Nattevakt i sentrum

Ifra toppen av Nygårdshøyden speider jeg uaktsomt utover byen som alltid sover. Plutselig hører jeg over politiradioen at Nissen har gått amok på Old Irish, og at det er et umiddelbart behov for mine ferdigheter. Derfor hiver jeg meg inn i Land Roveren jeg har beslaglagt fra Rektor Thorbjørnsen og hamrer av gårde.

På vei mot utestedet i Bergen med nest høyest fortjeneste, mye takket være undertegnedes egne innsats på Bar 3, dundrer Kamelen forbi i motgående kjørefelt. Blålysene følger etter. Jeg mistenker imidlertid at dersom han blir tatt, vil han velge å si ingenting.

Uheldigvis blir jeg nødt til å stoppe på Bunnpris på vei bort. Jeg er tom for snus. Potensielt katastrofalt for en av nattens store helter. Mens mannen i kassa sjonglerer med min utvalgte Epok no. 2 Arctic Blue, ler vi begge av hvor dårlig G3 Volt er. Den snuses tross alt kun av mennesker med trygd og minstepensjon.

Når jeg omsider ankommer Old Irish har Nissen for lengst blitt lagt i bakken av dørvaktene. Jeg sørger allikevel for å gi ham et solid spark i pungen på vei ut for å gjøre det klart at han ikke kommer unna med dette neste gang. Plutselig ringer mobilen. Det er mine gode venner Thorbjørn Jagland og Mona Juul. Som en topptrent journalist i særklasse er jeg et selvsagt valg som sjefskonsulent for deres kamp for rettferdighet i Epstein-saken.

Turen går videre til Kvarteret, hvor to journalister fra Bergen Student-TV og Studvest stiller miserable spørsmål man nærmest kunne googlet seg frem til, mens en Stoff-journalist febrilsk leter etter pressepasset sitt og hevder statsministeren er homo. Jammen bra vi slipper sånt uti Sandviken.

Plutselig ringer nummer 2, som klager over at eksen dediserte OL-medaljen sin til henne. Det er ihvertfall det jeg tror hun snakker om. Ordene hennes smelter sammen i en verbalsuppe med samme konsistens som gulvet på Biblioteket en lørdag kveld. Det eneste jeg får med meg er et nøkkelord her og der. 

Jeg stopper heroisk nok en gang mannen fra komme seg inn på toget til Voss, før jeg hiver meg innom BK for en runde nattmat. De underbetalte 15-åringene bak kassa bruker for lang tid på mine 10 Crispy Chicken og ene Northugburger, så jeg tar en tilfeldig pose som bare inneholder en liten fries, og kjører tilbake til NHH. 

På vei hjem fra sentrum vurderer jeg en tur innom HVL, men jeg gidder ikke å ta meg bryet. Morgendagens Næringsliv er tross alt ikke den eneste avisen i Bergen som neglisjerer dem.

Etter et fuktig nachspiel på Sjarken forlater jeg nummer 5 i håndjern rundt strippestangen, og legger meg til å sove inne på U14. Jeg ber en stille nattabønn hvor jeg takker Teknisk Avdeling for at de beholdt det sagnomsuste grupperommet for lættis inne i Aud S. Det er godt å være hjemme igjen.