Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Mens Ola og Kari klikker på slankeartikler på Dagbladet+, leser hele verdens finanselite Wigglesworths artikler. I FT Alphaville skriver han med glimt i øyet, stålkontroll på finans, men uten å ha studert så mye som en eneste Fama French eller DCF modell.
– Det spennende med journalistikk er at du kan bli betalt for å lære.
Robin Wigglesworth er muligens Norges mest innflytelsesrike eksport du trolig aldri har hørt om.
Med bachelor i journalistikk og en master i statsvitenskap med fokus på Midtøsten, var det lite som pekte mot at Wigglesworth skulle bli en av verdens mest leste finansjournalister.
Men en tilfeldig jobbsøknad gjorde at Wigglesworth pakket kofferten og startet karrieren som finansjournalist i Dubai.
– Jeg kunne ikke en dritt om finans. Men dagen etter at jeg landet i Dubai, intervjuet jeg en lokal sjeik om islamsk finans og forsikring. Det var skummelt, men også dritspennende!
Nå skriver han artiklene sjefene i Goldman Sachs, JP Morgan og resten av finanseliten leser, på en lettfattelig måte selv en middelmådig NHH-student forstår. For Wigglesworth handler det ikke om å briljere med kompliserte begreper, men å gjøre den innflytelsesrike finansverden mer forståelig.
–Jeg føler du ikke kan forstå verden i dag hvis du ikke kan litt om finans og økonomi
Idag er Wigglesworth sjef for FT Alphaville, Financial Times egne blogg som ble startet som et eksperiment i 2006 og nå står som en av hjørnesteinene i den verdensledenende finansavisen.
– Vi begynte å skrive om hedgefond og private equity, men da finanskrisen kom, ble det mindre å skrive om. Da gravde vi oss heller ned i nerdete temaer som hva en CDO faktisk er.
Og dette viste seg å være et sjakktrekk.
Han forteller om måten Alphaville systematiske ansatte unge, uredde smartinger og ga dem friheten til å skrive om det de interesserte seg for. Det har resultert i Alphavilles særegne kombinasjon av komplekse temaer på et forståelig språk, fortalt med humor og snert.
– Hvis vi skal få barn til å ta medisin, er det lettest å gjøre det med sjokoladebit. Poenget er ikke sjokoladen. Poenget er medisinen. Og for oss er poenget smart journalistikk.
Wigglesworth har gjennom sin lange karriere rukket å treffe de fleste kjente innen internasjonal finans. Fra Jamie Dimon og David Solomon til Michael Lewis, men finanstoppene er ikke like tilgjengelige som før.
–Før kunne du ringe Jamie Dimon direkte. Nå må du gjennom fem lag med PR.
I møte med verdens mektigste finansfolk trekker han fram et gammel Goldman Sachs slagord som en god rettesnor:
Viktige folk liker å snakke med andre viktige folk.
–Du skal ikke bli blasert, men du skal heller ikke være sånn «Å, herregud, tusen takk for at du snakka om meg!»
Folk liker som regel å høre om helter og skurker, men Wigglesworth peker på at sannheten som regel er noe midt i mellom. Det er det som gjør dem interessante.
Et eksempel er Paul Singer.
–Folk er genuint redde for Paul Singer. Hvis Elliott Management dukker opp i aksjeregisteret ditt, da er du pissredd. Så mange ser på ham som en drittsekktype.
Han forteller entusiastisk om mannen som saksøkte Argentina til «helvete» i flere tiår og anses i bransjen for å både være blodtørst og ha lite interesse for hva andre skulle mene om ham.
–Han er hardcore ja, men han er mer kompleks enn man skulle tro. Han har blant annet vært en av de største donorene til skeive rettigheter i USA. Han er egentlig ganske liten og morsom - langt mindre skummel enn ryktet skulle tilsi!
Wigglesworth har en sans for gode historier og har skrevet boka Trillions om indeksfondets revolusjon og er tydelig på sitt syn:
– Indeks eller aktivt er en dogmatisk greie for mange folk. Selv mener jeg at hvis du ikke gidder å bruke 100 timer på dette annenhver måned, så burde du bare kjøre på med passivt indeksfond med lave kostnader.
Med hans interesse for indeks er det naturlig å spørre om Norges eget indeksflaggskipp: Oljefondet med Nicolai Tangen i spissen. Wigglesworth deler ikke alltid Tangens syn, men er ikke i tvil om én ting:
– Selv om vi ikke alltid er enige, har jeg sansen for Nicolai Tangen. Noen folk har fake entusiasme - Tangen har ekte.
Når han får spørsmål om «rebrandingen» av Oljefondet under Tangens ledelse, fra en grå forvaltningsmaskin til et sexy NBIM hvor den jevne NHHer sikler for intership og egen tv-serie, er han derimot skeptisk.
–Jeg vil at oljefondet skal være kjedelig. Jeg synes det er blitt for spennende noen ganger.
Wigglesworth holder nå på med en ny bok om gjeldsmarkedets tusen års lange historie og motiveres av å skrive om tilsynelatende kjedelige temaer som egentlig er dødspennede.
–Obligasjonsmarkedet er essensielt hvis du skal forstå verdens finanssystem. Mange av de mest suksessrike investorene jobber faktisk hovedsaklig i obligasjonsmarkedet, ikke i aksjemarkedet.
Men bak renter, grafer og milliarder finnes dypt menneskelige mekanismer som gjør historiene enormt spennende.
–Folk blir fort blendet av sine egne insentiver. I finansverdenen er det mange suksessrike, smarte, hardtarbeidende mennesker. Og det er en kombinasjon som avler veldig mye arroganse.
Han avslutter med en historie som illustrerer poenget og usikkerheten bak enhver forvalter, er det bare flaks eller skyldes ting dyktighet?
–Jeg husker jeg snakket med en som var sjef for et «fund of funds». Han sa at selv når du gjør det bra eller dårlig, vet du ikke om du bare har flaks eller uflaks.
I motsetning til norske kommentarfelt, der caps lock er et godt argument og konspirasjonsteorier er valuta, er leserne til Financial Times stort sett sylskarpe. Det liker Wigglesworth.
–Jeg liker kommentarfeltet. Der finnes det folk som er både smartere og frekkere enn meg.
Og det sier kanskje alt: Robin Wigglesworth skriver for finanseliten, nerdene og de smarteste i rommet og leser kommentarene deres.
Med en utdradisjonell finanskarriere, en skarp penn som våpen og humor som formidlingkraft er Wigglesworth på jakt etter de gode historiene, og alltid på oppdrag for å forstå en evigskiftende finansverden.