Etter 18 måneder med pandemi kunne Bent Høie brette meteren tilbake i lommen og endelig erklære samfunnet for åpnet igjen. Hva har vi lært etter halvannet år med avstand og digitale Zoom-forelesninger? 

Vi tok praten med Oliver Wahlquist, fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret, og vår nye prorektor for utdannelse ved NHH, Stig Tenold, for å høre hva de tenker om lærdommene vi kan trekke fra pandemien, hva vi tar med videre og hva vi gledelig legger bak oss. 

Vi møtes på Stig Tenold sitt kontor. Både Wahlquist og Tenold fremstår engasjert og brennende entusiastisk for intervjuets tema: lærdommer fra covid-19. 

Stig Tenold. Photo: Helge Skodvin

Prorektor for utdanning ved NHH Stig Tenold. Foto: Helge Skodvin

– Har den faglige kvaliteten falt under pandemien? 

– Hvordan måler vi faglig kvalitet? Studentene er like gode til å regne matte som før og eksamensresultatene er like gode – men med digital undervisning mister studentene andre kvaliteter ved utdannelsen, svarer prorektor for utdannelse ved NHH, Stig Tenold, kontant. 

Tenold ser spørrende mot Wahlquist på motsatt side av bordet. 

– Eksamen er et dårlig mål på den faglige kvaliteten. Eksamensform og kriterier er også betydelig endret under covid-19. Bruker man studentenes tilfredshet ser vi at studentene er mindre tilfredse, svarer Wahlquist. 

Temaet fenger åpenbart. Svarene er lange og utfyllende. Reflektert, kontant og samtidig preget av undring. Det er åpenbart at vi enda vet for lite til å si noe helt sikkert om hva vi kan lære fra pandemien. Jeg forsøker likevel. 

– Har vi sett noen positive sider ved pandemien? 

– Forelesningene er blitt betydelig bedre. I noen fag vet vi at studentene stiller flere spørsmål over Zoom enn i fysiske forelesninger. Det er bra. Men studentmiljøet, studentene og foreleserne tror jeg vi med sikkerhet kan si har lidd under pandemien, svarer Tenold og legger til: 

– Vi har krasjlandet inn i en virkelighet vi før eller siden måtte inn i. Både studentene og foreleserne har betydelig bedre digital kompetanse når de går ut av pandemien sammenlignet med det de hadde før. 

– Hvordan jobber skolen med å integrere lærdommene fra pandemien inn i en ny «vanlig» hverdag? 

– Nå handler det om å komme til en situasjon hvor vi tar med oss det beste fra tiden under pandemien og kombinerer det med det beste fra skolen slik det var før. Hvordan kan vi lykkes med det? Akkurat det er det interessante spørsmålet vi alle bør stille oss nå, svarer Tenold tydelig engasjert. 

– Kan du si noe konkret om hva det faktisk betyr? 

– Jeg håper vi kan beholde fysisk kontakt i undervisningen. Men at vi tar med oss rutinebasert undervisning fra det digitale. Fremfor å forklare pensum én gang i en fysisk forelesning, kan studentene kanskje heller se en video som sier akkurat det samme. Da kan studenten høre forklaringen så mange ganger som hun eller han ønsker. 

– Hva skjer med vanlige forelesninger da? 

– Mange forelesere føler fortsatt at fysiske forelesninger er måten man gjør jobben sin skikkelig på. Det er slik de selv hadde det som studenter og det er lange tradisjoner for å undervise på denne måten. Andre velger å gå for mer studentsentrert undervisning. Her har vi mye å lære av hverandre fremover, sier Tenold. 

Jeg retter blikket mot Wahlquist for å se hva han tenker. 

Fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret Oliver Wahlquist. Foto: NHH

– All teorilæring som er enveis og foregår på tavlen i dag kunne like godt vært digital som fysisk. Utfordringen er omsider at selve undervisningsformen er utdatert. Her kan korte videoer som forklarer det samme pensumet brukes år etter år, dekke det samme behovet og frigjøre både tid for foreleser og student som kan brukes på andre undervisningsformer som case-løsning. 

Tenold skyter inn en kommentar: 

– Nå skjer det ufattelig mye spennende på bygget. Skolen har den siste tiden fått en rekke meritterte undervisere som gjør at pedagogikk har fått en mye mer sentral plass enn tidligere. Her ser vi at studentsentrerte løsninger som «flipped classroom» er en av mange spennende løsninger de benytter seg av. 

Heller enn å bruke tiden i klasserom til formidling, går «flipped classroom» ut på at studentene får formidlingen i forkant. Tiden i klasserommet kan da fylles med læringsaktiviteter, dialog, veiledning, formative tilbakemeldinger og faglige samtaler. 

Prorektoren følger oppsummerende opp: 

– Denne utviklingen pågår og vil også fortsette fremover. Pandemien har akselerert denne utviklingen voldsomt, særlig når det gjelder å ta i bruk teknologi i læringen. 

Wahlquist supplerer: 

– Ja, det er mye bra som har skjedd. Det jeg tror vi kan bli enda flinkere til er å hjelpe de foreleserne som er lite endringsvillige til å delta i den positive endringen vi ser i mange fag. Jeg forstår at dette ikke alltid er like lett. Men dette vil føre til en enda større fremgang i det viktige arbeidet. Dette er særlig viktig nå som samfunnet åpner – vi kan ikke tillate oss å gå tilbake til slik det var før pandemien. 

Tenold er enig i at dette er nye tider: 

– Det vil være helt uaktuelt. Det vil forundre meg stort hvis det er en eneste foreleser på denne skolen som ikke har noen læringspunkter på blokken etter 18 måneder med pandemi.