Sentralbanksjefen: – Vi må forberede oss på mer uro i økonomien

For første gang ble talen holdt utenfor hovedstaden, og det gjorde kvelden til et lite historisk øyeblikk – og et arrangement Bulle selvfølgelig ikke kunne gå glipp av. Skulle du, mot formodning, ha gjort det, venter det heldigvis spennende lesing under.

Sentralbankssjefen innledet det som minnet om en gjesteforelesning i makroøkonomi med å etablere bakteppet for dagens tale: pandemien, Russlands invasjon av Ukraina og uforutsigbar handel som førte til den høye prisveksten vi vitnet i 2022. Hun beveget seg så videre til foredragets hovedtema ved å understreke skillet mellom fysiske risikoer - som ekstremvær som skader avlinger og infrastruktur - og omstillingsrisikoer, som krever massive, men usikre investeringer og vil øke prisen på utslipp fremover. 

Diskusjonen om klimarisiko brakte oss til hvordan Norges Banks oppgave med å sikre prisstabilitet vil være mer utfordrende i fremtiden, med bakgrunn i at klimarelaterte hendelser oftere vil være kilder til tilbuds- og etterspørselsforstyrrelser i økonomien med påfølgende svingninger i konsumprisene og risiko for at inflasjonsforventninger stiger og prisveksten kan bite seg fast. 

Wolden Bache konkluderte med at Norges Banks viktigste bidrag til omstillingen er å oppnå lav og stabil inflasjon. Dette vil redusere usikkerheten for de nødvendige langsiktige investeringene i omstillingen. Som sentralbanksjefer flest overlot hun ansvaret for de mer inngripende virkemidlene - som prising av utslipp - til politiske myndigheter. 

Etter at applausen hadde lagt seg i Aulaen på NHH, ble salen gradvis tømt for studenter. Utenfor scenen ble sentralbanksjef Ida Wolden Bache stående omgitt av nysgjerrige økonomistudenter, journalister og forelesere som ville fortsette samtalen. 

– Vi må være forberedt på flere situasjoner der hensyn trekker i ulike retninger, sier hun, og justerer litt på den mørkeblå jakken før hun fortsetter.

Bache forklarer at klimaendringer, geopolitiske spenninger, endringer i verdenshandelen og den raske utviklingen innen kunstig intelligens samlet vil gjøre økonomien mer uforutsigbar.

– Det er mange faktorer som trekker i ulike retninger, sier hun. – Og for en liten og åpen økonomi som vår, betyr det at pengepolitikken blir mer krevende.

– Hva legger Norges Bank i begrepet «langsiktig nøytral rente», og hvorfor var banken skeptisk til å snakke om dette under pandemien?

– Når vi lager prognoser for økonomien og setter styringsrenten, må vi ha en idé om hva som er den nøytrale renten, altså rentenivået vi venter oss når økonomien er i balanse noen år frem i tid. Den påvirkes av en rekke strukturelle forhold som styrer sparing og investeringer, både i Norge og globalt.

Hun forteller at anslaget var svært lavt før pandemien, men at banken de siste årene har justert det noe opp igjen.

 – Nå anslår vi at den langsiktige styringsrenten ligger et sted mellom 2,25 og 3,5 prosent, sier hun, og smiler svakt, det er jo et ganske bredt intervall, og det sier litt om hvor stor usikkerhet det er rundt dette, legger hun til.

– Du har tidligere sagt at nordmenn har god forsikringsdekning mot klimarisiko. Samtidig har norske husholdninger høy gjeld og mye av formuen bundet i bolig. Er ikke det en risiko i seg selv?

– Den høye gjelden i norske husholdninger er en kilde til sårbarhet i det finansielle systemet, sier hun. Den gjør folk mer utsatt for økte kostnader, enten det skyldes høyere renter, værrelaterte hendelser eller andre forhold.

Hun understreker likevel at risikoen for store tap som følge av klimaendringer ikke nødvendigvis er større i Norge enn i andre land.

– Selv om flere norske boliger kan ligge i områder som rammes av mer ekstremvær, tror jeg ikke nødvendigvis at risikoen for store tap er høyere her enn i mange andre land, gitt infrastrukturen og bygningsmassen vi har. Bankene må også ta høyde for at virksomheter med store utslipp vil møte økende kostnader for å omstille seg.

– Mange peker på at verdensøkonomien går mot mer ustabilitet. Hva tror du selv?

– Klimaendringene vil trolig føre til større svingninger i priser og produksjon, sier hun. Men det er også mange andre forhold som spiller inn: sikkerhetspolitikk, handel, teknologi og geografi. Alt dette påvirker verdensøkonomien på måter som er vanskelige å forutsi.