Lokal pokal-professor om stigende matvarepriser

Gjennom de siste årene har matvarepriser vært en av de viktigste politiske diskusjonene i både Norge og verden. Avhengig av hvem du spør, var det faktisk dette som fikk Donald Trump gjenvalgt for vel et år siden. Store implikasjoner altså.

Krig og konflikt

– Hvor stor del av prisveksten i matvarer skyldes ustabilitet og krig utenfor Norge?

– Da Russland angrep Ukraina steg matprisene nokså umiddelbart. Etter hvert hadde dette mindre innvirkning, men det siste året har prisene økt igjen i forhold til andre priser. Så du kan jo si at krigen hadde en viss effekt, sier Grytten.

At krig og konflikt har innvirkninger på priser er å forvente, om vi skal tro både økonomisk teori og historie.

Konkurranse og kontroll

En annen faktor som får mye omtale i denne debatten, er den sterke kontrollen få aktører har på markedet. På spørsmål om manglende konkurranse virker Grytten likevel mer opptatt av en annen type kontroll. Nemlig den fra stat og bonde!

– Man har årlige landbruksoppgjør hvor regjeringen forhandler med bøndene. Disse oppgjørene har vært veldig gunstige for bøndene de siste årene. I tillegg er det importvern i Norge opp mot hele 450% importvern på toll på enkelte varer, forteller professoren.

Kostnadsinflasjonen kan forklares ved at kostnadene har økt også på grunn av jordbruksoppgjørene. Oppgjørene er basert på at bøndene skal tjene like mye som andre. De investerer for eksempel mer i maskiner og traktorer. På denne måten holdes overskuddet nede, fortsetter han. 

Penger i sirkulasjon

Russere og bønder er imidlertid ikke det eneste man kan peke på når man er frustrert på butikken. Det kan nemlig virke som alle bidrar litt. Grytten er tydelig.

– Vi har for mye penger i sirkulasjon, sier han.

– Betyr dette at folk bruker for mye penger?

– Det går ikke på den enkeltes pengebruk. Det går på det samlede penge- og kredittvolumet i økonomien.

– Fordi vi har brukt penger?

– Ja. Under pandemien så fikk veldig mange økonomisk støtte. Det kom enorme krisepakker fra regjeringen. Så tok pandemien slutt og vi satte igjen med mye penger som kunne brukes. Renten var først lav, så vi satte ikke pengene i banken. Det var alt for mye likviditet.

Billig ost i 2026?

Selv om det har vært stor økning de siste årene, ser ikke Grytten for seg at prisen vil returnere til et lavere nivå med det første.

– Vi har greid å få kjerneinflasjonen ned, men ikke til to prosent som den skal ligge på. Det er fremdeles krig i Ukraina. Det er veldig vanskelig å frakte varer gjennom Midtøsten. Noe som gjør inflasjonen høyere. Transportveiene har blitt lengre, vanskeligere og dyrere. Vi har en politikk innenfor landbrukssektoren som tilsier at landbruksprisene skal videre opp.

– Hva kan gjøres for å endre dette?

– Norge kan ikke gjøre så mye med uroen i verden. Det vi kan gjøre er at myndighetene er mer forsiktige med budsjettene sine. Sentralbanken kan holde renten oppe og så kan vi ha en åpnere grense for import av landbruksprodukter. 

Selv om det virker som en åpenbar løsning, understreker Grytten at det er et usannsynlig utfall.

– Dette går riktignok i strid med norsk politikk, som er å ha importvern for å sikre egenproduksjon. Det er til dels grunnet beredskap. Vi skal også opprettholde norsk matproduksjon for å sikre norske arbeidsplasser for distrikter. Og vi ønsker å opprettholde kulturlandskapet. I tillegg vil vi ha kortreist mat. Dermed så har vi målsetninger som gjør at det blir høy inflasjon på matvarer, sier han.

Det virker altså urealistisk med billig ost på nyåret. Studenter kan kanskje trøste seg med at de ikke må betale renter på lånene sine helt enda. Verre blir det kanskje for de som må betale rentene sine etter endt mastergrad.