Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?

Regjeringen har 27. Mars sendt forslag til Stortinget om endringer i universitets- og høyskoleloven. Tidligere har det vært foreslått å fjerne blind klagesensur, men regjeringen har snudd på saken.
– Det finst gode argument både for og imot blind klagesensur, og vi har gjort grundige vurderingar av fordelar og ulemper. Studentane har ønska å vidareføre ordninga med blind klagesensur, og det har vi lytta til, seier forskings- og høgare utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Når studenter klager på en karakter i dag, får klagesensor ikke innsyn i vurderinga til førstesensor. Regjeringen har sendt på høring et forslag om å avvikle denne ordningen. Målet var en praksis som er mer i tråd med de vanlige reglene i forvaltningsloven for behandling av klagesaker, der klageinstansen får tilgang til vurderingene i saken.
I forslaget åpner også regjeringen for lavere studieavgift for internasjonale studenter. I 2023 blei det innført studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits som tar en hel grad i Norge. Etter innføringen har tallet på nye studenter fra land som må betale studieavgift gått ned rundt 80 prosent. På Norges Handelshøyskole (NHH) var nedgangen på 90%.
– Det er ganske dramatisk. Internasjonalisering gir gevinster. De internasjonale studentene spiller en viktig rolle i læringsmiljøet, sa daværende prorektor for utdanning Stig Tenold den gang til K7 Bulletin.
Nedgangen har vært størst innenfor naturvitenskaplige fag, handverksfag og tekniske fag.
– Innenfor disse fagene har Norge store kompetansebehov, både i dag og i årene som kommer, melder Kunnskapsdepartementet.
– Noreg er eit lite land, og i urolege tider treng vi meir samarbeid med resten av verda. Vi skal vere attraktive for internasjonale studentar, og då må norske universitet og høgskular kunne sette konkurransedyktige prisar. No kan institusjonane sjølve tilpasse prisane og styrke rekrutteringa til fagområde der behovet er stort, seier Aasland.
Siden 2005 har studenter som blir utestengt fra studiene krav på at institusjonen dekker advokatutgifter. Nå foreslår regjeringen å sette et tak på dette beløpet. De begrunner det med at studentene har fått mye bedre rettsvern siden ordningen ble innført.
– Studentane si rettstryggleik skal takast vare på, og dei skal framleis få advokathjelp i alle instansar, men ordninga må bli meir treffsikker og kostnadseffektiv. Dagens ordning er for dyr, og det blir ført ein del saker for retten som ikkje nødvendigvis er i studentane si interesse, seier Aasland.
Om de blir vedtatt av Stortinget, vil alle tre forslag tre i kraft fra 1. august 2026.