Minister om bistand – Det finnes knapt kroner i statsbudsjettet som gir større effekt

Frokostmøtet ble holdt på Kvarteret i regi av Studentersamfunnet, og gikk inn på temaene internasjonal støtte, samt hvordan Norge skulle best fordele sine bistandsmidler. Aukrust er klar på hvorfor nordmenn, og da spesielt norske studenter, burde verdsette internasjonal bistand.

– Det er noe jeg tror nordmenn gjør, og da spesielt studenter. De bryr seg veldig om hva som skjer der ute i verden, og mer i dag enn kanskje noen gang før. Det er noe jeg har merket de siste årene med den enorme støtten fra det norske folk for krigen i Ukraina. De dagene vi satt i 2022 og så på TV døgnet rundt og så tanksene kjøre inn mot Kyiv, og følte dette var noe mer urettferdig og grotesk enn vi noen gang hadde klart å se for oss skje midt i Europa, sier Aukrust til K7 Bulletin. 

Ifølge regjeringen har Norge gitt 142 milliarder kroner i bistand til Ukraina siden fullskalainvasjonen. Av dette gikk 105 milliarder til militær støtte, mens 37 milliarder gikk til sivil støtte.

– Nå er det veldig mye som står på spill. Nå er det virkelig alvor der ute, som påvirker oss direkte her hjemme i Norge. Derfor er det så viktig at vi gjør det vi kan for å engasjere oss, understreker utviklingsministeren. 

Angående den økte geopolitiske usikkerheten i verden, forklarer Aukrust hvorfor folk føler seg pessimistiske om fremtiden til Europa.

– Når ting er veldig vanskelig, er det viktig å ikke tenke at “ingenting nytter”, “alt er mislykka”. Da må vi heller tenke, “hva kan fungere?”, "Hva kan min rolle oppe i dette være?”.  Det er i hvert fall det jeg tenker i min jobb, og det tror jeg egentlig også at veldig mange nordmenn gjør, sier han. 

Som sitt budskap sier Aukrust at det trolig nytter å engasjere seg, til tross for alle vanskelighetene og alt kaoset i verden, spesielt ved å benytte den positive påvirkningen bistandsmidlene våre kan ha.

Sløsing av penger?

Vi stilte også statsråden spørsmål om hvor vidt ressursene Norge gir til bistand faktisk har en reell effekt, og ikke havner i feil hender eller blir “sløst bort”.

Ministeren understreker at det er veldig viktig å passe på at man får mest mulig nytte ut av hver bistandskrone, og at det er bra at flere stiller kritiske spørsmål. Han er også klar på at bistand har god effekt.

– Bistand er ikke sløsing, tvert imot finnes det knapt kroner i statsbudsjettet som gir større effekt ved å hjelpe millioner av mennesker, enten om de hjelper med å ta vare på en regelstyrt verden, lindrer krigskatastrofer eller vaksinerer verdens barn. Bistand gir en enorm effekt, sier han. 

– Men vi bør likevel hele tiden stille oss spørsmålet om vi faktisk får mest mulig ut av det. Så dette er gode spørsmål, som har gjort at vi har satt i gang et arbeid nå, for å se på hvordan vi kan gjøre bistand enda mer effektivt. Vi bruker bare partnere som vi har veldig stor tillit til, så vi har veldig god kontroll på hvor midlene går til, som er kjempeviktig når det er snakk om fellesskapets ressurser, fortsetter han.

Et Vendepunkt?

Aukrust lanserte tidligere i år Prosjekt Vendepunkt, et prosjekt som skal utjevne forskjeller på tvers av landegrenser med formål om å forebygge globale spenninger. Ved Stortingets vårsesjon i 2027 skal prosjektet formuleres i en stortingsmelding. Denne vil inkludere en helhetlig norsk utviklingspolitikk med tydelige prioriteringer. 

I panelsamtalen kommer det frem at utviklingspolitikken i Prosjekt Vendepunkt vil innebære harde prioriteringer, som vil være smertefulle. Ved spørsmål fra K7 Bulletin om hvem som blir berørt av prioriteringene svarer utviklingsministeren:

– Vi kan ikke late som at prosjektet ikke har noen nedsider. Om vi skal gjøre noen tøffe prioriteringer betyr det at det er noen som blir nedprioritert. Det betyr ikke at de er mindre viktige. Det betyr at vi må tenke på hvordan vi skal bruke våre ressurser på best mulig måte. Det å gjøre tøffe prioriteringer får konsekvenser, men formålet er at vi skal få til mer og at vi skal få til ting på en bedre måte. 

Over til noe mer muntert – De siste årene har det knapt vært en minister som har snakket med Bulle uten å si hvilken drink de føler de er. Det samme gjelder utviklingsministeren.

– Jeg er en god gammeldags Hansa-øl. Det er “go-to”.