fem uavhengige kandidater, fordelt på fire posisjoner, mot 35 valgbare stillinger, ligner NHHS sitt «studentdemokrati» i større grad et oligarki. Der muligheten til å bli valgt defineres av hvem du kjenner, og ikke hvem du er.

Strukturelle problemer

Siden første dag på NHH lærer vi at konkurranse bidrar til både utvikling og innovasjon, men også presser uproduktive aktører ut av markedet. Denne innsikten virker å ha gått i glemmeboken da studentforeningen sin valgstruktur ble utformet.

Det er tydelig at NHHS har strukturelle utfordringer når det kommer til å velge sine arvtagere. En måte å adressere dette problemet på er å formalisere valgprosessen gjennom å utnevne en valgkomite, som står ansvarlig for å behandle søknader og innstille på KS-kandidater til høstvalget, på et av de halvårlige foreningsmøtene.

Dette sørger for at diskusjonene om nye kandidater dras ut av lukkede rom og til et studentvalgtorgan, som øker tilgangen til disse vervene. For på en høyskole, som samler fremtidige norske ledere, burde det ikke være noe problem med etterspørselen til disse vervene.

Ved å omstrukturere valgsystemet kan vi sikre reell konkurranse og passe på at det ikke er de som kjenner flest, men de som passer best, som blir valgt!