Raftoprisen 2026: «Like selvfølgelig som å puste»

Før kunngjøringen på Media City Bergen spilte Raftostiftelsen et opptak av Thorolf Rafto.  Der han beskrev arbeidet for humanitet og menneskerettigheter som “like selvfølgelig som å puste”. En knapp time senere ble årets pris tildelt en gruppe mennesker som gjør nettopp det, i et land der minst 1500 menneskerettighetsforkjempere er drept siden 2016. 

Thorolf Rafto var professor i økonomisk historie ved NHH, og brukte store deler av sitt liv og virke på å fremme menneskerettigheter. Han var særlig en viktig forkjemper for regimekritikere og dissidenter i Sovjetunionen og øvrige østblokkland bak jernteppet.

Han var også norgesmester i tikamp og tjenestegjorde i Royal Air Force i Storbritannia under krigen. Etter mishandling og slag i hodet av tjekkoslovakisk politi mistet Rafto livet for sin kamp for menneskerettigheter. 

Raftostiftelsen ble opprettet etter hans død i 1986, og er en ideell organisasjon som arbeider for menneskerettigheter og demokrati. Stiftelsen deler hvert år ut Professor Thorolf Raftos minnepris for menneskerettigheter, en pris som har gått til enkeltpersoner og organisasjoner over hele verden siden 1987.

Kvikksølv, gull og væpnede grupper

Raftoprisen 2026 er tildelt The Collegiate Body of Guardians of the Atrato River, en gruppe som overvåker miljøødeleggelser, underviser berørte lokalsamfunn og stiller myndighetene til ansvar langs Atrato-elven i Colombia. Begrunnelsen lyder «For deres modige kamp mot miljøødeleggelse og for beskyttelsen av menneskerettigheter i Colombia». Prisen ble kunngjort av priskomitéleder Elina Troscenko.

Atrato-elven renner gjennom et av verdens mest artsrike områder. Rikdommen på naturressurser har tiltrukket seg væpnede grupper og organiserte kriminelle nettverk, som driver ulovlig gullutvinning, såvel som våpen- og narkotikasmugling i og ved elven. Kvikksølvet fra utvinningen forgifter vann og økosystem, og truer lokalbefolkningens rett til rent drikkevann, matsikkerhet og deres rett på liv. 

Ifølge OCHAs Humanitarian Needs and Responseplan for Colombia lever ni millioner colombianere i områder kontrollert av væpnede grupper. FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk, har omtalt Colombia som et av verdens farligste steder å være menneskerettighetsforkjemper. En rapport fra Global Witness viser at av totalt 117 drepte miljøforkjempere globalt i 2024 var 48 colombianske.

På spørsmål om hvorfor akkurat disse vant årets pris peker Troscenko på nettopp dette.

– Vi ser at økende etterspørsel etter råvarer og rekordhøye gullpriser fører til et større press på lokalsamfunn i områder med verdifulle naturressurser, sier Troscenko.

– Årets pris går til dem for å støtte dette viktige arbeidet, sette fokus på Atrato-saken og løfte frem hvordan omfattende miljøødeleggelse fører til brudd på grunnleggende menneskerettigheter som retten til vann, mat, helse og liv.

«Dette er en pris som viser at man må være bevisst på verdikjedene sine»

Daglig leder i Raftostiftelsen, Jostein Hole Kobbeltvedt, sier prisen søker seg dit den kan gjøre størst forskjell.

– Raftoprisen vil alltid gå dit den kan få mest betydning for dem som får den. Vi prøver å se de stedene andre ikke ser

I år har kampen for menneskerettigheter kostet stiftelsen en av sine egne. I mars ble Yanar Mohammed, som mottok Raftoprisen i 2016 for sitt arbeid for kvinners rettigheter i Irak, skutt og drept utenfor sitt eget hjem i Bagdad [kilde]. Hun ble 66 år. Raftostiftelsen skrev i en pressemelding at attentatet ikke bare rammet henne som person, men verdiene hun viet livet sitt til å forsvare .

– Vi ser at autoritære ledere er på fremmarsj mange steder. Samtidig svekkes oppslutningen om demokrati og menneskerettigheter i land vi tenker på som veletablerte demokratier. Det gjør det farligere for dem som står opp for menneskerettighetene 

Mye av bakgrunnen for årets pris er en kjennelse fra Colombias forfatningsdomstol i 2016 som fastslo at Atrato-elven er et eget rettssubjekt med egne rettigheter. Colombianske myndigheter er dermed pålagt å beskytte både elven og lokalbefolkningen mot ulovlig ressursutvinning. I praksis er det ikke like enkelt.

– De [væpnede gruppene] terroriserer lokalbefolkningen, hindrer dem i både å jobbe og leve ved elven, og de forfølger mange av dem som prøver å si fra.

Kobbeltvedt peker på at problemet i Colombia ikke først og fremst er et autoritært styre, men et sårbart demokrati som ikke makter å beskytte innbyggerne sine.

– I Colombias tilfelle handler det mye om myndighetenes manglende evne til å beskytte befolkningen mot disse gruppene.

The Guardians arbeider for at kjennelsen skal få praktisk betydning, og legger press på myndighetene for å få den håndhevet.

I begrunnelsen ber Raftostiftelsen ikke bare myndigheter, men også næringslivet om å ta ansvar, og etterlyser åpenhet om leverandørkjeder i alle ledd. På spørsmål om næringslivets rolle er Kobbeltvedt tydelig.

– Dette er en pris som viser at man må være bevisst på verdikjedene sine. Hvor kommer gullet fra, og hvor kommer de andre mineralene fra? Næringslivets ansvar øker når statene ikke er villige eller i stand til å beskytte menneskerettighetene.

Ulovlig gullutvinning er blant de mest lønnsomme og raskest voksende ulovlige næringene i verden, og etterspørselen etter gull og andre mineraler ventes å øke i tiårene som kommer. 

Slik velges vinneren

Vinneren av prisen velges av en priskomité, et uavhengig organ i Raftostiftelsen, som evaluerer og innstillerkandidater. Leder for priskomiteen Elina Troscenko forteller om hvordan de arbeider når de skal velge ut en kandidat til prisen. 

– Vi har nominasjonsfrist 1. februar, og hovedarbeidet i priskomiteen foregår om våren. I begynnelsen går vi mer overordnet gjennom nominasjonene og sorterer, til vi sitter igjen med en del vi går i dybden på.

Stiftelsen oppgir ikke hvor mange nominasjoner som kommer inn hvert år, men Troscenko beskriver en gradvis prosess der komiteen fordyper seg stadig mer i noen kandidater, mens andre legges bort underveis. Med mange gode kandidater kan det være vanskelig å velge én framfor en annen. 

– Det er alltid et vanskelig valg, for det er mange ulike saker i verden der modige mennesker står opp for menneskerettigheter.

I arbeidet med nominasjonsprosessen er det flere hensyn som må balanseres. Sikkerhet er alltid en del av vurderingen, forteller Troscenko

– Sikkerhetsaspektet er alltid med i betraktningen. Det finnes dessverre sammenhenger der det er vanskelig å få informasjon, og der man kan sette personer i fare bare ved å ta kontakt.

Komiteen er sammensatt av blant annet akademikere, jurister og aktivister, i tillegg til en studentrepresentant. Troscenko er glad for at studentstemmen er representert.

– Studentrepresentanten er et fullverdig medlem av priskomiteen og jobber på samme måte som alle oss andre. Det er alltid kjekt å få et nytt blikk på saker og problemstillinger.

Oppfordring til nyutdannede

Hovedformålet med Raftoprisen er å sette søkelys på menneskerettighetsbrudd og menneskerettighetsforkjempere som fortjener verdens oppmerksomhet. Dette er også grunnen til at prisen ofte går til saker som er underrapportert i internasjonale medier.

Kobbeltvedt kommer med en oppfordring til nyutdannede NHH-studenter som skal inn i konsulentbransjen, finans eller store selskaper.

– Det å kjenne til dette, ta ansvar for å lære seg det, og å engasjere seg i det, er en viktig forberedelse for arbeidslivet NHH-studenter skal inn i. Forstå hvordan virksomheten din tjener penger og hvem som påvirkes av det.

Prisen blir overrakt på Ole Bull Scene søndag 8. november klokken 18. Dagen før holdes Raftokonferansen i Universitetsaulaen, og etter utdelingen går det fakkeltog gjennom Bergen sentrum.